Meny

– Spor etter slagskipet Tirpitz finnes i nordnorske trær

Foto fra britiske The Royal Navy viser Tirpitz i Kåfjord mens det forsøkes å røyklegge det tyske slagskipet for å skjule det. Foto: The Royal Navy.
Nazi-Tyskland skjulte sitt store slagskip i en kjemisk tåke i de nordnorske fjordene. Sporene finnes fortsatt i trærne i dag.

Det var den tyske Kriegsmarines store stolthet. Med en lengde på 251 meter, 50.000 tonn og en mannskapskapasitet på 2600 hadde ingen europeisk stormakt før bygget større slagskip enn tyske Tirpitz.

Under andre verdenskrig tilbragte det enorme krigsskipet størstedelen av tiden langs kysten av det okkuperte Norge, hvor det ble det mest fryktede skipet for allierte handelsfartøy som seilte med krigsmateriell til Murmansk.

Ordren fra England var klar: Tirpitz måtte senkes for enhver pris.

Nå mener en tysk forsker at den intense jakten på Tirpitz under andre verdenskrig har satt varige spor på nordnorsk vegetasjon, skriver BBC.

Saken fortsetter under bildet

Med sin lengde på 251 meter, mannskapskapasitet på 2600, topphastighet på 30 knop og en enorm slagkraft var det tyske slagskipet Tirpitz nazi-Tysklands store stolthet. Foto: AFP NTB scanpix.

Giftig røyk

Den tyske marinen bygget nemlig røykkanoner som skulle røyklegge hele fjorden slik at allierte fly ikke så skipet. Denne røyken har ført til skader på trærne som fortsatt er synlige i dag, mener Claudia Hartl ved Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz.

Hartl er spesialist i dendrokronologi, hvor forskjellen i årringers tykkelse studeres. Hun oppdaget sammenhengen mellom trærne og Tirpitz ved en tilfeldighet da hun studerte furutrær under et besøk i Kåfjord ved Alta i 2016.

– Da vi kom tilbake på laboratoriet og kunne finstudere trærnes årringer, oppdaget vi at ringene for året 1945 var svært smalt og i enkelte tilfeller omtrent helt borte, sier Hartl.

Les også:   Fant hangarskip fra sjøslaget som reddet Australia

Ekstremkulde og voldsomme insektsangrep kan i enkelte tilfeller føre til at trær slutter å vokse ett år. Men ifølge Claudia Hartl kunne ingen av delene forklare mangelen på årringer for året 1945 på trærne i Kåfjord.

Det var først da en norsk kollega av Hartl forklarte at slagskipet Tirpitz hadde ligget i Kåfjord året før at Hartl kunne legge to og to sammen.

Viktig havn

Slagskipet Tirpitz ble angrepet av bombefly i Kåfjord 3. april 1944. Foto: AP / NTB scanpix.

Kåfjord var blant tyskernes viktigste havner i Europa. Her ble Tirpitz dødelig såret av britiske bombefly våren 1944. Dokumenter fra krigen viser at det tyske slagskipet kunne slippe ut røyk for å kamuflere posisjonen. Denne ble produsert om bord ved å blande klorsvovelsyre og vann.

Den kjemiske kamuflasjeskyen forurenset skogen rundt.

– Vi mener at denne kunstige røyken har ødelagt nålene på trærne, forteller Hartl til BBC News.

– Dersom trærne mangler nåler, kan de ikke produsere fotosyntese eller skape biomasse. Hos furutrær varer nålene vanligvis mellom tre og syv år, ettersom de er eviggrønne. Det betyr at dersom de mister nålene, kan det ta svært lang tid før de klarer å komme seg til hektene igjen.

Les også:   Bak dette piggtrådgjerdet bodde familien Josef

Tydelige spor

Både furu- og bjørketrær har påvist skade fra den kunstige tåken. Et av trærne forskerne fant i Kåfjord hadde ingen vekst i ni år etter 1945. Deretter tok det treet 30 år å få tilbake normal vekst.

Naturlig nok avtar skadene i avstand fra Tirpitz, men ifølge Hartl må man fire kilometer unna for å finne trær som ikke har spor etter gassen.

– Jeg synes det er veldig interessant at det fortsatt finnes spor etter denne hendelsen i skoger i Nord-Norge over 70 år senere. Også andre steder i Europa ble det brukt lignende kunstige røykskyer under andre verdenskrig, så kanskje finnes det lignende mønster også andre steder sier Claudia Hartl til BBC.

Slagskipet Tirpitz ble senket av bomber fra 32 engelske Lancaster-fly om morgenen den 12. november 1944 utenfor Håkøya i Tromsø. Ifølge tyske kilder omkom 971 tyskere denne novembermorgenen.

Fortsatt kan du finne deler av skipets pansrede sideplater i gatene i Oslo, hvor kommunen bruker de for å dekke hull i forbindelse med gravearbeider.

Populært