Meny

Klimaendringer og opphetet vinproduksjon

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et vinfritt Syd-Europa med altfor varme strender. Er dette realiteten om 50 år?

(Foto: flickr.com/photos/vinish/ 31444958)(Foto: flickr.com/photos/vinish/ 31444958)

Denne sommeren har vi vært riktig så fornøyde med herlig rekordvarme og solfylte dager. Samtidig har det tikket inn nyheter om campingvogner som flagret under ekstremvær på Biri, jordras en rekke steder i landet og dødsfall som følge av hetebølge i Europa.

Også i 2003 opplevde vi en hetebølge på kontinentet, og i et innlegg i Dagbladet denne uken skriver Pål Prestrud, direktør i CICERO - Senter for klimaforskning, at hetebølgen for tre år siden godt illustrerer hva vi kan forvente av en global oppvarming.

(Foto: blogia.com)(Foto: blogia.com)

Prestrud refererer til at temperaturen i Europa var langt høyere enn gjennomsnittet sommeren 2003, og videre at hetebølger i seg selv avler nye hetebølger.

Dette tatt i betraktning, kan man saktens spørre seg hvordan fremtiden ser ut for europeisk vin.

Hetebølgen i 2003 ga negative konsekvenser for vinproduksjonen i Europa. Druene modnet for raskt til høye sukkernivåer, på bekostning av syreinnhold. Både vanning og syrejustering ble tillatt flere steder for å redde stompene av årets knappe avlinger. Og vinåret regnes av mange for å være svært dårlig.

Vin-effekten


Nettopp den globale oppvarmingens påvirkning på vinproduksjonen var nylig tema på en konferanse i regi av Det spanske vinakademiet i Barcelona. Redaktør i magasinet Vinforum, Ola Dybvik, deltok på denne konferansen og hans referat er langt fra lystig lesning.

Kort fortalt ble et fremtidig skrekkscenario godt på vei dokumentert på konferansen. Et scenario hvor europeiske vinprodusenter kan forvente seg økt nedbør om vinteren og mindre nedbør om sommeren, en langt større risiko for vårfrost, vinstokker som skyter knopp for tidlig og druer som må høstes langt tidligere enn ønskelig. I tillegg vil vinstokkene få store problemer med insekter og sykdommer.

(Foto: Lene Aarnes Westerhaug)(Foto: Lene Aarnes Westerhaug)


Resultatet vil bli at dagens europeiske viner i stor grad mister sin eleganse og kompleksitet og vil helle mot den alkoholsterke og kraftige stilen. Den nåværende vinproduksjonen vil reduseres, før den omsider forsvinner helt.

Det nye syden


Ifølge en britisk-nederlandsk forskningsrapport som er publisert i «Journal of Sustainable Tourism» vil Tyskland og Storbritannia være det nye «syden» om noen tiår. Blir varmen i middelshavslandene for høy for både turistnæring og vinproduksjon, vil de økonomiske konsekvensene være enorme.

Allerede i dag ser vi at England er i ferd med å bli en produsent av musserende vin med høy kvalitet. Store deler av Sør-England har nøyaktig samme jordsmonn som Champagne. Og med et litt varmere klima på øyriket og økt fokus på godt håndverk, kan det se ut til at England er en fremtidig konkurrent til franske Champagne.

Trolig vil vi også se at Danmark blir et vinområde av betydning innen få år, mens de sørlige vinområdene enten må trekke nordover eller opp i høyden. Dog kan gleden bli kortvarig for nye vinland dersom golfstrømmen svekkes, som følge av at Grønnlandsisen smelter. Til syvende og sist vil det føre til den visse vindød.


Hvordan ser så vinåret 2006 ut i Europa?


Forskjellen mellom hetebølgene i 2003 og 2006 er foreløpig at det i år er juli måned, og ikke august, som har vært svært varm. Dette forklarer hvorfor det ikke er rapportert en negativ effekt på vinstokker og druer. Så har heller ikke tørken i 2006 vært i nærheten av 2003-tørken.

(Foto: Lene Aarnes Westerhaug)(Foto: Lene Aarnes Westerhaug)

På spørsmål fra Neste Klikk kan Jean Hugel, fra Alsace-produsenten Hugel, fortelle at de på grunn av en kjølig vår lå to uker bak normen i slutten av mai, mens de per i dag ligger omlag to uker foran.

Omtrent det samme melder Sancerre-produsenten Henri Bourgeois, litt lengre sør i Frankrike. Arnaud Bourgeois forteller at de kun kan se litt stress, som følge av tørke, på unge planter som ikke har utviklet et tilstrekkelig rotsystem. Øvrige vinstokker har druer med god balanse mellom sukker og syre. Bourgeois antar at de kommer til å høste kun ti dager tidligere enn normalt.

Javier Alvarez hos den spanske økologiske produsenten Casa de la Ermita, forteller på sin side at årets varme ikke har vært uvanlig for dem og at de foreløpig anser 2006 til å bli et svært godt år.

Hvordan det endelige resultatet av 2006-årgangen blir avgjøres imidlertid av hvilke værforhold den enkelte vinprodusent får frem mot innhøstingen.

Så gjenstår det å se om verdenssamfunnet klarer å sikre Europas årtusen gamle vintradisjoner for fremtiden. Det er jo lov å håpe.


Les mer:


• CICERO Senter for klimaforskning: Klimaendringer
• CICERO Senter for klimaforskning: Konsekvenser
• Statistisk sentralbyrå (SSB): Klima og luftforurensning
• Statistisk sentralbyrå (SSB): Utslipp av klimagasser. 1990-2005
• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Breer i Norge
• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Isbreene har endret seg betydelig
•Statens forurensningstilsyn (SFT): Mulig med store kutt i klimagasser
• Miljøstatus i Norge: Klima
• WWF (World Wildlife Fund): Global Warming is hurting Spain's vineyards
• WWF (World Wildlife Fund): Spanish power sector can half emissions by 2020
• Winecountry.it: Global Warming Affects Wine Production
• Winebusiness.com: Why the Wine Industry Should Care About Global Warming
The Wine Academy of Spain
Journal of Sustainable Tourism
• Ola Dybviks rapport fra Barcelona-konferansen om den globale oppvarmingens påvirkning på vinproduksjonen, kan leses i julinummeret av magasinet Vinforum.

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus