Vibeke Saugestad: «The World Famous Hat Trick» (Sprettball/ Bonnier Amigo)Forelsket i pop’en
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det høres ut som den litt abdiserte rockedronningen fra Moss, som en gang frontet Weld, Thelyblast og Thinkerbell (med Jørn Christensen), har hørt mer på norske The Margarets og Number Seven Deli, iblandet litt poppønkete Blondie og Joan Jett, enn Velvet Underground og garasjerocken hun tidligere brukte tid og krefter på. Du blir rett og slett i godt humør av nye Vibeke enten du vil eller ikke!
Det er absolutt riffvennlig musikk det her også, men Vibeke Saugestads tredje soloplate er vel så mye god popfølelse som rockefot. Det høres mer ut som hun har gått tilbake til det hun likte med Weld, og så tilsatt en lykkepille eller to av eksplosiv gitarpop. At powerpop-meister Kyrre Fritzner har sittet tålmodig i produsentstolen over lengre tid enn det som er vanlig for en plateinnspilling, understreker kvaliteten i det du får høre.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLitt for rocka for Bjørn og Benny i Abba kanskje, men jeg tror de ville likt «The World Famous Hat Trick». Den har litt av det jeg har savnet med sommeren i år. Masse følelser av sol og energi og den litt frigjorte og flørtende gleden som ligger i powerpop som angriper med gitarer i angrepsrekka og glimt i øyet. Plata er også preget av det litt mer hjemmesnekrede enn tidligere mer snedig urbane og tungt rockende produksjoner. Det gjør Vibeke Saugestad virkelig godt. Jeg tror kort og godt denne rockete popproduksjonen har gitt henne overskuddet og lysten tilbake.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNå skal det helles litt kaldt vann i blodet, da. Det er ingen «this years album» vi snakker om. Triksene Vibeke Saugestad og Kyrre Fritzner finsliper på «The World Famous Hat Trick» er velkjente og har fått flere generasjon til å danse som Debbie Harry på de britiske klubbene sent på 70-tallet.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen for å få denne popformelen til å fungere må du virkelig ha lysten og pirringen ved å gjøre musikk så ut i fingerspissene at du føler det i musikken. Det er det Vibeke får til med dette albumet. Så gnistrende av lyst og overskudd at hun ville gjort selv et dårlig filmmanus til en bra filmopplevelse. La oss begrave alle de forferdelige gjenutgivelsene med The Kids og «Forelska i lærer'n». Nå er Vibeke Saugestad forelska i pop'en, og det synes jeg hun kler veldig godt.
