De som fikk tak i drivstoff, kjørte til Armenia i bilene sine, ifølge en Reuters-journalist i området. I en uttalelse fra den armenske regjeringen heter det at 1050 mennesker hadde tatt seg til Armenia klokka 22 lokal tid søndag.
Det skjer søndag etter en lynoffensiv i uken som gikk, der Aserbajdsjan tok tilbake kontrollen over utbryterregionen Nagorno-Karabakh fra armenske separatister.
Regionen er internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan, men har vært ledet av armenske separatister i over 30 år.
De to landene har kjempet to kriger over enklaven. Aserbajdsjan tok tilbake store landområder i og rundt Nagorno-Karabakh i en seks uker lang krig i 2020.
Lederskapet i Nagorno-Karabakh sier til Reuters at de 120.000 armenerne der ikke ønsker å leve i Aserbajdsjan, og at de frykter forfølgelse og etnisk rensing. De stoler ikke på Aserbajdsjans løfte om at deres rettigheter vil bli vernet om.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– 99,9 prosent foretrekker å forlate vårt historiske hjem. Skjebnen til vårt stakkars folk vil gå inn i historien som en skandale og en skam for det armenske folk og hele den siviliserte verden, sier David Babajan, som er rådgiver for regionens leder Samvel Shahramanjan.
Armenias statsminister Nikol Pasjinjan har fått sterk kritikk for å ikke ha klart å forsvare Nagorno-Karabakh. Pasjinjan har etter lynoffensiven beskyldt styresmaktene i Kreml for å ha sviktet Armenia, noe Russland er uenig i.
Ifølge flere eksperter Reuters har snakket med, kan en masseutvandring fra Nagorno-Karabakh endre maktbalansen i Sør-Kaukasus.
Regionen består av et lappeteppe av etnisiteter og på langs og tvers går det flere olje- og gassrørledninger som Russland, USA, Tyrkia og Iran kjemper om innflytelse over.
Pasjinjan og Aserbajdsjans president Ilham Alijev skal begge delta på et møte med europeiske ledere i oktober.
