Du kan plassere pengene du sparer i IPS i bank, aksjefond og andre fond. Et sentralt spørsmål blir da om det lønner seg å investere direkte i bank/fond eller gå via IPS-ordningen.

Les mer om reglene for IPS her.

Siden det er eksakt de samme fondene er det bare skatteforskjellene og eventuelt ulike kjøps- og salgskostnader som utgjør forskjellene i avkastningen. Lønnsomheten vil variere avhengig av tidshorisont, marginalskatt og forvaltningskostnader.

Passer best for noen
IPS passer aller best for den gruppen som betaler full formuesskatt, og får 23,7 % eller 31,0 % skatt på pensjonsutbetalingene. Da vil avkastningen etter skatt være klart høyere på fondssparing innenfor IPS enn utenfor.

IPS kan også gi god avkastning for personer som får en marginalskatt på 40 % til 43 % på utbetalingene. Men dette krever en lengre tidshorisont på sparingen.

Aller best avkastning vil de som kan få pensjonen utbetalt skattefritt. I praksis er det svært få som vil havne i denne gruppen. De er svært få som er enslige med forventning om så lav pensjon og som har råd til å sette av til langsiktig sparing. Dessuten kan de fort havne på 40,7 % i skattprosent.

Må kreve høyere avkastning
Siden pengene bindes i en langt større grad i IPS enn ved ordinær fondssparing må man ha en klart høyere avkastning for å gå inn på denne spareformen. Risikoen er også større fordi man ikke kan omdisponere hvis skattereglene endres. Hvor stor meravkastning man skal ha er det ingen eksakt grense på. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Vurdér hvert enkelt år for seg
Ved sparing i IPS er det riktigst å se på lønnsomheten av hvert enkelt års sparebeløp. Lønnsomheten endrer seg avhengig av tidshorisonten.

Ved å se på en hel innbetalingsrekke, kan ulønnsom sparing på slutten bli skjult av at lønnsomheten totalt sett er god.

Skatteposisjon blir lettere nærmere pensjonsalder

Når det begynner å nærme seg pensjonsalderen er det lettere å spå om hvilken pensjon man vil motta. Jo nærmere du kommer, jo lettere er det å vite om man havner på 31 % i skatteprosent på utbetalingen eller høyere.

Ser man at man kommer opp i toppskattnivå kan innbetalingene til IPS stoppes. Denne vurdering kan for eksempel gjøre fortløpende i de siste ti årene før pensjonsutbetalingene skal starte.

Ektefeller
For ektefeller er det fornuftig å spare i IPS på den som har lavest inntekt, gitt at de ikke er i skattebegrensningsområdet. Dette valget har betydning hvis den ene er i toppskattnivå, og den andre er under dette nivået. Eller hvis den ene får 31 % i marginalskatt og den andre 23,7 % marginalskatt. Hvis begge er i 31 %-området, blir avkastningen lik.

Relativt til annen sparing
Selv om avkastningen øker med oppsparingsperioden er det ikke dermed sagt at det lønner seg. Du må også se på hvilken relativ avkastning spareren har. Har denne spareren et usikret lån med 15 % rente sier det seg selv at det er mer lønnsomt å betale ned dette først. I de fleste tilfellene bør spareren i hvert fall ikke ha mer lån enn at det går innenfor 60 % av markedsverdi - da har han normalt bankens beste rentebetingelser.

For at det skal være lønnsomt å spare via IPS i bank/pengemarkedsfond kan ikke spareren ha «normal» gjeld i det hele tatt. Lånekostnaden etter skatt vil være høyere enn avkastning etter skatt via IPS.

Skal ikke trenge pengene
Et annet krav spareren bør ha er at han vet at han ikke trenger disse pengene før ved pensjonsalderen. Siden pengene bindes opp må likviditeten til spareren være god.