– Det går godt for de fleste innvandrerne

RASISTISK: En av fire innvandrere mener at det norske samfunnet er rasistisk. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
RASISTISK: En av fire innvandrere mener at det norske samfunnet er rasistisk. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pDet går godt for de fleste ikke-vestlige innvandrerne med botid over fem år i Norge. Det viser en rapport som onsdag ble lagt fram av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
FAKTA
* Meningsmålingsinstituttet Synovate har på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) undersøkt minoritetenes egne opplevelser og synspunkter på innvandring og integrering.
* 1.011 innvandrere fra Afrika, Asia, Øst-Europa og Sør- og Mellom-Amerika i aldersgruppen 18 til 67 år og med minst fem års botid i Norge ble intervjuet.
* Et hovedfunn er at det går godt for de aller fleste.
* De som opplever seg best integrert, er også de som er mest kritisk til norsk integreringspolitikk.
* Innvandrere fra Afrika og Asia har de største utfordringene knyttet til integrering.
* Åtte av ti spurte er helt eller delvis enig i at muslimer er spesielt utsatt for etnisk diskriminering.

(Kilde: UMDi)

(©NTB)

Oslo (NTB-Geir Lillesund): Men et varsku ropes likevel: Én av fire innvandrere, uavhengig av etnisk opprinnelse, mener at Norge helt eller delvis er et rasistisk samfunn.

Synlig minoritetsbakgrunn – fra Afrika og Asia – gjør en person mer utsatt og sårbar for diskriminering i det offentlige rom og i kontakt med politiet. Ervervede kunnskaper og egenskaper virker mindre beskyttende, heter det i rapporten som er utført av Synovate.

– Her ligger det en utfordring til majoriteten, nemlig å behandle alle likt, uansett hudfarge, sier IMDi-direktør Osmund Kaldheim.

Opplevelser og synspunkter

På vegne av direktoratet intervjuet meningsmålingsinstituttet 1.011 personer i aldersgruppen 18 til 67 år fra Afrika, Asia, Øst-Europa og Sør- og Mellom-Amerika i 2007. Alle hadde bodd i Norge i mer enn fem år, og de ble spurt om opplevelser og synspunkter på innvandring og integrering.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Et hovedfunn viser altså at det går godt for de aller fleste – åtte av ti – ikke-vestlige innvandrere. Men de i intervjuutvalget som opplever seg best integrert, er også de som er mest kritisk til norsk integreringspolitikk. Det gjelder spesielt dem som har høyere utdannelse og som er i jobb, og som dermed har erfaring fra de integrasjonsutfordringene som Norge står overfor.

– Dette er en av de få rapporter der integreringen ses på fra minoritetenes perspektiv. Det finnes svært liten kunnskap om innvandrernes egne erfaringer. Rapporten er et viktig bidrag for å gi stemme til innvandrernes egne opplevelser, sier Kaldheim.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeid viktigst

Kaldheim finner det gledelig at det store flertall som deltok i undersøkelsen føler at det er fullt mulig å være seg selv og beholde sine tradisjoner.

Men selv om åtte av ti respondenter har sterk tilknytning til arbeidslivet, er det arbeidsplassen som er den viktigste arena – både for integrering og diskriminering. Fire av ti spurte har leder- eller personalansvar på sin arbeidsplass. Likevel oppgir nær halvparten av dem at de opplever å ikke ha like muligheter til arbeid og utdanning som etnisk norske. Dette går blant annet på behovet for bedre norskkunnskaper.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Muslimer synes ifølge rapporten å være en spesielt sårbar gruppe. Mange fra land der islam er den rådende religionen, har opplevd å bli diskriminert på grunn av sin utenlandske bakgrunn, i langt større grad enn dem som kommer fra andre ikke-vestlige land. Hele åtte av ti spurte er helt eller delvis enig i at muslimer er spesielt utsatt for etnisk diskriminering. (©NTB)