Kopierer naturen

Han hadde tenkt på det i mange år, og så tok plutselig et forlag kontakt i fjor høst. De ville at han skulle lage en hagebok for begynnere. Bare noen måneder senere har Håkon Mella forfattet sin første bok: «Enkel kjøkkenhage på 1-2-3».

– Jeg vil vise at det ikke er så vanskelig å dyrke selv, uansett om man har hage, balkong eller bare noen vinduskarmer i en leilighet til rådighet. Det er bare å sette seg inn i hvordan de grunnleggende tingene fungerer, fastslår 34-åringen.

Boken består av nyttige råd til dem som vil dyrke paprika, tomater, squash, rotfrukter og en rekke andre spiselige vekster. Han beskriver ferden fra frø til matfat. På veien er han innom temaer som selvvanningssystemer, forskjellige former for bed, potter laget av avispapir, solforhold og ulike jordtyper.

Les også: Dette planter du i en liten hage

Jord, aviser og halm

Mella har også tips til hvordan man kan unngå ugress ved å etterligne naturens naturlige jorddekke – hvor visnende, organiske materialer legger seg oppå bakken som et beskyttende lag. Han kaller det både «latmannshage» og «smartmannshage».

– Å dekke til jorden er en enkel måte å lage et velfungerende bed på. Man legger aviser eller papp nederst, og dødt plantemateriale som høy, halm og løv oppå. Frø eller forkultiverte planter settes i jorda ved å lage hull gjennom papiret eller pappen. Et slikt dekke trenger lite stell. Man må bare huske å vanne jorden og papirmaterialet når man legger dekket, og etter en tid må man spe på med mer plantemateriale på toppen. Dette blir det ikke mye ugressluking av, samtidig som plantene trives godt i et slikt bed, fastslår Håkon Mella.

Å bruke steiner i bedene er en annen Mella-resept. Steinene varmes opp av solen om dagen. Utover kvelden og natten slippes den oppsamlede varmen gradvis ut, til glede for plantene steinene omkranser.

Han foreslår også å bygge bed i høyden, som innebærer at man får et større dyrkingsareal. I tillegg spiller plantene på lag med hverandre hvis man planter ulike grønnsaker, bærbusker og urter på en hensiktsmessig måte i «haugbedene».

– Dette er former for permakultur, altså at man bruker naturens eksisterende løsninger som oppskrift. Man får mer ut av hagen, og det blir mindre jobb, om man spiller på lag med naturen, mener kokken som studerer økologisk landbruk på si.

Les også: Frisørtime for frukttrær

Grønnsak i kretsløp

Mella eksperimenter mye som hobbygartner. Blant annet i en parsellhage han leier på åremål, samt innendørs i huset han deler med tre andre i Oslo-skogen Nordmarka. Skogshagen skal også utnyttes så snart snøen forsvinner.

Selv om han har kultivert sin egen mat i fem-seks år, anser han seg som nokså fersk innen dyrking og hagebruk. Han kompenserer ved å dyrke så mye han kan av mange ulike arter.

– Man må prøve seg fram. Hvis man har mange prosjekter gående samtidig, gjør det ikke så mye om noen av prosjektene feiler, sier Mella mens han vanner en stor potte med flere kjøkkenhageplanter og urter.

Langs husets vinduskarmer spirer mangt han håper å kunne nyte fruktene av om noen måneder. Han dyrker blant annet purre, basilikum, laurbær, vindruer, fiken, bygg, oliven, sitrusfrukt, mais, tomater, agurk, paprika, physalis, chili, mynte, sitrongress, salat og kål.

På en avsats på kjøkkenet står flere små fat og skåler med frø til tørking. Han bruker gjerne frø fra grønnsaker han har kjøpt i butikken eller dyrket selv.

– Jeg skraper ut frø, vasker dem og lar dem tørke på avispapir eller en asjett i fem-seks dager før jeg planter dem i fuktig jord. Denne spiren er fra frøene jeg skrapte ut fra en vanlig paprika, og dette er frø fra spisspaprika. Det går fint an å bruke slike frø istedenfor å kjøpe dem. Og alt mulig kan brukes som potter, for eksempel denne olivenoljeboksen eller dette druebegeret. Alt man trenger er frø, jord, potter, vann og sollys, fastslår han.