- Brystkreft kan forsvinne av seg selv

FOR MANGE FÅR KREFTDIAGNOSE: En norsk studie som hevder at brystkreft overdiagnostiseres, fordi kreftsvulster kan forsvinne av seg selv, vekker internasjonal oppsikt. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
FOR MANGE FÅR KREFTDIAGNOSE: En norsk studie som hevder at brystkreft overdiagnostiseres, fordi kreftsvulster kan forsvinne av seg selv, vekker internasjonal oppsikt. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pMammografi fører til at altfor mange kvinner får brystkreftdiagnose og gjennomfører behandling, ifølge norsk studie. Årsaken er at mange kreftsvulster forsvinner av seg selv, sier Per-Henrik Zahl.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om saken

Det er tidsskriftet Archive of Internal Medicine som publiserer studien, som er skrevet av Per-Henrik Zahl, Jan Mæhlen og H. Gilbert Welch.

Les hele studien her.

Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene. Undersøkelsen kan benyttes for å oppdage brystkreft som fremdeles er så lite utviklet at den ikke er merkbar for kvinnen selv.

Screening er systematiske undersøkelser for en bestemt sykdom i en befolkningsgruppe.

Gjennom mammografiscreening inviteres kvinner regelmessig til røntgenundersøkelse av brystene.

Det såkalte Mammografi- programmet er det er det offentlige tilbudet til kvinner i alderen 50-69 år om mammografi annethvert år. Målsettingen for programmet er å redusere dødeligheten av brystkreft med 30 prosent blant kvinnene som inviteres.

Den offentlige mammografiscreeningen i Norge startet i 1995/96 som et prøveprosjekt i fire fylker: Rogaland, Oslo, Hordaland og Akershus. Prøveprosjektet hadde en tidsramme på fire år.

Stortinget vedtok i 1998 at prosjektet skulle utvides til et landsdekkende program så snart personellsituasjonen tillot det. Det siste fylket startet mammografiscreening i februar 2004, og ved utgangen av 2005 hadde alle kvinner i alderen 50-69 år fått tilbud om offentlig mammografiscreening.

Kilde: Kreftregisteret

En ny norsk studie som viser at mammografiscreening fører til overdiagnostisering av brystkreft, vekker internasjonal oppsikt.

Ifølge forskerne fører overdiagnostiseringen til at mange friske kvinner får potensielt livsfarlig kreftbehandling.

De mener at forklaringen på dette er at mange av svulstene som oppdages ved mammografi, ville forsvunnet av seg selv om de ikke ble oppdaget og behandlet.

Ifølge seniorstatistiker ved Folkehelseinstituttet, Per-Henrik Zahl, som er en av forskerne bak studien, er dette årsaken til at mammografiscreening ikke reduserer dødeligheten.

- Man oppdager et stort antall små svulster som ikke ville gitt symptomer og som ville gått over av seg selv, sier han til ABC Nyheter.

- Disse kvinnene er ikke syke når de går til mammografi, men de blir fortalt at de har små svulster som kan vokse seg store og drepe dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi mener at mesteparten er overdiagnostisering og at denne overdiagnostiseringen kan forklares med fenomenet med at svulstene forsvinner av seg selv.

22 prosent flere tilfeller

Studien sammenligner to grupper kvinner i alderen 50-64 år i to påfølgende seksårsperioder.

Seniorstatistiker ved Folkehelseinstituttet, Per-Henrik Zahl, mener brystkreft overdiagnostiseres ved mammografiscreening.Seniorstatistiker ved Folkehelseinstituttet, Per-Henrik Zahl, mener brystkreft overdiagnostiseres ved mammografiscreening.

En gruppe på 109.784 kvinner ble fulgt fra 1992 til 1997. Da mammografiscreeningen ble startet opp i 1996 fikk alle tilbud om mammografi og 80 prosent deltok.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den andre gruppa på 119.472 kvinner ble fulgt fra 1996 til 2001. Alle ble tilbudt mammografi og rundt 80 prosent takket ja.

Man forventet at de to gruppene hadde omtrent samme antall tilfeller av brystkreft, som enten ble oppdaget til slutt eller underveis i studien. Men i stedet viste det seg at gruppen med kvinner som hadde regelmessige rutineundersøkelser, hadde 22 prosent flere tilfeller av kreft enn gruppen som ikke hadde regelmessige undersøkelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den beste forklaringen på dette, ifølge forskerne, er at noen av kvinnene i gruppa med færrest tilfeller av kreft ved endt periode, har hatt kreft tidligere i perioden, men at svulstene har forsvunnet av seg selv.

Møter skepsis

I en artikkel i New York Times er flere amerikanske eksperter positive til studien.

Blant dem er Robert M. Kaplan, ved University of California, som mener at dersom resultatene stemmer, kan det til syvende og sist bety at noen kvinner får muligheten til å velge at svulster som oppdages, overvåkes for å se om de utvikler seg, heller enn at de fjernes.

- Folk har aldri tidligere tenkt på brystkreft på den måten, sier han til New York Times.

Ikke alle er like positive. Robert A. Smith ved den amerikanske kreftforeningen mener at fordelen med å screene fremdeles veier tyngre enn ulempene. Men Per-Henrik Zahl er ikke enig:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg tror det muligens er motsatt. Mange av disse kvinnene som får unødvendig kreftdiagnose, blir strålebehandlet. Randomiserte studier viser at 10 prosent av dem som blir strålebehandlet, dør av stråleskader. Det tror jeg oppveier alle fordeler ved tidlig diagnostikk, sier han til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Svensk mammografiforskning bør granskes

Zahl hevder videre at mammografiscreening i hovedsak bygger på resultatene fra en svensk studie – den såkalte Two-County-studien – som viste at screening ga 30 prosent dødelighetsreduksjon av brystkreft.

Det er også 30 prosent redusert dødelighet som er målsetningen for det norske Mammografiprogrammet. (Se faktaboks over til høyre).

I 2006 skrev Zahl en artikkel i tidsskriftet The Lancet sammen med overlege Jan Mæhlen, Der hevdet de at forskerne bak Two-County-studien har fabrikert fakta for å fremstille mammografiscreening som mer effektivt enn det er.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Datagrunnlaget for denne studien holdes hemmelig av Socialstyrelsen i Sverige, noe som i seg selv gir grunn til mistanke, mener Zahl.

- Det første som bør skje nå er at man bør sette i gang en internasjonal gransking av svensk mammografiforskning, og finne ut hvor troverdig den er. Det bør kvinner kreve.

- Ingen uavhengige forskere har fått tilgang til datasettet for Two-County-studien. Dette er problematisk, særlig når det er publisert artikler som sier at det er feil i dataene og at dødsårsaker er systematisk forandret til fordel for screening.

- Slikt kan skje når de som bestemmer dødsårsaker, også vet hvem som gikk til screening.

Ifølge Zahl har Forskningsrådet i Norge bevilget 11 millioner kroner for å studere om dødeligheten i Norge synker i 30 prosent, som den ifølge den svenske studien gjør i Sverige.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Svaret finner man hos Socialstyrelsen i Sverige, sier Zahl.

- Sosialstyrelsen må offentliggjøre datasettet som ligger til grunn. Foreløpig velger jeg å tro på vår forklaring, at mammografiscreening primært avdekker små svulster som går over av seg selv.

Zahl forteller også at de har gjort samme analysen i Sverige, med samme resultat, som de nå planlegger å publisere.

Han vil likevel ikke kommentere om mammografiscreeningprogrammer bør avvikles på bakgrunn av det som kommer frem i studien.

Les også: - Alle må behandles uansett