Amerikanske og irakiske soldater sikrer området der en bombe gikk av i Bagdad tirsdag. Volden har gått ned, men spredte angrep skjer fortsatt mer eller mindre daglig i Irak. Foto: Scanpix/AP.
Trøbbel i kø for Obama
<pDen nyvalgte amerikanske presidenten har nok å ta tak i når han tas i ed 20. januar.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Natt til onsdag ble det klart at demokratenes presidentkandidat Barack Obama ville gå av med seieren i det amerikanske presidentvalget. Her er noen av utfordringene den vordende statslederen står overfor:
FINANSKRISA
USA sliter med global finanskrise, boligkrakk, og et budsjettunderskudd på 500 milliarder dollar.
Den amerikanske regjeringen spådde denne uken en sterk vekst i landets ledighet, mens enkelte analytikere spår et budsjettunderskudd på 1000 milliarder dollar i 2009.
Obama har lovet å skattelette for arbeiderklassefamilier og husstander som tjener mindre enn 75.000 dollar årlig, men tar samtidig til orde for å øke skatten for dem som tjener mer enn 250.000 dollar per år. Han sier 95 prosent av amerikanske husstander vil ha samme skattenivå, eller et lavere skattenivå.
Obama har også foreslått et fond på 50 milliarder dollar for å få fart i økonomien og redde jobben til mer enn én million amerikanere, og har stilt krav om tettere ettersyn med utlånsbedrifter.
IRAK
Irak-krigen har pågått siden 2003.
Aksjekursene steg kraftig i Japan tirsdag. Foto: Scanpix/AFP.
Iraks regjering har hatt innvendinger mot avtalen som regulerer de amerikanske soldatenes tilstedeværelse i landet fra årsskiftet. Dersom det ikke blir enighet om en ny avtale innen utgangen av året, vil de omkring 150.000 amerikanske soldatene i landet ikke ha noe mandat for sin tilstedeværelse
Obama har lovet å gjøre slutt på konflikten og starte umiddelbar tilbaketrekking. Han har uttalt at militære ledere tror amerikanske styrker kan trekkes tilbake i et tempo der en eller to brigader forlater landet hver måned. Det vil ta 16 måneder, frem til midten av 2010. En begrenset styrke skal bli værende i landet for å beskytte amerikansk personell og gjennomføre aksjoner mot opprørere, men Obama er motstander av permanente baser.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
AFGHANISTAN
Obama tar til orde for flere soldater til Afghanistan. Foto: Scanpix/AP.
2008 har vært det blodigste året med kamper siden amerikanske styrker kastet Taliban-bevegelsen fra makten i Afghanistan for sju år siden. Obama har lovet å øke antall amerikanske soldater i Afghanistan, og varslet at han vil be om flere soldater fra andre nato-allierte.
Forholdet til Pakistan, som har vært en nær alliert i «krigen mot terror» har blitt kjøligere den siste tiden, etter at Bush i sommer godkjente angrep mot ekstremister på pakistansk jord.
IRANS ATOMPROGRAM
Satellittbilder av Isafahan-anlegget i Iran. Foto: Scanpix/AP.
Iran har trosset internasjonalt press, og fortsatt sin anriking av uran. Landet sier stoffet skal brukes til brensel i forbindelse med strømproduksjon, men anriket uran kan også brukes i atomvåpen.
Obama har tatt til orde for dialog med Iran, men på lavere diplomatisk nivå i første omgang. Han har uttalt at landet utgjør en alvorlig trussel i Midt-Østen og USA, og at han vil tilby iranske myndigheter incentiver som medlemskap i Verdes handelsorganisasjon, investeringer og normaliserte diplomatiske forbindelser på sikt.
Også Nord-Koreas atomvåpen, der det pågår en sårbar forhandlingsprosess, er en alvorlig bekymring.
KLIMA
Mange frykter at krisene i verdensøkonomien vil kunne stille arbeidet for miljøet i skyggen, men Obama har en miljøpolitikk som ligger mye nærmere viktige allierte enn det president Bush har ført. Begge ønsker å kutte i klimautslippene, og det er store forventninger internasjonalt om en ny kurs fra den neste administrasjonen. Finanskrisen kan likevel stikke kjepper i hjulene for en ny global klimaavtale innen 2009.
Artikkelen fortsetter under annonsenISRAEL OG PALESTINA
Pakistanere brenner amerikanske flagg i Hyderabad 5. oktober 2008. Foto: Scanpix/AFP.
Bush var den første sittende amerikanske presidenten som tok til orde for opprettelsen av en palestinsk stat, men fredssamtalene i Midtøsten har igjen gått i vranglås etter at han bidro til å starte dem opp igjen i fjor.
Artikkelen fortsetter under annonsenObama har uttalt at USAs forpliktelser overfor Israel er et spørsmål som «ikke er gjenstand for forhandling.» Han ser for seg å isolere Hamas og Hizbollah, så lenge de militante islamske gruppene nekter å ta avstand fra terrorisme og anerkjenne Israels rett til eksistens.
Han har kritisert jødiske bosettinger i de palestinske områdene som «lite hjelpsomme for fredsprosessen», og er tilhenger av å styrke innflytelsen til moderate palestinere.
INNVANDRING
Ulovlige innvandrere hviler seg i en celle hos den amerikanske grensevakta, etter å ha blitt tatt da de tok seg inn i USA fra me
Debatten har de siste årene gått høyt om et mulig amnesti for de 12 millioner ulovlige innvandrerne som bor i USA. Obama ønsker å skjerpe grensekontrollen samtidig som man med visse forbehold legaliserer de ulovlige innvandrerne som fremdeles befinner seg i landet.
HELSE
Obama ønsker en reform av helsevesenet der alle amerikanere skal omfattes av en universell plan for helsetjenester. 47 millioner av landets 300 millioner innbyggere har ingen form for helseforsikring. Planen skal være frivillig, men forplikter foreldre til å forsikre sine barn.
RUSSLAND
Forbindelsene mellom Russland og USA er mer anstrengt enn noen gang siden den kalde krigen.
Obama har fordømt «russisk aggresjon» i Georgia, og sier presset mot russiske myndigheter for å oppnå en mer demokratisk og åpen forvaltning i Russland bør opprettholdes. Han har uttalt at han vil fremme «en strategi for hele regionen.»
Kilder: AFP, NTB, Reuters.
