The Disciplines: «Smoking Kills» (Voices Of Wonder/VME)Kurant pop
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
The Posies-veteranen Ken Stringfellow har vel for lengst fått den noe tvilsomme betegnelsen «norgesvenn». Som en slags kroningsseremoni/spiker i kista (stryk det som ikke passer) har han nå slått seg sammen med de mannlige 75prosent av Briskeby og dannet bandet The Disciplines. Bandet fikk godt med snurring på radio i fjor sommer med låta «Best Mistake», og nå er debutalbumet «Smoking Kills» i hyllene.
Det kunne gått mye, mye verre. Stringfellow er jo, med all respekt, en levning fra nittitallet, og Briskeby er, vel, Briskeby. Men The Disciplines minner faktisk ikke så mye om verken The Posies eller Briskeby. Store deler av «Smoking Kills» er langt mer rocka enn man kunne forvente ut fra guttas fortid. Det er poprock, ikke bare pop, som er sjangeren på denne plata, og den biter til tider ganske bra fra seg.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEtter å ha hørt albumet en del ganger, er jeg overrasket over The Disciplines (evt. plateselskapets) valg av singler. Førstesingelen «Best Mistake» er i mine ører en irriterende, feilarrangert og kjedelig låt, og «Oslo» låter som en uinspirert Pogo Pops-cover. Nei, da trives jeg langt bedre når Stringfellow drar fram Jack White'n i seg og lar det stå til i garasjerockerne «Yours For The Taking» og «Get It Right». Albumet begynner med et solid hat-trick bestående av disse to og den litt roligere «Wrong Lane».
Dessverre dabber det av fra og med fjerdesporet, nevnte «Best Mistake». Midtempo-låtene blir rett og slett litt for kjedelige. «Hurricane» sender tankene til BigBang, noe som egentlig er en ganske passende referanse for hele plata. The Disciplines serverer solid, gitarbasert poprock som i stor grad hviler på frontmannens sjarm. Heldigvis er Stringfellow en flink fyr, og gitarist Bjørn Bergene bruker også spillerommet han har fått godt. «Smoking Kills» byr på en del små overraskelser, og når Bergene låner gitarlyd av Queens of the Stone Age til soloen i «Like So Many Times Before», blir det bonuspoeng.
Artikkelen fortsetter under annonsenThe Disciplines kan stilmessig minne litt om The Raconteurs. Personlig syns jeg sistnevnte er et hakk mer spennende, men du skal ikke se bort fra at The Disciplines denne sommeren kan ta over for BigBang som bandet vestkantgutta tar fram når de skal spille skikkelig rock.
