Slipp Jimmy fri
Få norske filmer har det vært knyttet så store forventninger til som Christopher Nielsens skitne animasjonseventyr «Slipp Jimmy fri».
I flere år har vi hørt om enorme budsjetter (100 millioner kroner), lang produksjonstid og stjerner som skal dubbe den engelske versjonen (Woody Harrelson, Kyle MacLachlan).
Det er ikke fritt for at forventningene er skyhøye når man setter seg i kinosetet for å se en slik film. Spørsmålet er: Innfrir den? Mitt svar er dessverre: Ikke helt.
Mangler det lille ekstra
For selv om Nielsen har laget et univers som er herlig skittent, politisk ukorrekt og originalt, så mangler filmen det lille ekstra som kunne løftet den til en kultklassiker. Og det er nettopp mangelen på dette «lille ekstra» som jeg tror kommer til å forhindre «Slipp Jimmy fri» til å gjøre det stort på det internasjonale markedet. Men jeg håper selvsagt jeg tar feil, for det hadde jo vært stas å få en norsk animasjonssuksess i det store utland.
Ikke akkurat «Istid»
Som de fleste har fått med seg så er ikke «Slipp Jimmy fri» akkurat koselig underholdning for hele familien.
Historien kretser rundt den dophekta sirkuselefanten Jimmy, som har fått sydd inn en hel masse smugler-stæsj i rumpa. Dette gjør ham verdifull både for Roy Arnie (Jan Sælid), de trøtte kompisene hans og den skumle same-mafiaen (Mikkel Gaup). På toppen av det hele er både et forfyllet trøndersk jaktlag og noen hysteriske dyrevernere på jakt etter elefanten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenStyggvakkert landskap
Mesteparten av jakten foregår på vidda, og det er virkelig fantastisk hvordan Nielsen & Co. har klart å framstille det norske fjell-landskapet. De vakre fargene står i grell kontrast til de skitne typene som jogger rundt i sin endeløse søken etter elefanten.
Det skorter nemlig ikke på estetikk i «Slipp Jimmy fri». De møkkete, men merkelig vakre detaljene gir filmen en spesiell stemning som fans av Nielsens «To trøtte typer» vil kjenne igjen.
Slipp Nielsen fri
Men til tross for en del vellykkede komiske situasjoner, så skorter det dessverre på manussiden. Dialogen virker til tider oppstykket og mangler den sprø lekenheten som jeg hadde håpet på. Det kan virke som om Nielsen ikke tør å slippe seg fullstendig løs og utnytte det komiske potensialet som ligger i karakterene. Jeg ville også gjerne sett at hver og en av hovedpersonene fikk mer dybde og personlighet.
«Slipp Jimmy fri» er dedikert til Nielsens avdøde bror Joachim «Jokke» Nielsen. Jeg er sikker på at filmstudenter og andre interesserte kan få mye ut av å sammenligne skjebnen til elefanten med rockeren som døde så alt for tidlig.
Alt i alt er dette en svært interessant produksjon som bør få et stort publikum, selv om den ikke når helt opp til de skyhøye forventningene.
Les mer: