KrigsforbrytertiltalenGeneralen som ga ordrene

Som leder for HOS-styrkene var Kraljevic én av de mest beryktede militære lederne i regionen i 1992. HOS var tilknyttet det ultranasjonalistiske kroatiske partiet USP der Kraljevic var informasjonsjef. Partiet hadde som mål et uavhengig Kroatia som strakte seg over hele Bosnia-Hercegovina.

De uttrykte åpent sympati for det fascistiske Ustasa-partiet, som drepte titusenvis av serbere under Den andre verdenskrig.

Rekrutterte muslimer

I 1992 var det kampene mot serberne som var det viktigste for HOS. Serbiske styrker kjempet mot kroater i den viktige Neretva-dalen, den viktige transportåra mellom byene Sarajevo, Mostar og Adriaterhavet. Begge sider drev etnisk rensing og tok sivile fanger.

Kraljevic’s kamp mot serberne gjorde det også mulig å rekruttere blant Bosnias muslimske befolkning.

BERYKTET: Dretelj-leiren ble brukt til internering av serbiske krigsfanger, sommeren 1992.

Én av de som ble rekruttert var Mirsad Repak, som den gang jobbet som musiker på en vinbar i Stolac i det sør-vestlige Bosnia-Hercegovina. Nå er han tiltalt i Norges første krigsforbrytersak.

Ifølge tiltalen skal Repak ha pågrepet flere serbiske sivile, og fraktet dem til den beryktede leiren Dretelj. Der skal fangene ha blitt slått, voldtatt og sparket. Blant tiltalepunktene er fire tilfeller av krigsforbrytelser, blant annet vold, frihetsberøvelse og voldtekt.

- Bare en fotsoldat

Repak innrømmer å ha deltatt i pågripelser, men erkjenner ikke straffskyld og hevder han bare utførte ordre.

Et viktig spørsmål i retten vil være om Repak bevisst deltok i systematiske angrep mot den serbiske sivilbefolkningen i Bosnia-Hercegovina.

Selv hevder han å være en fotsoldat i en desperat forsvarskrig mot serbiske styrker.

Her kommer general Blaz Kraljevic inn, som sjef for HOS-styrkene der Repak var soldat.

Onsdag fikk Oslo tingrett framvist en video av en tale Kraljevic holdt i den kroatiske byen Metkovic i juli 1992. I talen brukte Kraljevic åpent fascistsymboler fra Den andre verdenskrig, og pratet om å slåss for et uavhengig Kroatia som inneholdt Bosnia.

Kraljevic hadde da nylig returnert fra eksil i Australia. Å uttrykke støtte til Ustasa-ideologien var strengt forbudt i det tidligere Jugoslavia, men nasjonalismen blomstret i enkelte eksilgrupper.

Støttet utenfra

Kort tid etter at han kom tilbake fra eksil i 1990, ble Kraljevic leder for HOS-styrkene i Kroatia. Det meste av styrkenes finansielle støtte ble hentet fra kontakter i utlandet.

Etter hvert ble Kraljevic kjent som en effektiv militær leder i Bosnia. Spesielt flere kampanjer mot serbiske styrker i Neretva-dalen overbeviste mange at HOS-styrkene også kjempet bosniernes kamp.

Men i Kroatias hovedstad ble Kraljevic en torn i siden på den mektige presidenten Franjo Tudjman.

Dette BBC-innslaget fra desember 1991 viser hvordan HOS-styrkene utviklet seg til en mulig trussel mot Tudjman. Artikkelen fortsetter under videovinduet.

.

Tudjman ledet det nasjonalistiske HDZ-partiet, som vant flertall i den kroatiske nasjonalforsamlingen i valget i 1990.

Snart dukket det opp flere splittelser blant de kroatiske nasjonalistene. Ekstremistene i USP-partiet hadde langt mindre oppslutning enn Tudjmans HDZ-parti. Kraljevic ble etter hvert sett på som egenrådig og direkte fiendtlig til president Tudjman.

Avtale om deling

Striden sto om Bosnias framtid. Kraljevic gikk kraftig imot en deling av Bosnia-Hercegovina, og fikk dermed også støtte fra den bosniske hæren som kjempet mot serbiske og seinere også kroatiske styrker.

På slagmarken ble de regjeringskontrollerte kroatiske forsvarstyrkene, HVO, ledet av nasjonalisten Mate Boban. Det snart klart at Bobans styrker måtte havne i konflikt med Kraljevic.

FOR BOSNIA?: Her lover Blaz Kraljevic å kjempe mot en deling av Bosnia. Kampen kostet ham livet.

I etterkant av Bosnia-krigen er det nemlig kommet fram at den kroatiske regjering gikk i ledtog med serberne om en deling av Bosnia-Hercegovina.

I apri undertegnet Mate Boban og den bosnisk-serbiske leder Radovan Karadzic en avtale som skulle sikre partene hver sin del av Bosnia-Hercegovina. De bosniske muslimene, som utgjorde 44 prosent av befolkningen, var tiltenkt en liten del av det sentrale Bosnia.

Den såkalte Graz-avtalen førte Blaz Kraljevic og HOS-styrkene inn i konflikt med Mate Boban og den kroatiske regjeringen.

Gikk for langt

Kraljevic gikk våren 1992 inn i Trnopolje. Byen lå langt inne på et område som kroatene, ifølge Graz-avtalen, hadde latt serberne kontrollere.

Kraljevic hadde gått over grensa, og dette brakte ham i direkte konflikt med Zagreb.

9. august 1992 ble Kraljevic’s eskorte angrepet av så mange som 20 væpnede menn sør for Mostar. General Kraljevic og åtte livvakter ble drept momentant.

Det er antatt at det kroatiske hemmelige politiet sto bak attentatet.

Blant livvaktene som skulle ha blitt med Kraljevic på den skjebnesvangre turen, var krigsforbrytertiltalte Mirsad Repak.

Skulle vært livvakt

Under rettsakens første dag, forklarte forsvarer Heidi Bache-Wiig om hvordan attentatet fremdeles er en traumatisk hendelse for Repak.

- Det var han som måtte identifisere General Kraljevic og åtte av hans livvakter. Bilen de satt i var gjennomhullet. Det var en ren massakre, og kroppsdeler lå strødd. Tiltalte skulle også ha vært med som livvakt. Han kom for sent. En ung gutt på 18 år ble satt inn i stedet. Han døde, sa Bache-Wiig.

Repak skal torsdag forklare seg for Oslo tingrett. Han vil da prøve å vise at han var en fotsoldat, som ble rekruttert inn i en forsvarskrig mot serberne.

HVER SIN SIDE: Forsvarer Heidi Bache-Wiig (t.h.) mener påtalemyndighetene ved Pål Lønseth (t.v.) har valgt feil mann.

Et viktig punkt vil være om Repak delte HOS-sjef Kraljevic' ekstreme ideologi, og bevisst ønsket å rense serbere fra Bosnia.

Rettsaken er berammet til åtte uker.

Kilder: BBC, dokumenter fra Den internasjonale domstolen for det tidligere Jugoslavia, professor Svein Mønneslands redegjørelse for Oslo Tingrett, 2. september 2008.