Wolf Parade - «At Mount Zoomer» (Sub Pop/Tuba)Litt skuffende

De siste årene har det formelig sprutet ut gode indiepop-plater fra Montreal. Arcade Fire og Islands har gjort det bra, og Wolf Parade markerte seg også sterkt i 2005 med sitt briljante debutalbum «Apologies to the Queen Mary». Siden da har ulveparadens Dan Boeckner (vokal, gitar) startet bandet Handsome Furs sammen med kona, og Spencer Krug (vokal, keyboards) har drevet med sitt fabelaktige, sprelske prosjekt Sunset Rubdown. Begge disse bandene ga ut solide album i fjor, og nå er Krug og Boeckner tilbake med en ny Wolf Parade-plate, «At Mount Zoomer».

Dan Boeckner har en helt spesiell syngestil som jeg har veldig sansen for. Gjennom angstfylte, halvkvalte rop formidler han tekster som stort sett ikke er direkte livsglade. «This place here is no friend of mine» synger han i førstesporet «Soldier's Grin», og skaper en litt ubehagelig stemning som preger mye av albumet. På mange måter er stemningen på dette albumet ganske lik som på Handsome Furs' nydelige, mørke «Plague Park» - det er ikke nødvendigvis tristhet eller melankoli som hersker, snarere en generell følelse av at noe er feil. Akkurat hva det er som skaper denne stemningen er vanskelig å sette fingeren på, men Boeckners småteatralske, angstfylte syngestil og de halvskeive synthene til Spencer Krug bidrar absolutt.

Det er ikke til å komme fra at Wolf Parade har en del fellestrekk med Arcade Fire rent musikalsk. Det er kanskje ikke så overraskende heller, ettersom de jo kommer fra samme by og er gode kompiser. Deler av «At Mount Zoomer» er sågar spilt inn i Petite Église, Arcade Fires eget studio utenfor Montreal. Men mens Arcade Fire smører på med fulle kor og orkestre (i hvert fall på «Neon Bible»), gjør Wolf Parade det litt enklere. Lydbildet deres vokser hovedsakelig ved at de legger til noen synther. Uten at det nødvendigvis er noe negativt.

«California Dreamer» er, som spor fem av ni, platas midtpunkt på flere måter. I min bok er dette albumets beste låt, med sitt energiske refreng og småpsykedeliske orgler. «Language City» er en annen sterk låt, med det kjempemotiverende refrenget «All this work here / just to tear it down». Men «At Mount Zoomer» handler ikke om enkeltlåter. Wolf Parade har med denne plata i høyeste grad laget et album, der helheten er viktigere enn enkeltspor. Som nevnt er det en ubehagelig stemning som gjennomsyrer hele albumet, og bandet virker veldig fokusert på «At Mount Zoomer».

At Dan, Spencer & Co. er fokuserte er vel og bra, men «At Mount Zoomer» står dessverre en del tilbake for deres forrige utgivelse, «Apologies to the Queen Mary». Det er rett og slett en del kjedeligere, og mangler den spontane dynamikken som førstealbumet bød på. Utbrudd som den herlig frenetiske «Fancy Claps» finner man ikke her. Det er synd, for det var akkurat denne spontaniteten som ga «Apologies...» det lille ekstra som gjorde den så bra, så troverdig. «At Mount Zoomer» er en solid og bra plate, for all del, men låter litt for trygt og kjent til å rive meg med. Det kan virke som om Krug og Boeckner har overlatt kreative krumspring til sideprosjektene sine framfor Wolf Parade. Jeg vil derfor heller anbefale Handsome Furs' «Plague Park» eller Sunset Rubdowns «Random Spirit Lover» framfor denne plata. Til gjengjeld anbefales de på det varmeste.