Tar en strekk: Erik Solheim strekker ut i Stortinget. Han mener EU kan gjøre mye av klima-jobben internasjonalt. Foto: Scanpix
Klimatiltak- EU har tyngde, vi har klarhet
<p- EU har tyngde i klimapolitikken. Men vi har klarhet, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Veien mot København
Den første internasjonale avtalen om reduksjon av klimautslipp, Kyoto-protokollen, trådte i kraft 1. januar 2008, men utløper i 2012. Den er bindende for industrilandene. USA undertegnet ikke.
Forhandlinger om en ny avtale startet på Bali i 2007. Der vedtok man et veikart fram til et nytt klima-toppmøte i København i desember 2009. I desember er det planlagt et forberedelsesmøte i Polen.
Målet er å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader. Da må utslippene reduseres 80 prosent innen 2050. En ny avtale skal omfatte alle verdens land.
SV-minister og EU-motstander Erik Solheim mener EU kan gjøre mye av den internasjonale klimapolitikken for oss. Det var noe av budskapet hans til et klimaseminar arrangert av Europabevegelsen onsdag.
På mange sentrale områder i klimapolitikken er det EU gjør, riktig og fornuftig, og vi kan la dem gjøre jobben for oss. Men Norge må se hvor vi kan tilføre noe ekstra, sier miljø- og utviklingsministeren og slår fast:
- EU snakker med tyngde. Vi snakker med klarhet.
Her er Norges satsinger:
Hvis EU ikke hadde eksistert, burde noen oppfunnet det.Solheim lister opp fire områder Norge gjør en spesialinnsats på i den internasjonale klimapolitikken i tillegg til det EU gjør:
Hvis EU ikke hadde eksistert, burde noen oppfunnet det.
1. Bevaring av regnskog.
2. Tiltak og forskning på Arktis og Antarktis.
3. Karbonfangst og -lagring.
4. Skipsfart.
- Norge dessverre først
- Det er ikke noe annet land med 4,5 millioner innbyggere som er i nærheten av å ha sånn innflytelse på miljø- og klimapolitikk som vi har, hevder SV-statsråden.
- På karbonfangst- og lagring er sannheten dessverre at Norge har kommet lengst av alle. Det er flott for oss prestisjemessig, men vi klarer ikke å lykkes med noe sånt alene, legger han til.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVil gjøre det beste ut av det
Han ble utfordret av Europabevegelsens og miljøstiftelsen Bellonas mann Paal Frisvold:
- Har det slått deg at hvis alle land tenkte som Norge, ville vi ikke hatt et EU?
- Ja. Hvis EU ikke hadde eksistert, burde noen oppfunnet det. Et annet spørsmål er om Norge bør bli medlem. La oss heller diskutere den reelle situasjonen. På det andre området jeg har ansvar for, utviklingspolitikk, får EU til veldig lite:
- EUs påvirkning på konflikter i andre deler av verden er nærmest mikroskopisk.
- Norge er i den situasjonen at vi kan ta initiativer vi ikke kunne gjort i EU. Vi må få det beste ut av begge deler, mener Solheim.
Alt henger sammen
- Klimakrise, finanskrise og matvaresikkerhet henger sammen. Slår finanskrisen ut i mindre aktivitet, fører det umiddelbart til reduserte utslipp. Det avgjørende da blir å ikke bygge opp identisk det samme, men å dreie den kapitalistiske økonomien over mot fornybar energi, sier Solheim og legger til:
- Vi må se finanskrisen som en mulighet til å løse klimakrisen.
