Dette får ikke Jens se

ABC Nyheter/Rio de Janerio: Blant lekende barn og fruktboder vagger tungt væpnede soldater. Lokalvalget er under oppseiling i Rio de Janeiro, og hæren har rykket inn i slummen.

Dette er en del av virkeligheten statsminister Jens Stoltenberg ikke får møte når han denne uken besøker Brasil. Statsministeren skal blant annet delta ved åpningen av den norske paviljongen på oljemessen «Rio Oil and Gas» mandag, og møter Brasils president Luis Inácio Lula da Silva i landets hovedstad Brasilia tirsdag.

Parallelt med statsministerens besøk pågår forberedelsene til lokalvalget i Rio 5. oktober.

Torsdag gikk væpnede soldater inn i sju av slumområdene i byen. Favelaene er illegale bosetninger der fattigfolk har slått seg ned gjennom årtier. Til sammen settes det i disse dager inn soldater i 27 av disse områdene. Det uttalte målet er å sikre kandidatene muligheten til fritt å drive valgkamp over hele byen.

ABC Nyheter besøkte fredag området Complexo da Maré, som er et av de største favelaområdene i byen. Til sammen 2000 soldater skal settes inn her. Operasjon «Guanabara» skal etter planen pågå i tre dager, men kan bli forlenget, melder avisen O Dia. Soldatene har fått myndighet til å pågripe folk som forsøker å hindre valgkampen.

- Symbolmarkering

- De ekstra soldatene er kun en politisk symbolmarkering. I denne favelaen er det alltid utplassert en bataljon på 600 soldater. De er mange flere enn de kriminelle i området, men i praksis er det fremdeles de kriminelle gruppene og militsen som kontrollerer dette området til daglig, sier professor Jailson de Souza e Silva.

Han har bodd i favelaområder hele sitt liv, og er aktiv i organisasjonen Observatório de Favelas, som arbeider for å sikre menneskerettighetene til favelaens innbyggere. Silva er lite imponert over hærens innsats.

- Fra sekstiden om ettermiddagen vil du se ungdommer gå fritt omkring med våpen på ryggen, sier han.

- Soldatene er her i forbindelse med valget, men de skal bare bli i tre dager. Det påstås at de skal fungere som garantister for demokratiet, men den militære tilstedeværelsen har ingen praktisk betydning, mener Silva.

Forespørselen om militære styrker kom i august, etter at narkolangere og illegale militsgrupper hindret kandidater fra å drive valgkamp i deler av byen. Det ble hevdet at de kriminelle gruppene la press på folk om å stemme på visse kandidater, og journalister ble nektet å rapportere fra slumområdene.

- Et av de største problemene i Rio er de mange misoppfatningene omkring favelaene. Det hersker mange fordommer mot dem som bor her, sier professor Silva.

De illegale bosetningene vokste frem i begynnelsen av det forrige århundret, og skjøt fart fra 50-tallet.

- Det var sterk økonomisk vekst, og behov for arbeidskraft. Men det fantes ingen steder å bo for de mange nye arbeiderne byen hadde bruk for. Favelaene ble det eneste alternativet for de mange som flyttet til byene i denne perioden, sier Silva.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det bor omkring 132 000 mennesker i slumområdet Maré, som nå inntas av 2000 soldater. Foto: ABC Nyheter/Ole Peder Giæver.

En million beboere

Det bor i dag over en million mennesker i favelaene, og det er registrert mer enn 600 slumområder av denne typen innenfor byens grenser. Totalt er det 6,1 millioner innbyggere i Rio de Janeiro.

- Innbyggerne i favelaene har alltid vært sterkt diskriminert, og det blir årlig drept 35 ganger flere i disse områdene enn ellers i byen, sier Silva.

- Det er et merkelig fenomen, men staten har aldri gått inn, regulert og tatt kontroll over favelaene. De har fått seile sin egen sjø. Som alle andre sosiale rom trenger favelaene en struktur. Her er det de væpnede kriminelle gruppene som har gitt seg selv oppgaven med å skaffe denne. Statens nærvær her er kun i form av et ekstremt voldelig politi, sier han.

Ifølge en rapport menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch publiserte i april er politivold et av de største menneskerettighetsproblemene Brasil står overfor.

Guvernør Sergio Cabral, som statsminister Stoltenberg skal møte mandag, har stått for en konfrontasjonslinje som har bidratt til en sterk økning i antall drap begått av politifolk i byen, melder Reuters. I fjor økte tallet på mistenkte drept av politiet i Rio med 25 prosent, til 1330. Slike drap har skutt i været siden Cabral kom til makten i januar 2007.

FNs spesialutsending Phillip Alston kritiserte i fjor politiet i byen, og mente å ha funnet bevis for at politiet gjennomfører «rene henrettelser», skrev The Guardian etter hans besøk.

- Utfordringen i dag er å lage en sikkerhetspolitikk for byen der alle blir vurdert som medborgere, sier Silva.

Kriminelle grupper

I Maré er alle de fire store kriminelle grupperingene som regjerer favelaene representert. Dette inkluderer de borgervernsaktige militsgruppene som de siste årene har tatt kontroll over stadig flere favelaer, der også politifolk, brannmenn og lokale forretningsmenn inngår, samt de tre store narkogjengene Comando Vermelho, Amigos dos Amigos og Terceiro Comando.

- Disse gruppene har etablert ulike områder de kontrollerer, sier professoren mens han peker ut retningene de ulike gruppene holder til.

Han beskriver hvordan de kriminelle bandene har overtatt mange av statens funksjoner i slumområdene.

- Noen selger narkotika, andre selger tjenester som gass, transport og sikkerhet. De har en meget streng intern selvjustis. Det er ingen innbyggere i favelaen som blir drept av en annen innbygger. Det begås heller ikke tyveri, voldtekter, innbrudd. På mange måter er disse områdene tryggere enn andre deler av byen. Det er kun narkogjengene som har «tillatelse» til å drepe.

- De verste periodene er når disse gruppene har oppgjør seg imellom, eller når politiet aksjonerer, sier han.

Jentene til venstre i bildet var tilsynelatende uaffisert av militærets inntog. Foto: ABC Nyheter/Ole Peder Giæver.