Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Når hele verden ser mot præriestaten Iowa torsdag 3. januar 2008, er det fordi verden nå kan begynne å danne seg en klarere mening om hvem som vil kunne overta som amerikansk president etter valget den 4. november i år. Men det er ingen som vil kunne peke ut noen president etter valget i Iowa.
Barack Obama leder meningsmålingene foran Iowa-valget. (Foto: Scanpix)
Hvorfor er valget i Iowa likevel så viktig at flere tusen pressefolk fra hele verden følger kandidatene og valget med argusøyne? Iowa er heller ikke en spesielt viktig delstat. Det er simpelthen fordi Iowa er først i en serie forhåndsvalg som må til for å få valgt en ny president.
Og helt inntil siste minutt er det spenning foran valget, fordi meningsmålingene viser at de største favorittene svekkes og andre dukker sterkere opp, både blant demokratene og republikanerne. I tillegg lurer en uavhengig kandidat i kulissene. Så her er intet avgjort.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBegge partier har sine første forhåndsvalg i Iowa torsdag, i form av det de kaller «caucus». Ordet caucus er hentet fra Algonquin-indianerne i Nord-Amerika, og beskriver hvordan indianerne samlet sine høvdinger som sammen tok beslutninger. I politisk sammenheng har ordet vært brukt siden 1800-tallet i flere stater.
I Iowa er dagens moderne høvdinger svært opptatt av at deres caucus skal være starten på den landsomfattende valgprosessen, for at Iowa skal få mest mulig oppmerksomhet, og for at de sentrale politikere skal bli satt inn i delstatens lokale problemstillinger.
Det amerikanerne er ute etter å se i Iowa, er hvilken av kandidatene som er i stand til å vinne. Amerikanere elsker vinnere, og velgere, sponsorer og andre vil så tidlig som mulig se hvem de vil kunne satse på.
Det resten av verden ser etter, er hvem som kan bli den beste leder for supermakten USA og best i stand til å lede landet i et godt og tillitsfullt samarbeid med andre land, og verdenssamfunnet representert ved FN. Etter mye uro og vanskelig samarbeid med den sittende president George W. Bush, er dette spesielt interessant.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe to hovedpartiene har hver sine prosesser for å finne fram til sine kandidater. Av de mange som meldte sin interesse i løpet av fjoråret, har ledelsen i meningsmålingene skiftet mellom senator Hillary Clinton fra New York og senator Barack Obama fra Illinois.
Demokratenes kandidat John Edwards taper prosentpoeng i valgkampen. (Foto: Scanpix)
Obama har gradvis økt sin støtte mot innspurten foran Iowa-valget og får i dag støtte fra 32 prosent av de spurte. Den tidligere favoritten Hillary Clinton, støttet av sin mann, nå bare får 25 prosent. Den tredje kandidaten, tidligere senator John Edwards, sakker akterut og ligger nå ett prosentpoeng bak Clinton.
At det i dag er en kvinne og en afroamerikaner blant de fremste kandidatene, er i seg selv et klart tegn på at noe betydningsfylt har skjedd i amerikansk politikk de senere år. Og i sjiktet under toppen i det demokratiske partiet ligger latinamerikaneren Bill Richardson, mens en av de fremste republikanske kandidatene er mormoner Mitt Romney.
Artikkelen fortsetter under annonsenMeningsmålerne mener at det velgerne legger aller mest vekt på, er hvem som kan være best i stand til å skape en reell forandring i Det hvite hus etter George W. Bush. Velgerne i det demokratiske partiet viser at de foretrekker forandring framfor erfaring når de går inn for Obama. Etter forrige meningsmåling for en måned siden har Obama gått fram fire prosentpoeng, mens Clinton og Edwards har ligget noenlunde stille.
Velgerne svarer at de tror Obama er den beste til å skape endring i amerikansk politikk, og at han også kan bidra til å opprettholde fred de neste årene. Det synes også klart at Obama trekker flest av årets førstegangsvelgere.
Mike Huckabee har høyest oppslutning av republikanernes kandidater. (Foto: EPA/Scanpix)
På den republikanske siden er overraskelsesmannen Mike Huckabee ennå øverst med oppslutning fra 32 prosent, mens den tidligere guvernøren i Massachusetts, Mitt Romney, er falt ned til 26 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe siste ukene har også tidligere senator John McCain tatt seg overraskende opp til 13 prosent, men er igjen kommet litt på defensiven. Tidligere borgermester i New York, Rudy Giuliani, var ventet å gjøre det bra i primærvalgene, men i det landlige Iowa ligger newyorkeren Guiliani bare på 5 prosent.
Den som lurer i kulissene er dagens borgermester i New York, Michael Bloomberg. Han 65 år gammel, opprinnelig demokrat, men skiftet parti til republikanerne for å bli borgermester i New York. I fjor gikk han ut av det republikanske partiet. Bloomberg er mannen bak internasjonale Bloomberg finansinformasjon, etablert 1981. Ingen uavhengig kandidat har vunnet det amerikanske presidentvalget i moderne tid, så veien fram for Bloomberg er lang og vanskelig.
Fem dager etter Iowa er det primærvalg i New Hampshire nord for Boston. Så får vi se om det blir noen sammenhengende vinnertendenser som kan kjennes igjen videre.
Artikkelen fortsetter under annonsenLangt viktigere enn både 3. og 8. januar er den store primærvalgdagen den 5. februar. Det er dagen for primærvalg i California og New York og 20 delstater til. Når tallenes tale er klare om kvelden 5. februar, kan det bli høyst interessant å se framover mot partilandsmøtene på sensommeren – og selve valget den 4. november.
