Stridselgen - del 2

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jakten på sannheten om den svenske stridselgen fortsetter. Vi har lært at svenskene på 1700-tallet eksperimenterte med å bytte ut hest med elg i kavaleriet. Spørsmålet mange nå stiller seg er om Sveri

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

 Klikk på bildet for å lese brevet fra Försvarsministeren i sin helhet. Klikk på bildet for å lese brevet fra Försvarsministeren i sin helhet.

Forrige del avsluttet med at jeg sendte en henvendelse til Sveriges Försvarsminister, Björn von Sydow.

Jeg gjorde han oppmerksom på at jeg kjenner til historien om stridselgene og fortalte også at det var på sin plass å kreve svar på følgende direkte spørsmål:

- Har dere fortsatt elghærer som bare venter på klarsignal for å angripe?

Försvarsministeren svarer
Etter at spørsmålet var reist, fikk jeg et hyggelig, men formelt, svar fra den svenske Försvarsministeren. Han takket for henvendelsen og syntes det var «trevligt med människor som är engagerade i försvaret och som i ditt fall dess historia».

Han bekreftet at jeg nevnte «exempel på hur olika resurser har använts för att utveckla försvaret». Men på spørsmål om Sverige fortsatt har en elghær, ble jeg bare sendt videre. «Ta kontakt med Försvarshögskolan», var den korte oppfordingen jeg fikk.

Unnvikende
Som sagt så gjort. Jeg rettet samme henvendelse til den militærhistoriske avdelingen ved Försvarshögskolan.

Men svaret jeg fikk derfra var heller ikke så mye å bli klok på. Nok en gang bekreftes det at det har vært eksperimentert med elg, men spørsmålet om det fortsatt eksisterer en elghær, ble svart med en trykkende, øredøvende taushet og skifte av samtaletema.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

 Klikk på bildet for å lese hele brevet fra Försvarshögskolan. Klikk på bildet for å lese hele brevet fra Försvarshögskolan.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Vad jag har hört var att man på Karl XII's tid försökte tämja älgar för att använda som riddjur vid kavalleriet».

Dette vet vi allerede. Bortsett fra at det ikke var Karl XII som var hjernen bak elg-eksperimentet, det var nemlig Karl XI. Försvarshögskolan gir ut misvisende og falsk informasjon! Dette fant jeg dessverre ut etter å ha lest en fryktelig kjedelig biografi om den svenske kongen Karl XII, en konge som gikk til angrep på Norge to ganger.

Nå er jeg pisslei Karl XII og vil ikke høre mer om ham.

Prøving og feiling
Problemet med de svenske elgene var som kjent at de sprang vekk hver gang de hørte lyden av kuler og krutt. Og det gir ingen gull og grønne skoger når det er krig og det virkelig gjelder. Men dette var tre hundre år siden og mye har skjedd både i naturen og i den militære forskningen siden den gang. Som Försvarsministeren selv sier det, «elgene var med på å utvikle forsvaret»...
Hvorfor nøytrale, Sverige?
Jeg er ikke paranoid når det gjelder den mulige elgtrusselen fra øst. Men den trykkende stillheten fra mine svenske kilder uroer meg. Alle som én vet at Sverige har vært nøytrale lenge. Svenskene har nektet å gå til krig mens alle andre har måttet kjempe og slåss. Hva har de så brukt tiden til?

Et steg nærmere svar

Et besøk på Deichmanske bibliotek hjelper meg å komme nærmere et mulig svar. Dersom svenkene bygger opp store elghærer, er det naturlig at det har hatt innvirkning på Sveriges elgbestand.

Jeg slår opp på ordet Älg i den svenske Nationalencyclopedin og biter merke i følgende stikkord:

• Sverige har världens kraftigaste älgpopulation med drygt 200 000 djur efter den årliga jakten. (Kunstig høyt tall, spør dere meg. Det burde være minst like mye elg i Canada og Finland).

• Den svenska älgstammen har ett i stort sett gott hälsoläge. På senare år har emellertid den s.k. älvsborgssjukan vållat store förluster. Den leder till avtynande och slutligen till döden. Orsaken är trots ingående undersökningar ännu inte klarlagd.

(Det forundrer meg ikke at noen elger går tapt når forskerne skal utvikle og spesialisere über-elgen...).

Artikkelen fortsetter under annonsen

• Älgstammen i landet har från 1940-talet ökat kraftigt. En synnerligen kraftig ökning kan noteras fr.o.m. 1977.


(1940-tallet ... mens resten av Europa kriget, valgte Sverige å bygge opp sin elgbestand. Legg også merke til den kraftige veksten også helt opp til vår tid!)

Gal utredning og premisser innebærer ikke nødvendigvis galt svar. Bare så det er sagt. Og det begynner å bli fryktelig mange indisier nå. Skal vi være enige om det, folkens?

Fredag: Den norske forsvarsministeren uttaler seg.