Meny

Champagnefabrikk – en reise i tiden

Hvordan lages egentlig Champagne? Bli med Neste Klikk til kooperativet Union Champagne i Avize...

Det er lett å få et litt romantisk forhold til champagne og til hvordan disse edle dråpene produseres.

Men sannheten er at store deler av champagne-produksjonen er i form av nøktern «fabrikk-drift», hvor et beskjedent antall arbeidere vinifiserer en av verdens mest prestisjetunge viner - den legendariske champagnen.

Dyr kjærlighet

Champagneproduksjon er en møysommelig og kostbar prosess. På fascinerende vis fanges naturlige bobler og duften av brødbakst inn i hver enkelt flaske.

En ting er sikkert, det er dyrt å elske champagne!
Derfor er det like godt å se at kooperativer med liten glam-faktor kan gi oss de klassiske dråpene til gunstige priser, som det er å vite at noen av champagnehusene fortsatt vil lage sine viner på tradisjonelle eikefat.

(Foto: Lene Aarnes)(Foto: Lene Aarnes)


Union Champagne

Undertegnede besøkte nylig et av de største kooperativene i Champagne-distriktet, Union Champagne. Et kooperativ med en flaskeproduksjon på mellom åtte og 12 millioner flasker i året.

Union Champagne eier omlag 40 prosent av alle vinmarker med kvalitet Premier Crû og Grand Crû i området «Côte des Blanc», og en stor del av produksjonen selges til andre store champagnehus.

Rundt 70 prosent av kooperativets egen produksjon går til eksport og et av unionens champagnemerker, «De Saint Gall», er i disse dager ny på det norske markedet.

(Foto: Lene Aarnes)(Foto: Lene Aarnes)


Førstegangsgjæring

I Union Champagne foregår all førstegangsgjæring på store ståltanker. Dersom druemostens sukkerinnhold ikke er tilstrekkelig, tilsettes det sukker (chaptalisere) før gjæringen settes i gang.

Også sammenstikningen, som vil si at man blander forskjellige årganger eller viner fra forskjellige parseller, utføres i enorme ståltanker. Blandingstankene kan inneholde nok til rundt 1 200 000 flasker champagne.

(Foto: Lene Aarnes)(Foto: Lene Aarnes)

Annengangsgjæring

Etter tankgjæringen tappes vinen over på flasker for annengangsgjæring. For at vinen skal starte en ny gjæring tilsettes en blanding av vin, gjær og rørsukker.

Under annengangsgjæring dannes moussen, eller boblene om du vil. For å tåle trykket i denne prosessen kreves det sterke flasker, og en champagneflaske kan veie rundt en kilo. Champagneflaskene er korket med «bruskorker» under flaskegjæringen.

(Foto: Lene Aarnes)(Foto: Lene Aarnes)

Duften av nybakt brød

Vinen lagres på bunnfallet i alt fra 15 måneder til tre år, etter som hva loven krever for en enkelte champagne-betegnelsen.

Men mange champagnehus lagrer sine viner langt lenger enn det loven krever. I Union Champagne sine kjellere fra 1860 hviler hele 18 millioner flasker champagne.

(Foto: Lene Aarnes)(Foto: Lene Aarnes)


Vri og vende

Den brødbakst-aktige karakteren champagne får ved å lagres på bunnfallet kalles autolysepreg. Jo lenger lagring på bunnfallet, jo mer autolysepreg.

Bunnfallet må etter hvert ut av flaskene, og ved en vri- og vendeprosess som kalles «remuage» samles bunnfallet i flaskehalsen. I dag gjøres dette for det meste maskinelt, men ved store eller små flaskestørrelser skjer det fortsatt med manuelt håndarbeid.
Ved at flaskene er stilt med flaskehalsen nedover i trebord, kan en dyktig kjellearbeider vri og vende på tusenvis av flasker per dag.

(Foto: Lene Aarnes)(Foto: Lene Aarnes)


Fjerne bunnfall og dosere

Prosessen ved å fjerne bunnfallet kalles degosjering. Flaskehalsene fryses og «bunnfall-proppen» støtes ut. Deretter doseres vinen med ønsket mengde sukker blandet ut i eldre vin.

Slik får champagnen den ønskede tørrheten samtidig som flaskene fylles opp.

Da gjenstår det bare å korke med champagne-korker og klistre etiketter, før du og jeg kan nyte vår champagne som seg hør og bør.

Drueopprør og kooperativer


Rundt 1910 var det uenighet om avgrensningen av Champagne, noe som førte til stor uro. På grunn av vinlus og dårlig vær levde flere druedyrkere på randen av konkurs og da enkelte drueoppkjøpere skulle ha brukt druer utenfra regionen i sine viner oppsto det opprør i Champagne.

Under denne tiden begynte druedyrkerene å organisere seg og av dette samholdet utviklet koopertivene seg, i hovedsak for å beskytte druedyrkerene i dårlige år med fast grunnpris for druene.

Kooperativet

Union Champagne:

«De Saint Gall» er chardonnay-dominerte champagner med en klassisk letthet og eleganse, til gunstige priser. Ikke bare har de flere rene chardonnay-viner «Blanc de blanc», men også deres cuveer og rosé domineres av Chardonnay.

De Saint Gall

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus