Under utgravningen i Etiopia av det som viste seg å være en by fra det Aksumittiske riket. Foto: I. Dumitru/Antquity
Forskere har gravd frem en by fra et av Afrikas mektigste oldtids-riker
Det aksumittiske riket dominerte deler av Afrika for mer enn 1500 år siden, men det er fortsatt mye mystikk rundt imperiet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Helt nord i dagens Etiopia står det fremdeles flere obelisker, høye søyleformede skulpturer av stein - noen mer enn 20 meter høye.
De står som minnesmerker etter kongene og viktige folk som regjerte over Det aksumittiske riket, et av de minst studerte oldtidsrikene. Riket strakk seg over et digert område i Øst-Afrika og inn på Den arabiske halvøy da det var på sitt største.
Hovedsetet i riket, som var på høyden fra rundt år 100 e.Kr til 600 e.Kr, var i byen Aksum, hvor steinobeliskene fortsatt står i dag.
Men det har blitt gjort få utgravninger av andre steder i området rundt Aksum, ifølge en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Antiquity.
Flere tidligere undersøkelser konkluderte med at det var langt mellom bostedene og knutepunktene fra Aksum-tiden i dette området av dagens Etiopia.
Nye undersøkelser har avdekket over 80 mulige funnsteder, og ett av disse har blitt utgravd av en stor gruppe arkeologer fra blant annet Etiopia, USA, Tyskland og Canada.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenStedet kalles Beta Samati, og ble funnet blant annet ved hjelp av tips fra lokalbefolkningen, som visste om et ruin-sted i nærheten.
Det viste seg at arkeologene hadde kommet over et viktig sted i Aksum-riket.
(Saken fortsetter under)
Obeliskene slik de så ut i 1805, sett av den britiske egyptologen Henry Salt. Da sto bare en av obeliskene igjen, resten hadde falt ned. Den samme står fortsatt i dag. (Bilde: Henry Salt og Daniel Havell
Tidlig kristendom
Beta Samati er forlatt i dag, men det bodde folk her i lang, lang tid, ifølge de arkeologiske utgravningene.
Forskerne har funnet potteskår, spor etter matlaging og andre dagligdagse gjenstander som har blitt datert til å spres utover en tusen år lang periode, fra omtrent 700 f.Kr til 650 e.Kr.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDe har funnet spor og vegger etter flere bygninger, men også en såkalt basilika - en spesiell type bygning med søyler og et stort, sentralt rom. Ordet brukes gjerne om store kirker.
Ifølge arkeologene kan stilen på denne basilikaen passe med den tidlige kristne perioden i Aksum-riket.
Artikkelen fortsetter under annonsenAksum var svært tidlig ute med å konvertere til kristendom. Kongedømmet regnes som verdens andre kristne stat, etter Armenia. Mye av verdens eldste kirkekunst finnes i dagens Etiopia. Det kan du lese mer om i denne forskning.no-saken fra NTNU.
Les også: Danskene bedre beskyttet mot HPV enn nordmenn
(Saken fortsetter under)
Steinobeliskene ved Aksum i dag. En av de største obeliskene ble plyndret av Italia på 1930-tallet og sto mange år i Roma. Den ble returnert og satt opp igjen i 2008. Foto: Allamiro/CC BY-SA 4.0
Kongen Ezana har fått æren for å ha innført kristendom i riket, han regjerte mellom rundt 320 e. Kr til 360 e.Kr, ifølge Wikipedia. Romerriket innførte kristendom i løpet av første halvdel av 300-tallet e.Kr.
Og arkeologene fant også flere gjenstander i denne basilikaen som tyder på at den kristne troen ble praktisert her.
I tillegg fant de flere ting som antyder at Beta Samati var et knutepunkt for internasjonal handel, og at mye trafikk gikk gjennom der.
Kors og ring med oksehode
En av de mest oppsiktsvekkende gjenstandene er et lite steinsmykke med et kors og en inskripsjon på Geez, et gammelt etiopisk språk som fortsatt brukes i religiøs sammenheng i den etiopisk-ortodokse kirke, ifølge Store Norske Leksikon.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Et smykke som bærer preg av å ha en svært tidlig tilknytning til kristendommen. Foto: I. Dumitru/Antiquity 2019
Inskripsjonen kan tydes som «ærverdige kors», ifølge arkeologene, selv om dette er usikkert.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet ble avdekket flere krukker fra Øst-Middelhavet, som var typiske for oppbevaring av vin. Dette er en klar indikasjon på at byen lå på en handelsrute.
En ring med et relieff av et oksehode - datert til Aksum-rikets siste periode - ble også funnet under gulvet inne i bygningen. Den kan være inspirert av romersk tradisjon, men arkeologene mener flere undersøkelser må til for å finne ut mer om denne ringen.
Les også: Is, vann og metan: Dette har forskerne funnet ut om Mars det siste tiåret
(Saken fortsetter under)
Ringen med oksehodet. Den er laget av kobber med gullfolie, med en karneol-stein i midten. Foto: I. Dumitru/Antiquity 2019
Ellers fant de rituelle gjenstander, som røkelsesbrennere, og små figurerer som framstiller dyr.
I det hele tatt mener forskerne det sannsynligvis er langt mer å finne i området, og at funn her kan belyse temaer som overgangen til Kristendom og utviklingen av et avansert styresett gjennom Det aksumittiske riket.
Les også: Så lite penger brukes egentlig på klimaforskning
Saken er opprinnelig publisert på Forskning.no
