Jevnt løp før presidentvalget i Finland

Til sammen er det ni kandidater som stiller til valg som finnenes president. Dersom ingen av dem får over halvparten av stemmene søndag, blir det avholdt en ny valgrunde 11. februar.

I tet er tidligere statsminister Alexander Stubb, tidligere utenriksminister Pekka Haavisto og tidligere medlem av EU-parlamentet Jussi Halla-aho, viser en fersk meningsmåling fra avisen Helsingin Sanomat.

Der får Stubb 22 prosent, Haavisto 20 prosent, mens Halla-aho ligger på 18 prosents oppslutning.

Fersk president

Sauli Niinistö må gi seg etter to perioder som president. Med det er Finland sikret en helt ny president, den 13. i rekken.

Presidentene i Finland velges for seksårsperioder, og valget er separat fra valget til nasjonalforsamlingen, der det seneste ble avholdt i høst. Det konservative Samlingspartiets leder Petteri Orpo ble da valgt til statsminister.

Stubb, som leder an på meningsmålingene, er fra samme parti.

– Gode sjanser

55 år gamle Stubb fikk bare et år som statsminister i Finland, fra 2014 til 2015. Han tok over som statsminister og partileder for Samlingspartiet da Jyrki Katainen trakk seg som begge deler. Men i valget i 2015 måtte Samlingspartiet gå i koalisjon med to andre partier, og Stubb fikk jobben som finansminister.

I 2016 tapte han kampen om ledervervet fra utfordrer Orpo og forlot nasjonalforsamlingen i 2017 da han ble nestleder i Den europeiske investeringsbanken.

Statsviter Göran Djupsund mener Stubb har ekstremt gode sjanser til å ta seg videre til andre omgang av presidentvalget.

– Han har lang erfaring med sakene som ligger på presidentens bord. Han er ekstremt dyktig i språk og har et bredt internasjonalt nettverk, sier Djupsund til svenske Yle.

Ifølge ham er det en dempet Stubb som nå vender tilbake til finsk politikk. Valgkampmedarbeiderne hans har nok forsøkt å endre framstillingen fra forrige runde, mener Djupsund.

– De har nok forsøkt å vaske bort litt av den arrogansen som kunne ses visse ganger, framfor alt da han var minister, sier statsviteren.

Veteran

Pekka Haavisto er en veteran i finsk politikk. 65-åringen ble først valgt inn til nasjonalforsamlingen for De Gröna i 1987, og han satt inntil valget i høst som utenriksminister i regjeringen. Han har også vært presidentkandidat to ganger før, i 2012 og 2018. I 2012 kom han til runde to, men tapte mot Niinistö, som også vant allerede i første runde i 2018. Denne gangen stiller han som uavhengig kandidat.

– Han har stilt i to presidentvalg tidligere og gjorde det veldig bra. Forventningene har vært store til at han også vil lykkes i dette valget, og kanskje tiden er inne for at han skal velges til Finlands president, sier statsviter Åsa von Schoulz til svenske Yle.

Haavisto ble i 2012 oppfattet som et ungt og friskt alternativ til presidentjobben, men i årets valg er han den nest eldste kandidaten. Men Djupsund tror ikke det nødvendigvis er en ulempe:

– Jeg vil heller si det motsatte. I disse krisetider som vi nå er i, både i Europa, Finland og ved Finlands grenser, tror jeg at folk setter stor pris på erfaring.

Topper nei-liste

Det nasjonalistiske partiet Sannfinnenes presidentkandidat er 52 år gamle Jussi Halla-aho. Han er for tiden nasjonalforsamlingens president og har tidligere vært medlem av EU-parlamentet.

Halla-aho ble kjent for sin innvandringskritiske blogg Scripta på begynnelsen av 2000-talet, og i 2012 ble han idømt en bot av Finlands høyesterett for hets mot en folkegruppe og brudd på trosfriheten. Dommen gjaldt et blogginnlegg som var krenkende mot islam.

Til tross for at han sammen med Stubb og Haavisto kjemper om en plass i andre omgang av presidentvalget, topper han også velgernes nei-liste. Det vil si at han er den kandidaten som flest velgere ikke vil ha som president.

Statsviter von Schoulz sier at det er vanskelig for en kandidat fra Sannfinnene å bli president i dagens Finland.

– De som er store tilhengere av ham, utgjør færre enn de som misliker ham, og det blir derfor vanskelig å få et flertall av de finske velgerne bak seg, sier hun til Yle.

Samtidig mener hun at fremtredende høyrepopulistiske politikere har blitt stadig mer normalisert i flere land, og at omverdenen ikke ville reagert like sterkt på en slik president i Finland nå som for ti år siden.

Store endringer

Mye har endret seg utenrikspolitisk for Finland de siste to årene. Ettersom presidenten er både statsoverhode og ansvarlig for landets utenrikspolitikk, i tillegg til å være øverstkommanderende i forsvaret, er det mye spenning knyttet til hvem som tar over for Niinistö.

I fjor ble landet med i forsvarsalliansen Nato. Søknaden ble sendt noen måneder etter at Finlands største naboland, Russland, invaderte Ukraina, og ble i stor grad sluttet opp om blant finske politikere og borgere.

Sent på fjoråret stengte Finland grensen sin mot Russland for å stoppe asylsøkere i å komme inn i landet. Ifølge finske myndigheter sender Russland bevisst asylsøkere til finskegrensen som del av en hybridkrig, noe Russland nekter for.

Over én million finner har allerede forhåndsstemt på sin foretrukne presidentkandidat, noe som kan peke i retning av en solid valgdeltakelse.