Frykter menneskelig vulkan
Frykter menneskelig vulkan
FNs spesialrådgiver Jan Egeland mener situasjonen for palestinerne er fullstendig på bristepunktet. - Situasjonen kan bli som Irak på det verste, sier han til ABC Nyheter.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
TIDSLINJE:
1947: FN generalforsamling anbefaler en deling av Palestina i en arabisk og en jødisk stat, med et «internasjonalisert» Jerusalem.
1948: Jødiske nybyggere erklærer den israelske statsdannelsen. Jordan, Egypt, Libanon, Syria og Irak invaderer landet, men blir bekjempet. Egypt tar kontroll over Gazastripen. 750 000 palestinere flykter eller utvises av jødiske styrker. De fleste flykter til Jordan, Libanon, Syria, Vestbredden og Gazastripen. Tusenvis av jøder flykter fra arabiske land til Israel og nektes hjemreise.
1950: Jordan anekterer Vestbredden.
1967: Seksdagerskrigen. Egypt, Syria og Jordan invaderer Israel. Israel okkuperer Vestbredden, Gazastripen, Øst-Jerusalem, Golan-høydene i Syria og den egyptiske Sinai-halvøya. 500 000 palestinere flykter til Egypt, Syria, Libanon og Jordan. Israel begynner å bygge jødiske bosettinger i de okkuperte områdene.
1973: Egypt og Syria angriper for å vinne tilbake områder de mistet i 1967, men mislykkes.
1982: Israel invaderer Libanon, delvis for å drive ut den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO og etablere en pro-israelsk regjering. PLO sprer seg til andre arabiske land. Israel avslutter sin strid med den libanesiske hizbollahgeriljaen først i år 2000.
1987: Den første palestinske intifada mot det økende antall israelske bosetninger på den okkuperte Vestbredden og Gazastripen.
1993: Osloprosessen. Hemmelige forhandlinger i norsk regi.
2000: Fredssamtalene tar slutt etter et mislykket toppmøte i Camp David, USA. Militante palestinere gjennomfører en serie selvmordsangrep. Israel svarer med luftangrep, drap på militante ledere og angrep i palestinske selvstyreområder.
2002: Israel gjenokkuperer Vestbredden og begynner byggingen av en 600 kilometer lang mur som skiller Vestbredden fra resten av Israel.
2003: Forsøk på å gjenopplive fredsprosessen mislykkes. Det såkalte veikartet for fred undertegnes, men følges i liten grad opp. I desember trekker Israel seg ut av Gazastripen.
2005: Israelske soldater fjerner 9000 jødiske nybyggere fra Gazastripen og Vestbredden.
2006: Palestinske parlamentsvalg ender med seier for den militante gruppen Hamas. USA og EU stempler Hamas som terrororganisasjon og fryser direkte utbetalinger til den nye palestinske regjeringen. Det kommer til sammenstøt i Gaza mellom Fatah og Hamas-tilhengere. Militante palestinere kidnapper en israelsk soldat, noe som foranlediger israelske angrep i Gaza. Flesteparten av regjeringsmedlemmene til Hamas blir pågrepet.
I juli starter Israel en luftoffensiv mot Libanon etter at Hizbollahgeriljaen tar to israelske soldater til fange og dreper åtte i et angrep på israelsk side av grensen. Minst 1200 libanesere og 157 israelere mister livet i kampene som flere.
2007: Stadige sammenstøt mellom Fatah og Hamas fortsetter. I juni slår Hamas Fatah i Gaza, og tar kontroll over området. Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas oppløser regjeringen og erklærer unntakstilstand.
(Kilde: Reuters)
1948: Jødiske nybyggere erklærer den israelske statsdannelsen. Jordan, Egypt, Libanon, Syria og Irak invaderer landet, men blir bekjempet. Egypt tar kontroll over Gazastripen. 750 000 palestinere flykter eller utvises av jødiske styrker. De fleste flykter til Jordan, Libanon, Syria, Vestbredden og Gazastripen. Tusenvis av jøder flykter fra arabiske land til Israel og nektes hjemreise.
1950: Jordan anekterer Vestbredden.
1967: Seksdagerskrigen. Egypt, Syria og Jordan invaderer Israel. Israel okkuperer Vestbredden, Gazastripen, Øst-Jerusalem, Golan-høydene i Syria og den egyptiske Sinai-halvøya. 500 000 palestinere flykter til Egypt, Syria, Libanon og Jordan. Israel begynner å bygge jødiske bosettinger i de okkuperte områdene.
1973: Egypt og Syria angriper for å vinne tilbake områder de mistet i 1967, men mislykkes.
1982: Israel invaderer Libanon, delvis for å drive ut den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO og etablere en pro-israelsk regjering. PLO sprer seg til andre arabiske land. Israel avslutter sin strid med den libanesiske hizbollahgeriljaen først i år 2000.
1987: Den første palestinske intifada mot det økende antall israelske bosetninger på den okkuperte Vestbredden og Gazastripen.
1993: Osloprosessen. Hemmelige forhandlinger i norsk regi.
2000: Fredssamtalene tar slutt etter et mislykket toppmøte i Camp David, USA. Militante palestinere gjennomfører en serie selvmordsangrep. Israel svarer med luftangrep, drap på militante ledere og angrep i palestinske selvstyreområder.
2002: Israel gjenokkuperer Vestbredden og begynner byggingen av en 600 kilometer lang mur som skiller Vestbredden fra resten av Israel.
2003: Forsøk på å gjenopplive fredsprosessen mislykkes. Det såkalte veikartet for fred undertegnes, men følges i liten grad opp. I desember trekker Israel seg ut av Gazastripen.
2005: Israelske soldater fjerner 9000 jødiske nybyggere fra Gazastripen og Vestbredden.
2006: Palestinske parlamentsvalg ender med seier for den militante gruppen Hamas. USA og EU stempler Hamas som terrororganisasjon og fryser direkte utbetalinger til den nye palestinske regjeringen. Det kommer til sammenstøt i Gaza mellom Fatah og Hamas-tilhengere. Militante palestinere kidnapper en israelsk soldat, noe som foranlediger israelske angrep i Gaza. Flesteparten av regjeringsmedlemmene til Hamas blir pågrepet.
I juli starter Israel en luftoffensiv mot Libanon etter at Hizbollahgeriljaen tar to israelske soldater til fange og dreper åtte i et angrep på israelsk side av grensen. Minst 1200 libanesere og 157 israelere mister livet i kampene som flere.
2007: Stadige sammenstøt mellom Fatah og Hamas fortsetter. I juni slår Hamas Fatah i Gaza, og tar kontroll over området. Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas oppløser regjeringen og erklærer unntakstilstand.
(Kilde: Reuters)
En slektning av den militante Hamas-aktivisten Mohammed al-Najar gråter i hans begravelse på Gazastripen tirsdag.
Tidligere nødhjelpskoordinator i FN Jan Egeland
Det nygifte paret Khadija Salman Barhom og Bilal Barhom ventet lørdag på den palestinske siden av Rafah-grensen til Egypt på å få lov å treffe mannens foreldre på den andre siden.
En palestinsk lege snakker med israelske soldater ved grensa for å avtale fjerningen av likene til to militante palestinere som ble drept da de forsøkte å ta seg inn i Israel fra de nordlige delene av Gaza.
- Man kan kalle de palestinske områdene en tidsinnstilt bombe, en menneskelig vulkan som nå bygger seg opp. Det er et voldsomt uforløst raseri. Får man ikke en politisk løsning blir det et vulkanutbrudd som vil være ødeleggende for hele regionen, sier Jan Egeland til ABC Nyheter.
Egeland er direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt og spesialrådgiver for FNs generalsekretær. Søndag og mandag besøkte han Jordan, der han var hovedtaler på FNs årlige hjelpekonferanse for palestinerne.
Flyktninger
Den uavklarte situasjonen for de mange palestinske flyktningene er et av de mest sentrale stridsspørsmålene mellom israelske og palestinske myndigheter. Flyktningekrisen er den som har vart lengst i verden i dag, ifølge Reuters.
- Det er fire og en halv million palestinske flyktninger alt i alt. Av dem er det to millioner bare på Vestbredden og Gaza. De er mer rasende enn noen sinne. Palestinerne føler at verden har glemt dem, og at de går gjennom en daglig ydmykelse av enorme dimensjoner, sier Egeland.
Les også: - Folk dør på grensa
Hamas
Maktkampen mellom de palestinske fraksjonene Fatah og Hamas har ført til etableringen av to konkurrerende regjeringer i Gaza og på Vestbredden. Den militante gruppen Hamas, som vant det palestinske parlamentsvalget i 2006 og har Israels ødeleggelse som erklært mål, har siden interne stridigheter i sommer kontrollert Gazastripen. Gaza har blitt stadig mer isolert etter Hamas' maktovertakelse, og bistandsorganisasjoner advarer om en nært forestående humanitær krise.
- Hjelpearbeiderne på bakken tegnet et meget dystert bilde av fremtidsutsiktene for de palestinske områdene. Nå er ikke bare Gaza stengt av som et bur, men det er også planer om enda hardere forsegling av Vestbredden bak den nye muren, sier Egeland.
- Ydmyket
Livet for vanlige palestinere har blitt stadig verre de siste årene. Omkring 1,7 millioner flyktninger bor på Vestbredden og Gazastripen, mange av dem i overfylte flyktningleire. Bevegelsene deres blir begrenset av et system med kontrollposter og avsperringer som gjør det vanskelig å nå arbeidsplasser, markeder og tjenester i Israel og på Vestbredden.
- Veldig få er klare over hvordan palestinerne føler at de blir ydmyket hver eneste dag, og hvor lite de har å tape på å gå fra moderasjon til ekstremisme og vold. Man har fratatt palestinerne håpet, og dermed vil det bli enda mer konflikt, sier Egeland.
- Det er ille nå, men det kan bli uendelig mye verre hvis alle de som kan gjøre terrorhandlinger og vold begynner å gjøre det. Det er et lite mindretall av palestinerne som per i dag aktivt støtter terrororganisasjonene. De aller fleste har valgt å håpe på at man gjennom fredelige midler kan oppnå en bedre situasjon. Men dersom folk virkelig begynner å slutte seg til disse organisasjonene kan man få en situasjon som da Irak var på det verste.
Toppmøte
Egeland mener det er av avgjørende betydning å få i gang igjen en politisk prosess.
Amerikanske myndigheter har invitert til toppmøte for partene i regionen.
Les også: Støre til Bush-toppmøte
- Det var en ulykke at amerikanerne abdiserte fredsarbeidet i Midtøsten i flere år til fordel for sine kriger i Irak og Afghanistan, og det er derfor veldig viktig at USA igjen fokuserer på dette. Det er ingen andre som kan presse igjennom en fornyet fredsprosess. Kun USA kan presse gjennom en slik prosess, sier Egeland.
