Daglig trening må til for å holde hjernen i god form. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Daglig hjernetrim forebygger aldringstegn
Ny, norsk forskning viser at hjernen endrer seg fysisk av daglig, mental trening. Er hjernen din ute av form, er ferien et ypperlig utgangspunkt for å begynne treningen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om hukommelsens oppgaver
*Hukommelse er evnen til å lagre informasjon fra erfaringer og hente den fram igjen og dra nytte av den.
*Korttidshukommelsen holder på informasjon lenge nok til at vi kan definere hva det er vi nettopp har sett, luktet, hørt, følt eller smakt.
*Langtidshukommelsen skal lagre minner og andre erfaringer vi kan ha nytte av på lengre sikt. Her er det enorm kapasitet.
*Langtidshukommelsen deles inn i retrospektiv – minner og erfaringer – og prospektiv, det vi må huske at skal skje i framtiden.
*Retrospektive erindringer omfatter episodisk (minner om hendelser) og semantisk (faktabasert kunnskap) hukommelse. Mye av dette bearbeides i dypsøvn.
*I tillegg omfatter det prosedural hukommelse, som er all viten om hvordan vi utfører ting. Mye av dette er vanskelig å sette ord på, og omfatter alt fra hvordan man spiller et instrument til hvordan man spiser med kniv og gaffel.
*Informasjon fra den prospektive hukommelsen hentes ofte fram ved et stikkord, som at man ser en dato og husker at det er noens fødselsdag. En huskelapp kan minne en om at man skal i butikken. En koffert på senga minner om at man skal pakke før ferien.
*Informasjon lagret i prospektiv hukommelse bearbeides ofte i drømmer
*Personligheten vår er formet av minner og erfaringer.
*Uten minner eller evne til å hente ting fram fra hukommelsen, nullstilles personligheten på mange områder.
Fakta om hukommelse og aldring:
*Det ytre laget av hjernen er hjernebarken som består av grå substans.
*Grå substans består hovedsakelig av nervecellekropper
*Alle sanseinntrykk registreres ved nervesignaler som dør ut i brøkdelen av et sekund.
*For at vi skal kunne bearbeide informasjonen, sendes den videre og lagres i hukommelsen.
*Mellom nervecellene er det nervefibre (aksoner).
*Aksonene er omgitt av et isolerende fettbelegg kalt myelin (hvit substans).
*Jo tykkere lag myelin, jo raskere går signalene i hjernen.
*Myelin brytes ned med alderen, men utviklingen ser ut til å forsinkes ved trening.
*Lege og stipendiat Andreas Engvig ved Psykologisk institutt ved UiO har påvist at forsøkspersoner fikk fortykning i hjernebarken og styrking av underliggende nervebaner etter å ha gjennomgått et intensivt treningsprogram for hukommelsen. (©NTB)
Risiko for demens og Alzheimer henger over oss som et spøkelse som med tiden viser seg ved høylys dag for mange. Den ekle følelsen av at man ikke husker så godt lenger, kombinert med erkjennelsen av at dette gjelder for nesten alle når de blir eldre.
Lege og hjerneforsker Andreas Engvig ville finne ut om det er det mulig å påvirke aldringsendringer i hjernen ved å drive hukommelsestrening. Denne uka presenterte han doktorgraden sin i hukommelsespsykologi. Han har studert hjernen til 23 personer før og etter at de gikk gjennom et tomåneders intensivt treningsprogram for topplokket.
Les også: Slik kan du trene hjernen i sommerferien
– Den aldrende hjernen ser ut til å være et mer livsstilspåvirkelig organ enn vi trodde før. Daglig mental hukommelsestrening har en målbar fysisk effekt på hjernen, og det er gode nyheter for dem som ønsker å gjøre noe med hjernens helse, noe jeg tror særlig mange middelaldrende og godt voksne er opptatt av, sier Engvig til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Alzheimer kan true verdensøkonomien
Tenk så det knaker
Engvigs forsøkspersoner gjorde det bedre på hukommelsestester etter månedene med trening. Dess større forbedring, dess større fysiske endringer i enkelte områder av hjernen, nesten slik en muskel blir synlig større ved trening.
– Hjernetrimmen har en effekt på tykkelsen av hjernebarken. Kvaliteten på nervebanene ser også ut til å bli sterkere, i hvert fall på kort sikt, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPrøv deg på oppgaver fra ABC-Nyheters hjernetrim-kategori.
Men -han advarer folk mot å tro at det bare er å løse kryssord og sudoku i et par måneder, så er alderdommen unngått:
– For hjernen gjelder samme regel som for kroppen: Det finnes ingen magisk pille om du ønsker å holde deg i form.
Skal formen opprettholdes må det trenes jevnt og regelmessig. Det skal være så pass utfordrende at det knaker litt i hodet. Du må daglig utfordre hjernen. Det innebærer en betydelig egeninnsats. Ferien er et bra tidspunkt å begynne.
Artikkelen fortsetter under annonsenSe også: Her kan du trene hjernemusklene
Hvor er buksa mi
Hvor la jeg nøklene? Hva var det jeg gikk ned i kjelleren for å hente nå? Det ansiktet er kjent, hvor har jeg henne fra? Mange mener hukommelsen er i ferd med å svikte dem, men Engvig har både trøst og tips:
– Særlig fra 50-60-årsalder opplever mange en følelse av dårligere hukommelse. For de fleste av dem som testes viser det seg at det faktisk står bra til med hukommelsen. Ofte er det manglende oppmerksomhet og stor grad av multitasking – delt oppmerksomhet – som er årsaken til at folk ikke får med seg ting og derfor ikke husker dem etterpå.
Les også: Umulig å løse?
Prioritering
Å huske noe er en tretrinnsprosess, der man kan forbedre alle ledd. Første trinn er innkoding, andre trinn er å lagre informasjonen og tredje trinn er gjenhenting, når du trenger det du har lagret i hukommelsen. Engvig anbefaler å forbedre innkodingen ved å prioritere det du vil ha med deg, ikke fordele oppmerksomheten din på mange ting på en gang.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Oppmerksomheten er en begrenset ressurs og fordeles på inntrykkene i omgivelsene, forklarer Engvig.
Les også: Trening gir høyere IQ
Alt som skriker etter oppmerksomhet uten å være viktig kan begrenses: Legg vekk mobiltelefon og nettbrett, skru av TV-en og be unger og andre vente på tur om nødvendig.
For lagring og gjenhenting av informasjon finnes det flere teknikker for å forbedre prosessen. Mye handler om visualisering og assosiasjoner.
Les også: Slik virker du intelligent
Engvig innrømmer for øvrig at han selv til stadighet glemmer navn.
– Husk at andre også kan glemme, det kan jo være en idé å tørre å være ydmyk og si «beklager jeg husker ikke hva du heter».
