Klimaendring kan påvirke pestutbrudd

Forskergruppen, ledet av Tamara Ben Ari i Center for Ecological and Evolutionary Synthesis ved Universitet i Oslo, mener å se en sammenheng mellom de naturlige temperatursvingningene i Stillehavet og variasjonene av antallet tilfeller av den beryktede infeksjonssykdommen.

I studiet fokuserte forskerne på de vestre delene av USA hvor det siden 1950 har vært rapportert om 430 tilfeller av pest. I snitt utgjør dette omlag syv tilfeller per år.

– Vår forskning viser at variasjonene i pestutbrudd kan forklares med lokal nedbør og temperatur. Et våtere og mildere klima om våren og sommeren fører til økte nivåer av pest i det sørvestlige USA, forteller Ben Ari til ABC Nyheter.

Mildere klima flere utbrudd

I 1983, da temperaturen i Stillehavsregionen var høyere enn normalen ble det rapportert om 40 tilfeller av pestutbrudd i USA, mot så godt som ingen på femtitallet - en periode som var kaldere enn normalen.

Klimaet i denne regionen styres særlig av temperatursvingningene i Stillehavet, kjent som Pacific Decadal Oscillation (PDO).

– Sammenhengen mellom klima og pestutbrudd kan settes inn i en større sammenheng, mener forskeren som peker på at et mildere klima gir bedre overlevelsesforhold for lopper, rotter og andre smågnagere som sprer den dødelige pestbakterien.

Mennesker kan bli angrepet av sykdommen dersom de blir bitt av smittede lopper eller om de håndterer døde dyr eller spiser infisert kjøtt som ikke har blitt behandlet riktig. Sjansen for at mennesker skal bli smittet øker dersom antallet vertsdyr har stor tetthet.

Noen tusen tilfeller årlig

Ifølge nyhetsbyrået Reuters dør det fortsatt mellom 100 og 200 mennesker av den samme pesten som tok livet av 75 millioner rundt midten av 1300-tallet.

Helseorganisasjon (WHO) rapporterer årlig om mellom 1.000 og 3.000 tilfeller av svartedauen på verdensbasis. De fleste tilfellene har de siste fem årene funnet sted i afrikanske land.

– I Norge døde omlag en tredjedel av befolkningen i årene 1349 til 1350. Men siden rundt slutten av sekstenhundretallet har pesten forsvunnet helt fra Europa. Man har prøvd å finne mange forklaringer på denne utryddelsen, og den mest sannsynlige grunnen er at hygienen har blitt mye bedre siden den gang, forteller Tamara Ben Ari.

– Fortsatt er pesten aktiv i Tanzania og på Madagaskar, men du finner den også i Kina og i USA.

I 1970 meldte Verdens Helseorganisasjon at over 20.000 mennesker hadde mistet livet som en følge av pest i tidsrommet 1958-1969 i land som Kongo, Madagaskar, Brasil, Ecuador, USA, Peru, India og Burma.

Men det eneste landet der sykdommen hadde virkelig epidemisk karakter var Vietnam med 10.000 døde i 1960-årene.

- Fikk aldri fotfeste i Norge

I Norge ble det siste tilfellet av pest registrert i 1654. Dette året var pesten tilstede både i Christiania (Oslo) i tillegg til flere steder på Østlandet. I Skandinavia var pesten siste gang representert i årene 1710 til 1712 i sør-Sverige og i København og omkringliggende områder. Den aller siste rapporten om pest var fra Malmø i 1712.

Ifølge Tamara Ben Ari har aldri pesten klart å få fotfeste i Norge, på samme måte som bakterien har «reder» andre steder. Her har den bare vært innom på vei videre.

Derfor mener hun også at eventuelle klimaforandringer ikke vil føre til noen pestoppblomstring i våre hjemlige områder.

– Global oppvarming kan imidlertid gi pestutbrudd en rekke andre steder i verden, som for eksempel i sentral-Asia, hvor man antar at klimaet vil bli fuktigere.