Rock’n’roll fiskeboll
KONSERT: The Hellacopters, Hovedscenen, Hovefestivalen – Tromøy, torsdag 26. juni 2008Rock’n’roll fiskeboll
The Hellacopters er i utgangspunktet et fett band, men som det likevel vanskelig å bli virkelig engasjert av.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Nicke Andersson i velkjent positur
Selv om The Hellacopters for lengst har annonsert at de gir seg så svikter de ikke sine norske fans. I kveld spilte de på Hovefestivalen foran en mer eller mindre tettpakket folkemasse på sletta foran scenen. Men i oktober er siste sjanse for å få med seg de svenske rock'n'roll-legendene i Norge når de spiller i Oslo.
The Hellacopters har muligens vært Sveriges største eksportvare på rockfronten siden de dukket opp på midten av 90-tallet. I april slapp de sitt aller siste album «Head Off», og med det setter de punktum for en blomstrende karriere som har gitt dem status som et av Skandinavias mest innflytelsesrike band innenfor sin gren.
Deres konsert på Hovefestivalen er altså en av de aller siste her i landet. The Hellacopters er utvilsomt dyktige eksponenter av rett-frem-rock med en attityde og innsikt som kun ekte rockeriddere er i stand til å levere. Likevel er det lite eller ingenting med bandets Hove-opptreden som minner om originalitet eller særpreg.
Bandets låtmateriale er ypperlig i mindre doser, men fra den store utendørsscenen ble det nesten litt for mye av det gode torsdag kveld. De fleste av låtene deres er bygget over samme lest, noe som gir en følelse av at det vi her får er beintøff rock'n'roll på evig repeat. Og det kan vel strengt tatt ikke være meningen?
Men når det er sagt, så skal ikke dette brukes mot svenskene. Dette er et band som på alle måter har tingene på stell. De leverer en ferdig pakke som de vet fungerer og som publikum tar vel imot med åpne armer og sinn. Det er heller ikke noe å utsette på bandets godt innøvde stil, med den lett rufsete og alltid like likandes Nicke Andersson i front som bandets bindeledd mellom scene og arena.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Kan sine saker, men engasjerer ikke like sterkt
En stor andel av de fremmøtte, som for første gang denne torsdagen nesten fylte arenaen, lot seg også rive med av The Hellacopters bråkjekke låter. Men selv om formelen deres fungerer til en viss grad, så gir hele pakka en uønsket følelse av overdose. Noe som i hvert fall meldte seg da de kom tilbake på scenen for å gjøre ekstranummer etter hovedsettets finale med deres kanskje mest tilgjengelige låt for allmennheten, «By The Grace Of God» fra albumet med samme navn fra 2002, som virkelig fikk publikum til å respondere.
Dette ble med andre ord ikke helt den avskjedsfesten som det kunne ha blitt.
Les mer musikk her
