Kontroversiell oljelov i Irak

Irak antas å ha nærmere en fjerdel av verdens olje. Her fra oljeraffineriet i Daura i utkanten av Bagdad (Foto: Gunnar Lier / SCANPIX)

Spekulasjon om at olje var den overordnede målsetningen bak krigen i Irak har blusset opp etter et møte i London i helgen. Der nådde Iraks visestatsminister Berham Salih og representanter for de største internasjonale oljeselskapene enighet om et nytt lovforslag som vil garantere vestlige oljeselskap - blant disse BP, Shell og ExxonMobil - enorme inntekter fra Iraks olje over de neste 30 år.

Et uvanlig rammeverk utarbeidet i stillhet

Det var den britiske avisen

som på søndag satte søkelyset på det kommende lovforslaget, etter at de hadde skaffet tilgang til et 40-siders dokument utarbeidet av det amerikanske konsulentfirmaet Bearingpoint. Dokumentet beskriver det foreslåtte rammeverket for partnerskap mellom internasjonale oljeselskaper og Iraks regjering.

Rammeverket har blitt utarbeidet og diskutert i skyggen av Iraks voldsomme indre konflikter og hengingen av Saddam Hussein, men er nå klart til å bli presentert for Iraks parlament. Greg Muttitt i Platform, en organisasjon som jobber med menneskerettigheter og miljø innen oljeindustrien, forteller at rammeverket stort sett har blitt utarbeidet av eksterne interessenter.

- Tre grupper hadde mye større mulighet til å vurdere lovgivningen enn de fleste irakere, forteller Muttitt. Utkastet ble presentert for den amerikanske regjering og store oljeselskaper i juli, og for Det internasjonale pengefondet (IMF) i september.

- Jeg spurte en gruppe på 20 irakiske parlamentsmedlemmer i Jordan forrige måned om de hadde sett utkastet, og bare en av dem hadde sett det.

Muttitt mener Irak vil ende opp med en dårlig avtale fordi de har en uvanlig svak forhandlingsposisjon.

Avtalen som nå foreligger, legger grunnlaget for bruk av produksjonsdelingsavtaler, såkalte PSA-avtaler. Rammeverket lar Irak beholde det juridiske eierskapet av oljen, men forplikter Irak til å dele inntekter med oljeselskapene som investerer i infrastruktur, operasjon, oljeledninger og raffinerier.

Ifølge utkastet vil oljeselskaper ha rett til å beholde 75 prosent av den årlige inntekten fra irakiske oljefelter frem til de har dekket sine produksjonskostnader, og 20 prosent av årlige inntekter etter dette. Dette er ifølge eksperter det dobbelte av normal profitt. Oljegigantene BP, Shell og ExxonMobil vil få hoveddelen av kontraktene.

Avtaletypen er svært uvanlig i Midtøsten hvor regionens to største produsenter, Saudi-Arabia og Iran, i likhet med flertallet av OPECs medlemsland, har nasjonalisert sin oljeindustri.

Det foreslåtte rammeverket overdrar retten til utnyttelse av oljeressursene, som i 1972 ble nasjonalisert av den Irakiske regjering, til private oljeselskaper gjennom avtaler med varighet på 30 år til utvalgte oljeselskaper.

Irak, med verdens tredje største oljereserver, antas å ha tilgang til 220 milliarder fat med olje.

En krig om olje?

Det foreslåtte rammeverket har gitt ny troverdighet til de som hevder at krigen i Irak ble utkjempet for tilgang til Iraks enorme oljeresurser.

The Independent viser blant annet til USAs visepresident Dick Cheneys berømte uttalelse da han fortsatt var leder for oljetjenestekonsernet Halliburton, hvis datterselskap Kellog, Brown & Root vant de fleste kontraktene for gjenoppbygging for den amerikanske regjering i Irak.

Cheney mente at verden ville trenge ytterligere 50 millioner fat olje per dag innen 2010, og han sa:

- Så hvor vil oljen komme fra? … Midtøsten, hvor to tredjedeler av verdens olje er tilgjengelig til lavest kostnad, er der gevinsten ligger.

Representanter for de amerikanske regjering har tatt kraftig til motmæle mot ideen om at krigen handlet om olje.

Richard Perle, tidligere styreformann i Amerikas Defense Policy Board, uttalte i et intervju med NBC i 2003 at ideen om at USAs administrasjon hadde startet krigen i Irak for olje var fornærmende og sjokkerende.

- Når du blir spurt om beviser, vil du merke deg at det ikke finnes noen. Det er kun en idé om at fordi Irak har olje og fordi noen aktører i statsadministrasjonen tidligere har hatt nære bånd til oljeindustrien, så ønsker USA å ta kontroll over Iraks olje. Det er en løgn. … Det er rett og slett en løgn. Jeg synes det er trist at slike anklager blir gitt troverdighet, uttalte han.

Styreformann og grunnlegger av PFC Energy, J. Robinson West, argumenterte imot ideen om krig for olje i en nettdebatt for Washington Post i 2003.

- Ideen om krig for olje stadig blir nevnt, men det er rett og slett ikke korrekt. Spesielt hvis du mener at krigen er for oljeselskaper og deres berikelse. Husk at amerikanske bedrifter har blitt forbudt å inngå forhandlinger med Irak eller å holde lisenser i Irak. Det har vært en konsekvent policy for å isolere irakiske og amerikanske bedrifter, til forskjell fra europeiske og asiatiske bedrifter. På det nåværende tidspunkt har ikke administrasjonen gjort noe som helst til fordel for amerikanske bedrifter i Irak.

Det foreslåtte rammeverket for utvinning av Iraks olje gjør det nå vanskelig å benekte at Amerikansk interesser har tjent på kontroll over Iraks olje.

Kan danne grunnlag for stabilitet og gjenoppbygging

Mange mener likevel at lovforslaget er

. Analytikere og ledere i oljeindustrien mener rammeverket er den eneste muligheten for Irak til å få sin oljeindustri opp og gå etter år med sanksjoner, krig og tap av ekspertise.

- Det er en omskapning av hele Iraks oljeindustri til en moderne standard, uttalte visestatsminister Barham Salih som leder Iraks oljekomité.

Det er liten tvil om at Irak har behov for inntektene fra salg av olje til gjenoppbygging av en infrastruktur og økonomi som ligger i ruiner.

Videre er det mange som ser enigheten om et nasjonalt rammeverk for utvinning av Iraks olje som et viktig skritt mot regional stabilitet. Tyrkia håper nå å kunne avskrive muligheten for et uavhengig Kurdistan nord i Irak, et scenario mange mener vil kunne føre til en Tyrkisk invasjon.