EU-land gambler på Norge

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ti EU-land som har engasjert seg i Norges kamp mot det britiske spillselskapet Ladbrokes, gir alle sin støtte til statsråd Trond Giske. Nå starter sluttkampen om det norske spillmonopolet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ti EU-land har avgitt uttalelse i forkant av onsdagens høring om det norske spillmonopolet. Alle gir sin støtte til kulturminister Trond Giskes syn på saken. Foto: Heiko Junge / SCANPIXTi EU-land har avgitt uttalelse i forkant av onsdagens høring om det norske spillmonopolet. Alle gir sin støtte til kulturminister Trond Giskes syn på saken. Foto: Heiko Junge / SCANPIX

Onsdag morgen starter siste runde i kampen om hvem som skal få lov til håndtere dagens norske spillmarked.

I 2005 utgjorde dette 47 milliarder kroner.

Uttalelser fra ti EU-land - som Neste klikk har lest - viser at disse regjeringene håper på en norsk seier på bortebane ved EFTA-domstolen i Luxemburg.

Tidligere har Lotteribransjen forsøkt å få innsyn i uttalelsene, men har blitt nektet det av Kulturdepartementet (KKD) fordi «offentliggjøring kunne skade Norges forhold til disse» landene, slik det heter i Sivilombudsmannens gjennomgang av saken fra tidligere i år.

Saken handler om at den norske stats rett til å la Norsk Tipping og Rikstoto beholde en enerett innenfor det norske spillmarkedet.

At disse to norske selskapene er best egnet til å bekjempe spillavhengighet, utfordres av verdens største spillselskap, det britiske Ladbrokes, og EFTAs overvåkningsorgan ESA.

I mer enn to år har saken - og en tvillingprosess om Norsk tippings enerett til de norske spillautomatene - versert innenfor rettssystemet.

I helgen kunne Neste klikk avsløre at Regjeringsadvokaten fryktet for at Rikstotos aggressive markedsføring i 2005, ville gi motstanderen for gode kort på hånden. Nå viser det seg at Norge kan innkassere sterk støtte fra alle EU-land som har avgitt uttalelser for domstolen.

Årsaken til at det er EFTA-domstolen som skal behandle saken, er at Oslo tingrett i sin tid ba om en uttalelse i forhold til fem konkrete spørsmål. Dette skulle avklare hvilke sider av behandlingen som eventuelt strider mot dagens regelverk innenfor EØS-området.

Onsdag starter den muntlige høringen ved EFTA-domstolen som i realiteten juridisk vil binde opp Tingretten.

I forkant av høringen har ti EU-lands regjeringer kommet med sine vurderinger. De konkrete landene som spiller på statsråd Giskes lag, er:

Belgia, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Island, Nederland, Portugal, Slovenia og Spania.

Et av de landene som går lengst i sin støtte er Belgia. De mener saken burde vært avvist av domstolen og at hevder at et statlig monopol er «den beste garantien for å kunne kontrollere effektivt hvordan og til hvem inntektene vil bli fordelt».

Frankrike gir også den norske regjeringen sin fulle støtte og mener man kunne tatt pengene inn i statsbudsjettet når de likevel går til allmenne formål.

EU-kommisjonen har også avgitt en uttalelse. Men denne støtter ikke det norske synet. Denne meget viktige instansen mener at både totalisator- og pengespilloven strider med EØS-regelverket.

Kommisjonen stiller blant annet annet spørsmålstegn ved om det å fremme hesteavl er et tvingende allment hensyn, slik den norske argumentasjonen er i forhold til Rikstoto.