Ekstrem sportsbil for deg som vil synes og høres

Katapult. Mitraljøse. Berg og dalbane. Glede. Sentrifuge. Torden. Respekt. Dette er bare noen av ordene som beskriver Mercedes-AMG GT R, inspirert av løpsbilen GT3. Selv om vi ennå ikke har kjørt bilen på bane elle fått testet den til fulle, er vi begeistret, skremt, lykkelige og imponerte over AMGs seneste sprell.

Når du kjører bilen aktivt utsettes alle kroppens sanser for påkjenninger den sliter med å både gjenkjenne og takle, og du skjønner raskt at dette ikke er for amatører. Omgivelsene kan heller ikke unngå å merke dens tilstedeværelse gjennom audiovisuelle inntrykk de vanligvis kun ser på kino, enten det er surrealistiske akselerasjoner, blårøyk, kontrollerte sladder eller lyder som får første rad på en Rolling Stones-konsert til å fremstå som
stille.

Finne meg sjæl

Sportsbildivisjonen hos Mercedes-Benz har brukt lang tid på å finne seg sjæl gjennom modeller som SL, SLR-McLaren og SLS, før AMG GT ble lansert i 2015. Flere versjoner, både med og uten tak har dukket opp, men den nye topp-modellen GT R definerer hva en brutal
sportsbil er.

Noen design- og andre elementer er hentet fra banebilen GT3, som vertikale slisser i grillen, fast hekkspoiler, store luftinntak og diffusorene både foran og bak. Den kan se i overkant voldsom ut og ikke alle liker den store grillen eller hekkspoileren, men med tanke på at ingeniørene har stilt designerne visse krav kan vi leve med det.

Motoren er imidlertid ikke den selvpustende 6,2-liters V8-motoren fra banebilen, men en 4-liters V8 med turbo som gir enda bedre ytelser. Det kan vi også leve med.

Les også: Audi R8 - fantastisk på vei og bane!

Deilige materialer

Ombord i bilen sitter både sjåfør og passasjer lavt og dypt i deilige og harde AMG Performance-sportsseter med god støtte både for lår, hofter og skuldre.

Det tykke og profilerte sportsrattet i alcantara med flat underkant sitter som støpt i hendene og justeringsmulighetene gjør at de fleste bør finne seg en perfekt kjørestilling.

Instrumentklokkene er klassiske og lettleste, om enn litt kjedelige. Skjermen på toppen av midtkonsollen ser litt malplassert ut, men lufteventilene og funksjonvelgerne nedenfor ser tøffe ut, har en solid kvalitetsfølelse og er omsluttet av velformet karbon.

Karbon i øvrig listverk og avstiveren mellom fjæringsfestene, Burmester stereoanlegg, AMG spesialfelger og sølvfargete Designio setebelter er med på å øke både opplevelsen og prisen.

Sammen med standardutstyr som aluminiumspedaler, tak i karbonfiber, adaptive LED-lys, skinn rundt baut og det meste av komfort- og sikkerhetsutstyr er bilen komplett.

Les også: Dette er Norges råeste bruktbil

(Saken fortsetter under)

Mercedes-AMG GT R er så rask at du føler bremsepedalen er den mest brukte. Foto: Ivan Kverme

Herlig, men farlig

Som en velmotorisert toseters sportsbil har AMG GT en rekke konkurrenter fra Porsche Cayman og Boxster, til Ferrari 488 GTB og McLaren 570. Med priser fra 1,5 til to millioner kroner ligger den mellom disse, men flere Porsche 911-modeller, Audi R8, Lexus RC F, Jaguar F-Type og Corvette C7 er mer sammenlignbare.

På grunn av bakhjulsdriften er sprinten fra 0 til 100 km/t ikke på høyde med firehjulstrekkere som Porsche 911 Turbo og Lamborghini Huracan, men gleden ved å ha 585 hestekrefter på bakhjulene er herlig, men farlig. Herlig fordi følelsen av å dyttes i ryggen gir en egen tilfredsstillelse når du gjør det riktig, farlig fordi bakhjulene gjerne vil frem raskere enn resten av bilen. Derfor har AMG-ingeniørene utviklet et helt nytt og avansert stabilitetsprogram (ESP).

Bilen trenger en del bensin, men en turboladet V8-motor trenger mye luft også. Foto: Ivan Kverme

Med systemet helt på slår både bremser og motorstyring relativt raskt inn for å unngå hjulspinn og farlige situasjoner. I Sport Mode tillates såpass mye løssluppenhet at du klarer deg helt til du skal imponere unggutta på Jessheim. Da kan du skru systemet helt av hvis du tør, men det er da nyheten dukker opp.

Antispinnsystemet har nemlig fått en egen bryter med ni nivåer som lar deg velge graden av galskap. Fredric Aasbø ville nok skudd den helt opp, men vi fikk av naturlige grunner ikke testet systemet fullstendig på vanlig vei.

For den dyktige og sofisikerte sjåføren vil trolig systemet kunne gi det perfekte oppsettet på bane avhengig av underlag, temperatur, dekk og øvrige forutsetninger.

Av innstillingene vi fikk testet til fulle er kjøresystemet med innstillingene «Comfort», «Sport», «Sport+», «Race» og «Individual». Her kan både styring, gassrespons, girkasse, støtdempere, ESP og eksosanlegg justeres. Sistnevnte har også en egen knapp for å åpne spjeldene, men gir ikke like mye effekt når du kjører i «Comfort» med lavt turtall og slapp gassrespons. AMGs egen bakhjulsstyring bidrar til økt manøvreringsevne i lave hastigheter og økt stabilitet i høye.

Les også: Sjekk hva Kia har funnet på!

(Saken fortsetter under)

AMG-ratt i alcantra, Performance-sportsseter og kjørekontroller pakket inn i karbon, pianolakk, skinn og aluminium gi en luksuriøs og sportslig følelse. Foto: Ivan Kverme

Mange innstillinger

ESP kan også skrus helt eller delvis av med en egen knapp, mens støtdemperinnstillingen med såkalt AMG Ride Control, som tilpasser seg kjørestil og underlag, også kan velges i tre trinn med en egen knapp.

Ved normal kjøring er derfor «Comfort» helt supert, selv om bilen ikke er spesielt komfortabel med sitt stive understell, harde seter og dekk i 325/30-20 bak og 275/35-19 foran. I «Sport» er bilen enda stivere, strammere og hardere med litt høyere turtall, mens «Sport+» strammer alle funksjonene i bilen ytterligere et hakk.

I «Race» er i tillegg turtallet anstrengende høyt, med mindre du trenger det. Motorstyringen tilpasser seg i tillegg rask kjørestilen din, så ved aktiv pedalbruk blir turtallet hysterisk og perfekt tilpasset raske rundetider.

Les også: NAF slår et slag for elsykkelen

Fin automatikk

Hvis du mot formodning skulle gå lei motorlyden kan et Burmester-anlegg gjøre lydopplevelsen bedre. Foto: Ivan Kverme

Bilens syvtrinns DCT dobbeltcluchkasse sjalter dessuten stadig kjappere både opp og ned når du skjerper kjøreprogrammene, enten du lar bilen gire for deg eller du gjør det selv med hendlene på rattet. Når du kjører aktivt blir det gjerne nok å forholde seg til ratt, pedaler og omgivelser, og med riktig innstilling vil du ikke føle noe behov for å overstyre girkassen.

Avhengig av gasspådrag smeller det tilsvarende høyt når du girer opp og mellomgassen tilpasses nedgiringen tilsvarende. Slipper du bare gassen, spraker det som i et maskingevær inntil du girer, gasser eller bremser igjen. Og det er det du vil, i tillegg til å styre, følge med på omgivelsene og holde fartsgrensene. Sistnevnte ikke fordi du vil, men fordi du bør, enda så vanskelig det er.

Les også:

Her kan du kjøpe bil nesten helt uten avgift

Santa Cruz kan bli Hyundais tøffeste bil til nå

Denne kommer mange til å drømme om

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen/Motor