Salem - fakiren fra Stockholm (Foto: Marcus Ramberg).
by:Larm: Salem Al Fakir, Sentrum scene - fredag 22 februar 2008Sexy sjarmtroll
Salem Al Fakir overbeviste et nesten fullsatt Sentrum scene.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Et nesten fullsatt Sentrum scene fikk i går en oppvisning i hvordan man kan parre lekenhet med musikalsk fingerspitzgefühl. Og apropos parre; fakiren fra Stockholm lager så sensuell og sexy musikk at jentene foran scenen følte de måtte skrike litt ekstra hver gang Salem med lyst i blikket kastet seg over den rødlakkerte tangentdingsen forrest på scenen. For at Salem elsker instrumentene sine er et ubestridelig faktum.
Salem mikser soul, jazz og pop på en utsøkt måte. Hans evne til å improvisere og leke seg musikalsk sammen med resten av bandet, som for anledningen bokstavelig talt hadde hatten på snei, er både befriende og sjarmerende.
Særlig gitaristens mange krumspring og rumpevrikkinger falt i smak hos et publikum som lot seg rive med. Man skal være en surpomp av dimensjoner om Salem og hans kompanjongers humør og tilstedeværelse ikke treffer en et eller annet sted i brystet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNår det er sagt. Med tanke på at bandet kun hadde en halv time å boltre seg på, ble det i overkant mye publikumsflørting. Selv ville jeg byttet bort et par av kaninene med noen ekstra låter.
Men bevares, Salem er et musikalsk fyrverkeri i startsfasen av en musikalsk reise som trolig ender i Nirvana. Noe særlig de to avslutningslåtene, «Good Song» og «Dream Girl» er to gode eksempler på. To låter som fikk meg til å vurdere og fyre av en romperakett eller to, men den gang ei. «Dream Girl» får meg for øvrig alltid til å tenke på Olivia Newton John. Ei jævlig sexy dame, akkurat som musikken til Salem Al Fakir.
