Torkjel (27) satset 600.000 på fjellrekord

Tirsdag 16. mai nådde Torkjel Hurtig (27) toppen av Mount Everest, ifølge Ascent Himalayas. Han er nå på vei ned fra verdens høyeste fjell. I denne reportasjen fra Finansavisen kan du lese om hvordan den tidligere fallskjermjegeren forberedte seg til rekordforsøket.

GOL, BUSKERUD/OSLO ( Finansavisen): Det er en grytidlig morgen på Bislett i Oslo. Klokken er så vidt passert 05.00. Det er fremdeles mørkt og gatene sover.

Bagasjerommet fylles kjapt av sekker, tau, isøkser og stegjern, og kaffetermosene tar plass ved fotenden før avreise.

Kun brøytebilen har vært på parkeringsplassen i Hallingdal før oss denne dagen, og med hodelykter gjennom skogen følger vi den nedsnødde stien til elven Hemsil i skumringen.

De fryste fossene faller utfor de 30 meter høye bergskrentene og er svært attraktive blant isklatrere.

– Man må ikke nødvendigvis beherske isklatring for å bestige Mount Everest, men det har veldig stor overføringsverdi, slik jeg ser det. Det er mentalt krevende, og spesielt hvis man kommer i situasjoner der man ikke er komfortabel. Du må hele tiden tenke på å gjøre ting riktig. Tenke sikkerhet, sier Torkjel Hurtig (27), som akkurat har fått på seg stegjernene.

– Å komme hjem etter en klatreøkt med pressede situasjoner gir en utrolig mestringsfølelse, sier han, før han hugger øksene inn i den solide isen, sier han til Finansavisen.

Jakter fjellrekord

Hurtig trener for å bli tidenes yngste nordmann på Mount Everest.

Etter å ha levert masteroppgaven ved industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU, bestemte Hurtig seg for å gjøre noe annet enn studiekameratene i Trondheim.

Utvekslingsoppholdet i Lausanne i Sveits og året som fallskjermjeger i Forsvaret vekket friluftsinteressen. I 2015 bestemte han seg for å bestige de høyeste fjellene på hvert kontinent, også kjent som Seven Summits.

Torkjel Hurtig (27) hadde som mål å bli Norges yngste på Mount Everest og den yngste nordmannen som har fullført Seven Summits. I tillegg til fjellturer og treningssenter er isklatring blant favorittaktivitetene.Tirsdag 16. mai nådde han toppen. Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen

I 2015 nådde han toppen av Aconcagua, Elbrus og Kilimanjaro, som er de høyeste fjellene i henholdsvis Sør-Amerika, Europa og Afrika.

I fjor besteg han Kosciuszko i Australia og Denali i Nord-Amerika.

– Jeg begynte for alvor å tenke på prosjektet under nedstigningen fra Elbrus, og lurte på hvor mange nordmenn som hadde stått på det høyeste fjellet på hvert kontinent. Før dette var Seven Summits kun en fjern drøm, sier Hurtig til Finansavisen.

På et lite hotell i den russiske Baksandalen i Kaukasus, ved foten av Elbrus, googlet Hurtig og turkameraten Andreas Ebbesen seg frem til en liste på åtte norske som hadde gjennomført prosjektet.

– De aller fleste var i 50-årene, bortsett fra Cecilie Skog, som var 31 og er den yngste norske, sier Hurtig. Basert på Bass-listen, som er fjellklatrer og forretningsmann Richard Bass’ versjon av de høyeste fjellene på hvert kontinent, mangler Hurtig Mount Everest i Asia og Vinson Massif på Antarktis.

Planen er at begge de gjenstående fjellene skal bestiges i løpet av året.

Saken fortsetter under bildet

Torkjel Hurtig startet Seven Summits-prosjektet med Aconcagua i Argentina i 2015 og har i ettertid besteget de høyeste fjellene i Europa, Afrika, Nord-Amerika og Oseania Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen

Kan nå toppen 17. mai

Solen når aldri helt frem i det kjølige elvejuvet, hvor det utover dagen klatres på nesten hver eneste isvegg. Under sikrerne strømmer elvevannet, og brakene i isen blir tydeligere etter hvert som temperaturen stiger.

Mount Everest blir ikke regnet som noe teknisk vanskelig fjell å bestige, men Hurtig liker måten klatringen gir trening med tauverk i kalde omgivelser.

Innimellom klatreturer, trening og en fleksibel jobb hos Sats Elixia, arbeider Hurtig i disse dager med å organisere turene og få på plass finansiering. Han tar sikte på å dra til Antarktis mot slutten av året, mest sannsynlig i desember.

Først ut er likevel det høyeste fjellet av dem alle. Allerede i starten av april satte han seg på flyet i retning Nepal og Himalaya.

Midten av mai har historisk vært et godt tidspunkt for de nødvendige værlukene, og med litt flaks kan Hurtig bli den yngste nordmannen på Mount Everest på den norske nasjonaldagen.

Les også: Campingvognen for de veldig få

Over 40 nordmenn på toppen

42 nordmenn har vært på toppen av Everest, ifølge oversikten Finansavisen har satt sammen ved hjelp av Himalayan Database og Retriever.

Fjellet ble først besteget i 1953 av newzealenderen Sir Edmund Hillary og sherpa Tenzing Norgay. Odd Eliassen, Håvard Nesheim, Bjørn Åge Myrer-Lund, Arne Næss jr., Stein P. Aasheim og Ralph Høibakk var de første norske på toppen våren 1985.

De aller fleste som forsøker seg på Everest og andre fjell over 8.000 høydemeter, har startet på betydelig lavere topper.

Hurtig har så langt besteget fire av fem fjell uten guide, ettersom guide er påkrevd på Kilimanjaro. Aconcagua endte han med å toppe alene, mens kamerater har vært turfølge på de resterende fjellene.

Pulken og sekken fra den provisoriske flystripen i Denali nasjonalpark og opp til basecamp veide rundt 75 kilo.

På Aconcagua sendte han deler av bagasjen på et muldyr inn til basecamp på 4.400 meter, og hadde 20 kilo i egen ryggsekk med mat for fire dager, telt og annet nødvendig utstyr.

Videre oppover fjellet gikk de fleste etappene dobbelt. Først opp med mat, klær og vann. Deretter ned igjen for å hente telt, liggeunderlag og sovepose. Hver etappe innebar rundt 20 kilo på ryggen.

Les også: - Derfor får menn mindre testosteron

– Kan presse kroppen langt

Hurtig drar til Everest med selskapet Ascent Himalayas og skal bestige fjellet sammen med ekspedisjonsmedlemmer fra blant annet Mexico, Costa Rica og Frankrike.

Fra Norge skal også Une Prestholt gjøre sitt tredje forsøk på å nå toppen.

Gjengen møttes i Katmandu og fly videre til den sagnomsuste og svært korte flystripen i landsbyen Lukla på 2.860 meter over havet.

Videre skal de ta seg frem til Everest Base Camp på 5.360 meters høyde, som ligger sørøst for hovedtoppen, og gå akklimatiseringsturer i rundt to uker.

Fra Base Camp går turen gjennom det beryktede Khumbu-brefallet og via fire camper til toppen av verdens høyeste fjell. På toppdagen vil hver klient kjøre sitt eget løp i tospann med hver sin sherpa.

– Vi håper å gjøre unna mye akklimatisering før Base Camp for å ha færrest mulig passeringer gjennom det utsatte Khumbu-brefallet, sier Hurtig til Finansavisen.

– Hvor langt er du villig til å gå for å nå toppen?

– Jeg er forberedt på å bli så sliten som jeg aldri har vært før, og vet fra tidligere ekspedisjoner og tiden som fallskjermjeger at jeg kan presse kroppen og psyken langt. Motivasjonen er sterk, og jeg vil naturligvis yte mitt aller beste. Imidlertid skal jeg ikke sette andres eller eget liv i fare, men hvor denne grensen går er ikke lett å definere.

I denne sammenhengen er sherpaenes erfaringer og kunnskap om fjellet avgjørende.

– Å ha respekt for deres føringer og gruppens snutidspunkt er helt kritisk, sier han.

Budsjett: 600.000 kroner

Everest-turen alene har en listepris på rundt 45.000 dollar, og inkluderer blant annet lokale flybilletter, avgifter, sherpaer, mat og telt på fjellet og åtte flasker oksygen pr. deltager.

I tillegg kommer eventuelt sherpaens toppbonus på 1.000 dollar, flybilletter til Nepal og personlig utstyr, hvor ekspedisjonssko, dundress og sovepose gjerne koster 10.000 kroner hver.

Hurtig har budsjettert med 70.000 dollar for både Mount Everest og Vinson Massif, tilsvarende rundt 600.000 norske kroner.

– Det er en tidkrevende og møysommelig prosess, sier han om å få på plass samarbeidspartnere.

De tidligere ekspedisjonene har han fullfinansiert selv, men for de to neste turene er han avhengig av eksterne sponsorinntekter.

Utstyrt med hodelykt gjør Hurtig seg klar for en siste tur opp issøylen idet dagslyset er i ferd med å forsvinne.

Alle de andre klatrerne har pakket ned sakene og dratt, mens Hurtig fortsetter målbevisst oppover.

Innsatsen for å nå de bokstavelig talt skyhøye målene er det ingenting å si på.

– Jeg er villig til å tømme sparekontoen for å nå målet, sier Hurtig.

Saken ble først publisert i Finansavisen 27. januar 2017.