Fortsatt kamp for ekte demokrati i Myanmar 30 år etter studentopprør

Demokratibevegelsen i Myanmar skapte store overskrifter verden over da tusenvis av studenter og aktivister marsjerte i Yangon 8. august, 1988.

Onsdag er det nøyaktig 30 år siden opprøret, men i dag mener flere av deltakerne at Suu Kyi og partiet hennes Nasjonalligaen for demokrati (NLD) har mislyktes.

– Vi lever med et hybrid-regime, der makten er delt mellom en demokratisk regjering og militæret, sier Bo Kyi, som deltok i opprøret i 1988.

– Borgerkrigen fortsetter, tortur er fortsatt svært utbredt, og det finnes fortsatt store menneskerettighetsbrudd. Vi har kommet langt, men vi har lang vei igjen, og regjeringen har mye ugjort, sier han.

Jimmy var også blant dem som deltok i marsjen for 30 år siden. Foran Yangons rådhus holdt han en appell der han krevde militærjuntaens avgang og et flerpartisystem. Men få timer senere begynte soldatene å skyte. I løpet av de neste timene og dagene ble hundrevis av studenter og aktivister drept i Yangons gater.

Mørke år

I årene som fulgte, gikk mange under jorden eller dro ut i jungelen for å delta i en væpnet kamp mot juntaen. Andre tilbrakte år i fengsel.

I Oslo sendte eksilburmesere usensurerte nyheter om hjemlandet via satellitt på radiokanalen Democratic Voice of Burma, og i 1991 ble Suu Kyi tildelt Nobels fredspris for sin kamp for demokrati og menneskerettigheter mens hun satt i husarrest.

Det skulle gå ytterligere 22 år med en ny militærjunta før det ble holdt valg på ny nasjonalforsamling og en sivil regjering overtok makten. De internasjonale sanksjonene ble fjernet, og utenlandske selskaper, blant annet Telenor og Jotun, benyttet anledning til å investere i landet, som har over 50 millioner innbyggere.

Skuffelse

Håpet var også at Suu Kyi og NLD skulle sikre et ekte demokrati, få slutt på de mange væpnede konfliktene med landets minoriteter, samt sikre en økonomisk vekst som kunne få folk ut av fattigdommen. I dag er imidlertid mange skuffet.

– Vi støttet NLD i 2012 og 2015, men nå ser vi at demokratiet er på vei nedover. Vi har mistet stemmen vår, sier Myint Aung i Generasjon 88, en bevegelse som er oppkalt etter året for studentopprøret.

Han og flere andre aktivister er i gang med å etablere et nytt parti kalt Folkepartiet, som håper å utfordre NLD i neste valg.

Men ikke alle har like stor tro på prosjektet. Den tidligere politiske fangen og analytikeren Khin Zaw Win mener partiet allerede er utdatert ettersom det ikke har greid å mobilisere ungdommen.

– Utdaterte organisasjoner og metoder virker ikke lenger. Myanmar må basere seg på virkelig innovasjon, men det er ikke i emning, sier han.

Omstridt grunnlov

Suu Kyi leder nå Myanmars sivile regjering, men uten å være president ettersom hennes sønner er britiske statsborgere i likhet med hennes avdøde ektemann. Ett av hennes viktigste valgløfter var å endre grunnloven som ble skrevet i 2008, men det har så langt vist seg å være umulig.

Dermed har militæret fortsatt kontroll over sikkerhetspolitikken, i tillegg til at generalene kontrollerer nok plasser i nasjonalforsamlingen til å legge ned veto mot alle grunnlovsendringer.

Ifølge den svenske Myanmar-eksperten Bertil Lintner er det feil å kalle den siste utviklingen i Myanmar for en demokratiseringsprosess.

– Folk nyter visse friheter som ville vært utenkelig i 1988, men det er fortsatt militæret som har den reelle makten, sier han.

Ny fordømmelse

Militæret har ikke bare stor politisk makt. De kontrollerer også flere av landets viktigste selskaper og naturressurser. Samtidig kriger regjeringshæren fortsatt mot en rekke minoritetsbaserte geriljaer som kjemper for mer selvstyre i Myanmars utkantområder.

I utlandet er det imidlertid fordrivelsen av rohingyaene i delstaten Rakhine som har fått mest oppmerksomhet. I 2017 ble minst 700.000 medlemmer av den statsløse og muslimske folkegruppen drevet på flukt til nabolandet, mens over 10.000 ifølge Leger Uten Grenser trolig ble drept.

Hærens brutale framferd har fått FN-topper til å snakke om etnisk rensing og mulig folkemord, og Suu Kyi har brått mistet den heltestatusen hun nøt i vestlige land mens hun satt bak lås og slå.