Urbane bibeboere

– Da jeg tok på meg birøkterdrakten for første gang, lurte sønnen min på om jeg skulle bli astronaut, smiler fersk birøkter Anne Dubrau bak hvit drakt med hatt og slør. Birøktere er ikke et dagligdags syn for barn som er oppvokst i byen.

I fjor sommer satt Dubrau i en park i storbyen Boston, og oppdaget plutselig en bie som summet blant blomstene. Hun undersøkte saken nærmere, og fant «Boston Best Bees», en organisasjon som har sørget for bikuber over hele byen, og som gir overskuddet av honningsalget til biforskning.

Lignende prosjekter finnes i mange andre storbyer, som København, Berlin og New York.

Hvorfor finnes det ikke noe slikt i Norge? tenkte Dubrau. Hun tok raskt initiativ til prosjektet BYBI, og for noen uker siden flyttet de første biene inn i storbyen.

– Vi er Norges første urbane birøkterlag. Vi starter opp i Oslo i år, men målet er å spre BYBI til byer over hele landet, påpeker Dubrau.

Les også: Plantevernmiddel som kan ta liv av bier brukes i Norge

Trendy birøkt

Interessen for prosjektet har vært stor.

– Vi satte opp et nybegynnerkurs i birøkt i vår, og pågangen var så stor at vi måtte arrangere et ekstrakurs, forteller Dubrau. Hittil har de utdannet 59 birøktere, og flere står på venteliste for kurs. Overraskende nok, for Norges Birøkterlag sliter med nyrekrutteringen.

– Jeg har fått høre at det stort sett er eldre menn som holder på med birøkt. Men på våre kurs har det kommet alle mulige slags folk, fra unge punkere til gamle damer, sier Dubrau.

Nå er bikuber plassert rundt i hele byen, på alt fra bygårdstak og små balkonger til selveste Slottsparken.

– Tanken er at våre birøktere skal være del av et felles nettverk, med en fadderordning som gjør at noen passer biene dine hvis du skal reise bort, forteller hun, og legger til at det slett ikke er så mye arbeid med bier. Dessuten betaler det seg – i form av minst 20 kilo honning per bikube.

Les også: Forklarer bienes massedød

Uerstattelige venner

Svein Heggedal har holdt kurs for de urbane birøkterne, og understreker at honning ikke er det viktigste biene bidrar med.

– Biene er viktige for pollineringen, og bidrar både til bedre og større avlinger og til at ville planter kan formere seg, forteller han.

Antallet bier og humler er på vei ned, uten at man foreløpig kan si noe sikkert om årsaken. Både sprøytemidler og endringer i landskapet antas å være blant synderne. Men i motsetning til hva man skulle tro, ser biene ut til å trives godt i byen.

– I Oslo er det mange steder biene kan beite, i alt fra parker til hager med frukttrær og balkonger fulle av blomster, sier Heggedal.

Også byhonningen er friskmeldt.

– Man har undersøkt honning produsert på Geitmyra i Oslo, som ligger i et trafikkert område. Den inneholdt helt marginalt mer tungmetaller enn honning produsert på landet, sier Dubrau.

Les også: - Mobiler kan ha drept biene

Godt naboskap

Selv om du er glad for å kunne produsere kortreist honning på balkongen, er det ikke sikkert naboen er like begeistret.

– Vis hensyn til de som ferdes i nabolaget, og sett opp kuben slik at biene kan fly rett opp og videre dit de skal. Bier bryr seg i utgangspunktet ikke om folk, de er på vei for å gjøre en jobb, sier Heggedal.

Biene i Dubraus bikube er av typen Buckfast, som med sitt fredelige vesen er spesielt egnet for bytilværelsen. Riktignok har Dubrau beskyttet kropp og hode der hun bøyer seg over bienes private hjem, men hun stikker nakne hender ned i kuben uten å få et eneste stikk.

– Biene er en del av familien nå. Noen av dem har til og med fått navn, sier hun, og anbefaler varmt sin egen hobby.

– Det er mye mindre jobb enn å ha hund. Og så får du verdens beste julegaver.