Legendene i Oslo sentrum

Netthandel tar en stadig større del av folks handlevaner. De fysiske butikkene blir i flere tilfeller kun brukt som prøverom. Kjøpesentra har vokst seg store, innovasjon er et mantra og butikkdød i sentrum et faktum. I fjor høst kunne Finansavisen avsløre at hele 40 norske butikkjeder har økonomiske problemer, ved at de har levert underskudd over flere år. Likevel er det butikker som overlever. Mange av dem et tresifret antall år. De har «alltid» vært en del av bybildet og blitt for institusjoner å regne.

– Alle som jobber i handelsbransjen i dag frykter netthandelspøkelset. Den store diskusjonen er hvor vidt det kommer til å eksistere butikker om for eksempel 20 år, sier utviklingssjef Lars Fredriksen i Oslo Handelsstands Forening i det vi passerer Bolias showroom i Henrik Ibsens gate, butikken hvor du kun kan titte. Handelen foregår på nett.

– Kanskje fremtidens butikker blir slik, sier han og rister forsiktig på hodet. Det er åpenbart at han ikke håper det vil skje.

– Og så håper jeg politikerne forstår betydningen av at de unike butikkene som «alltid» har vært en del av bybildet, kan opprettholde sin virksomhet. For mange av dem vil fjerning av parkeringsplasser og ny parkeringsnorm bety kroken på døren. Nå har de tatt bort 650 gateparkeringsplasser i Oslo sentrum. Ingen annen by i Europa er blitt offer for en så stor inngripen.

– Alle kan ikke sykle. Det blir drepen uten biltrafikk, sier eier og butikksjef Bjørg Svanøe hos Sol Cigar ved Slottsparken, til Finansavisen.

Les også: Åpner gamblingpalass til 27 milliarder kroner

Satset på tobakk

Butikken har hatt samme lokale siden 1911, og i begynnelsen besto vareutvalget av én ting: ren tobakk. For å ha noe å leve av etter krigen, fylte de hyllene med alt fra søtsaker og dukker til spill og aviser.

– I 1997 pusset vi opp, og da kastet jeg ut alt som ikke hadde noe med tobakk å gjøre.

– … så kom røykeloven syv år senere…

Bjørg Svenøe er innehaver av Sol Cigar ved Slottsparken. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

– Det merket vi godt! Vi leverte mye til restaurantbransjen, og da ble det bråstopp. Vi måtte si opp ansatte. Vi ser også at de fleste hjem er røykfrie nå.

– Dessuten har antall snusbrukere gått forbi antall røykere her til lands. Hva betyr det?

– Vi selger mindre snus enn før, men har noen eksklusive merker. Og litt General. Det må vi jo ha. Snus er egentlig ikke så interessant for oss, for det er tilgjengelig over alt. Sigaretter har jeg heller aldri vært så opptatt av. Hos oss går det mest sigarer og pipetobakk. Sigarer handler om livsnytelse. Hverken pipe eller sigar skal inhaleres. Det er en meditativ nytelse og bare positivt, påstår Svanøe, som legger til at de som røyker pipe havner i samme kategori:

– Mange unge blir introdusert for pipe gjennom friluftslivet når de sitter foran bålet. Dessuten er det lurt, for det holder myggen borte.

Les også: Amazon sier opp noen hundre ansatte

«Takk for at du eksisterer»

Svanøe er en ekte kjøpmann. Hvis det er stille i butikken, kjenner hun det i kroppen. Hun hadde mange bilende kunder som er blitt borte.

– Hun Berg er en morsom dame. All parkering er jo borte! Men vi vil likevel overleve, for det vi selger, er så unikt. Jeg hører, nesten hver dag, kunder som sier «takk for at du eksisterer. Uten deg vet jeg ikke hvordan jeg skal overleve.» Og det som er like sikkert som at vi vil overleve, er at vi aldri skal selge brukerutstyr.

– Brukerutstyr?

– Ja, e-sigaretter. Jeg kaller det brukerutstyr. Det har ikke noe med oss å gjøre.

Det har ikke vært nedgang i handelen siden 1999. Selv etter finanskrisen var det vekst i varehandelen. I fjor var det tilnærmet en nullvekst (+1,27 prosent), mens netthandel økte med 15 prosent.

– Mange butikkeiere skylder utelukkende på manglende parkeringsplasser. De glemmer at også netthandelen tar en del av kaken, sier Fredriksen og rusler videre til en butikk som også alltid har vært der: Hanske-Hallén ved Spikersuppa.

– Butikken startet i 1822. Da hadde de også egen skinnfabrikk hvor de sydde hansker, sier Bente Lehnert og banker forsiktig på en dataskjerm:

– Rett før jul fikk vi data. Det er helt nytt. Nå tilbyr vi også netthandel, og om litt skal vi utvide butikken slik at den blir dobbelt så stor. Vi er nødt til å fornye oss for å overleve, sier Lehnert.

Lars Fredriksen i Oslo Handelsstands Forening heier på de legendariske butikkene i Oslo sentrum og mener de er helt avgjørende for handleopplevelsen. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

Fredriksen nikker seg enig. Ordet «fornyelse» er musikk i utviklingssjefens ører.

– De eldste butikkene i Oslo har overlevd fordi de er faglig dyktige, og ikke minst fordi de står for tradisjoner og treffer folks hjerter. Likevel må de følge med i timen. Nostalgi alene er ikke nok for å overleve, hevder Fredriksen.

Les også: Felleskjøpet dropper bybutikkjede

Avhengig av bilende kunder

Hanske-Hallén har mange faste kunder, men sliter med å få innpass hos ungdommen.

– Vi har ikke unike merkevarer, men utvalget er stort. Prismessig ligger vi midt på treet. Og er de håndsydde hanskene kjøpt her, kan jeg reparere dem. Med maskinsøm er det helt umulig å reparere, sier Lehnert og forteller at de gammeldagse kjørehanskene, både med og uten hull til knokene, fortsatt holder stand.

– Hvis man har kabriolet, må man også ha kjørehansker. Og apropos kjøring – Lan har jeg langt oppi vrangstrupen. Vi har riktignok fått sykkelparkering rett utenfor her, men den blir aldri brukt.

– Hos oss er 22 prosent av kundene bilkjørere, men de står for 30 prosent av omsetningen. Vi er helt avhengige av bilende kunder. Gnistfangere og gardintrapper er ikke særlig sykkelvennlige, sier eier og driver Nina Reinung hos institusjonen Hegdehaugen Jernvare, som hennes farfar startet i 1916.

I tre etasjer finnes alt mellom himmel og jord. Og litt til.

– Vi er ikke med i en kjede og gjør alt vi kan for å være spesielle, sier Reinung, og mener det er en av årsakene til at butikken fortsatt er i drift.

– Men det er et tøft marked og vi har konkurrenter rundt oss på alle kanter. Heldigvis har vi mange ben å stå på. Vi setter sammen sortimentet vårt fra 150 leverandører i inn- og utland, og en del av det vi selger, finnes kun i denne butikken.

Butikken har for eksempel satset tungt på trillebager. Nå har de 40 ulike typer og flyttet det fra å være et gammel dame-produkt til å bli urbant og trendy – akkurat som det er i Paris.

– Vi er også kjent for å ta inn varer andre har sluttet med. Blant annet Gloria pussemiddel for sølv, messing og kobber. Folk har savnet det, nå selger vi det over hele landet på nett. Syltevoks er også et slikt produkt, selv om folk ikke sylter lenger. Nå bruker de det i sjokoladeglasur til kokosboller, humrer Reinung.

– Hva er den største utfordringen?

– I tillegg til fravær av parkeringsplasser, er det de store kjedene. Vi er omgitt av konkurrenter som Clas Ohlson, Kitch’n og Traktøren. Men heldigvis har vi kontroll på gårdeieren her. Det er nemlig vår far, sier Reinung, som eier butikken sammen med sin bror.

En som ikke ser rødt når vi snakker om manglende parkering, er butikksjef Thomas Velle hos Gunnar Øye.

– Vi har jo private parkeringsplasser rett utenfor her, så hit er det bare å komme!

Les også: Bransjen advarer mot særnorsk Google-skatt

– Målsøm blir viktigere

Herr Gunnar Øye åpnet i 1927 i det samme lokalet butikken er i dag. Men det som nå er klær til dame og herre over tre etasjer, startet bare som et lite hjørne med skjorter og skjortesnipper.

– Dere har eksistert i over 90 år. Hva er hemmeligheten?

– Vi har utfordringer med sosiale medier og nett. Kundene vet hva de vil ha, og det får de tak i på nett. Men det de ikke har på nett, er kunnskapsnivået og servicen. Vi har godt utvalg, god service og kompetanse og vi tar mål. Målsøm blir viktigere og viktigere. Jeg tror det er derfor vi overlever, i tillegg til at vi velger leverandører som har lang historie. Flere av varemerkene våre finner man ikke andre steder, oppsummerer Velle.

Hos Majorstuen Elektriske, som åpnet dørene første gang året før Gunnar Øye, er forklaringen den samme:

– Vi har mange merker ingen andre har. Kvalitetsmerker fra USA og Europa, som for eksempel tyske Holtkötter, som produserer verdens beste leselamper, sier Ingunn Lundvang hos Majorstuen Elektriske.

– Og butikken drives på samme måte i dag som da en dame startet den i 1926. Hun drev lampebutikk og verksted, akkurat som dagens eier Bente-Lill Viste. Også hun reparerer lamper. I tillegg går hun på loppemarkeder og sikrer seg unike lamper som hun gjør om til dagens standard med hensyn til de elektriske kravene. Hun er helt vill etter Art Deco, sier Lundvang og viser oss eksemplarer av arten. Butikken er full av lamper i taket, på gulvet og på veggene. Alle pærene avgir mye varme. Utenfor skramler trikken forbi.

– At vi har litt dårlig med parkeringsplasser, er ikke noe problem. I helgen hadde vi til og med et par her som gikk på ski, men de fikk ikke med seg lampen i sekken, så de hentet den i dag. De kom til fots, akkurat som mange av våre faste kunder gjør, forklarer Lundvang, som også forteller at de har mange interiørdesignere innom i løpet av et år, og mange jobber med store prosjekter som kjøpesentra og hoteller.

– Dette er litt showroom og butikk på én gang. Mange av lyspærene vi selger, er også spesialpærer det er vanskelig å få tak i andre steder enn her. Men småelektrisk har vi nesten sluttet å selge. Der har aktører som Clas Ohlson tatt helt over.

Saken fortsetter under

Cato Waage innrømmer at det hadde vært vanskelig å overleve som ren hattebutikk. Det er suvenirene som holder butikken flytende. Foto: Ivam Kverme / Finansavisen

Hatter og luer siden 1937

Ved rådhuset ligger Hattebutikken, som også er kjent som Hatte-Holm. Der har det vært solgt hatter og luer siden 1937. Men nå er halve butikken fylt til randen med suvenirer som troll, dunjakker, norske flagg og ullgensere.

– Hadde vi ikke hatt suvenirer, ville det vært vanskelig å overleve, sier butikksjef og eier Cato Waage.

Butikken åpnet i 1937, som en liten hattebutikk. På den tiden brukte jo alle hodeplagg, sommer som vinter. Markedet var enormt. Det var først da Kennedy, av naturlige årsaker, sluttet å bruke hatt, det også ble færre hatter å se i gatebildet.

– Nå er vi landets eneste gjenværende hattebutikk, fortsetter Waage, med en synlig bekymringsrynke i pannen.

– Men byrådet er en trussel. Omsetningen har falt som en stein. Vi klarer oss, også på grunn av turistvarene, men dersom butikkene rundt oss forsvinner, vet jeg sannelig ikke, sier han og legger til at han nødig vil fremstilles som en sutrekopp.

De selger mest lettere hodeplagg, som sixpence og luer. Deres beste kunder er menn som har mistet håret. De kommer både på høsten og våren for å kjøpe hodebeskyttelse.

– Oslo er ikke stort nok for å drive en slik butikk. Vi er også avhengige av at de som bor i randsonen, som Asker, Bærum, Kolbotn og Ski, tar turen hit. Vi har ikke sett den fulle effekten av parkeringstrøbbelet ennå, og vi kan holde på litt til før vi kaster inn håndkleet. Men hvor er de andre partiene? Dagens byråd har gjort for mye, for fort, sier en bekymret Waage.

– Viktig for mangfoldet

Rafens meldte nylig at de kastet inn håndkleet, etter 190 år på markedet som kjøkkenutstyrsbutikk. Og O. Mysterud jernvare på Sagene var en institusjon. Den hadde alt, og hadde gått i arv gjennom generasjoner. Kortterminal og selvbetjening var aldri noe ekstra. Her gikk det i blomstervaser, brødbokser, terpentin og pensler. I fjor var det derimot slutt. Nå har Mysterud gjenoppstått som bar samme sted.

– Butikker som skaper noe ekstra i et handelsområde, kaller jeg krydderbutikker. Disse butikkene er viktig for mangfoldet i byen, slik at kundene kan få de unike opplevelsene de ikke får andre steder. Skal man lykkes med å opprettholde krydderbutikkene i fremtiden, må det offentlige spille på lag og samarbeide med de private aktørene. Uten dette vil man aldri lykkes med å skape gode opplevelser for kunden og bylivet. Vi trenger en aktiv kommune og gode byråder som er glad i byen og som ønsker å skape de gode opplevelsene sammen med oss, sier Fredriksen.

Tre generasjoner med kunder

Gode opplevelser står derimot i kø hos Store Sko nederst på Grünerløkka. Og har gjort det siden 1927. Det er flere teorier på hvordan butikken startet, men den mest fortalte, er at daværende eier hadde en tante som ikke fikk tak i store nok sko. Han hjalp henne, og så gikk jungeltelegrafen. Det var tydelig flere enn innehaverens tante som trengte sko som passet kroppens lange røtter.

Dolores Skaret viser frem en løpesko fra Adidas i størrelse 55. – Men det er de små størrelsene, forklarer hun. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

– Nå har vi blant det største utvalget av store sko i Europa. Vi har mellom 500 og 600 modeller til dame og herre, sier Selahattin Øndes.

Som resten av familien er også han skomaker av yrke. Butikken selger sko fra kjente merkevarer som Lacoste, Adidas, Timberland og Nike. Men der de ordinære skobutikkene selger herresko opp til størrelse 46 og damesko opp til 41, begynner utvalget hos Store Sko på 47 til 55 til herre og 42 og opp til 50 til dame.

– Det er mange leverandører som har sko opp til størrelse 50 og 51, men ikke over. For å hjelpe kundene med alt fra lakksko til sitt eget bryllup til golfsko, skistøvler og andre sko eller støvler de ønsker seg, har vi også åpnet egen skofabrikk i Drammen, sier Øndes og viser frem en sort, speilblank herresko med lærsåle.

– Det var en kunde som skulle gifte seg, men han ville ikke gifte seg før han fikk et par lakksko i størrelse 53 eller 54, sier Øndes om den nå gifte kunden.

– Vi har mange faste kunder. Noen har handlet her i tre generasjoner. Vi er blitt en turistattraksjon. Og de eneste som har overlevd. Vi har hatt noen konkurrenter, men de har blitt borte etter et år eller to. Hos oss handler alt fra transvestitter og kjente idrettsprofiler til vanlige folk og misser. For eksempel handler Miss Paris her. Mange av verdens misser er høye, og da medfølger det ofte store føtter.

Saken fortsetter under

Eier og daglig leder Selhattin Ødes hos Store Sko har blant det største utvalget i Europa av herresko i størrelse 47 til 55 og damesko fra 42 opp til størrelse 50. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

Fiskebutikken har eksistert siden 1901

Den lille skofabrikken i Drammen, produserer ikke bare sko og støvler i store størrelser.

– Vi har en del utenlandske kunder. Akkurat nå pakker jeg inn et par som skal til Sveits. Men mange av de utenlandske kundene vil ha det vi lager selv. Spesielt i Hongkong blir det sett på som eksotisk å ha et par sko fra en norsk produsent. Men de bestiller ikke sko i store størrelser. Vi er mest representert i land der den norske laksen står sterkt. Derfor lager vi nå en kolleksjon i lakseskinn, sier den innovative kremmeren på institusjonen i Rathkes gate.

De siste par årene har omsetningen i den lille butikken med de store skoene gått litt ned, men det har de tatt igjen med økt salg på nett.

En som ikke selger på nett, og aldri har gjort det, er butikksjef Marius Stang Bunæs hos Georg A. Nilsen. Fiskebutikken har eksistert siden 1901, og er nå den eneste butikken i byen hvor de ansatte er på kaia hver morgen og plukker ut hvilke varer de skal ha i butikken den dagen.

– Da vi startet opp, var det fiskebrygge og mottak akkurat der Oslo Børs ligger i dag, sier Stang Bunæs.

Siden da har de vært litt her og der, og ble mest kjent da de holdt til i hjørnegården i Frognerveien 2. På Majorstuen åpnet de i 1999, og på Frogner ga de seg i 2003.

– Vi hadde fire tunge år da de renoverte Bogstadveien, men vi kom gjennom det også. Vi har mange lojale kunder, fortsetter butikksjefen, som også legger til at naboen Baker Hansen også trekker folk.

– Hva er den største trusselen?

– Butikker som Ultra og Meny som har ferskvaredisker. Når de kjører kampanjer, har vi ingen mulighet for å konkurrere på pris. Da må vi slå dem på gode kundeforhold og godt forhold til våre leverandører. Vi har aldri hatt en purring. Det er lurt å være venn med råvareleverandørene, sier Stang Bunæs.

Konsernsjef Finn Martinsen har også ansvar for en institusjon i byen, nemlig David Andersen. Nå har butikken på Egertorget derimot blitt svært så moderne.

– Vi må tørre å fornye oss og likevel ta vare på historien. Denne bransjen er jo kjent for å være svært sidrumpet, sier Martinsen og fortsetter:

– Vi har for eksempel brukt uttrykket «stått i butikk». Man står ikke i butikk lenger. Vi er nødt til å lage opplevelser som er spennende for kundene. Og tilpasset den enkelte kunde. I tillegg må vi investere mye i de ansatte hvis vi fortsatt skal være en faghandel. Og det skal vi. Da nytter det ikke med en fersk ekstrahjelp i forbindelse med julen. I tillegg må vi gi like god service til konfirmanten som kanskje skal bruke et par tusen kroner på en klokke som til han som kanskje skal bruke et par hundre tusen på det samme. Hvis konfirmanten får prøve klokken til et par hundre tusen selv om han ikke skal ha den akkurat nå, hvor tror du han kommer igjen hvis det blir aktuelt?

Saken er først publisert på Finansavisen lørdag 10. februar