Foto: Roger Grosvold
Veiskaret fangeleir: Fangene på fjellet
Ute i landskapet på Baddereidet i Troms kan du se dystre minner etter det som utspant seg her i den ellers så vakre fjellheimen for mer enn 75 år siden.
Artikkelen fortsetter under annonsen
BADDEREIDET, TROMS (ABC Nyheter): På Baddereidet i Troms ligger det en rasteplass som er et yndet stopp for slitne syklister som har tråkket den seige, lange bakken opp fra Sørstraumen. Herfra kan du nyte utsikten over vakkert fjellandskap og kanskje få øye på en rein eller ti mens du tar deg en pust i bakken.
Men ser du nøye etter, vil du etter hvert se rester av grunnmur flere steder, og mellom lyng og trær ligger det her og der rusten piggtråd. Svaret på dette står å lese på en tavle som står like ved de utplassere benkene. Den forteller historien om hva som skjedde i disse omgivelsene under andre verdenskrig, en historie du kanskje ellers aldri ville vært klar over.
(Saken fortsetter under)
Sendt i døden
Da andre verdenskrig raste og Norge var okkupert av Nazi-Tyskland, var riksveien over Badderen i Troms militærstrategisk viktig for okkupasjonsmakten. Rundt om i fylket hadde man anlagt større og mindre forsvarsanlegg der krigsfanger ble benyttet som arbeidskraft, men de tøffe vintrene bød på store problemer med å holde fjellveiene åpne.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet ble etter hvert beordret bygging av snøskjermer og tunnel av tømmer på de strekningene over Baddereidet og Kvænangfjellet som var mest utsatt. Organisasjonen Todt fikk i oppdrag å ha regi på arbeidet, og arbeidskraften ble hentet fra andre fangeleire rundt om i landet.
– I august 1942 ble det sendt 400 fanger fra leirene på Grini og Falstad til to fangeleirer i Kvænangen, henholdsvis Veiskaret på Baddereidet og Veidalen på Kvænangsfjellet. 160 av disse ble sendt til Veiskaret. Flere av fangene var lærere som hadde blitt arrestert fordi de nektet å melde seg inn i Quislings «Norsk Lærersamband», forteller formidler av krigshistorie ved Nord-Troms museum, Lise Brekmoe, til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBlant fangene fantes også journalister og avisredaktører, leger, politifolk og tannleger – felles for disse var at de var politiske fanger, arrestert på grunn av tyskernes mistanke om politisk motstandsaktivisme.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Omtrent 30 av fangene som ble sendt til Veiskaret var jødiske fanger. Etter oppholdet i fangeleiren på Veiskaret, ble alle disse utenom én sendt til Tyskland. Kun to av de jødiske fangene fra Veiskaret, musikeren Leif Wolfberg og språklærer Josef Israel Berg, returnerte fra konsentrasjonsleirene med livet i behold.
(Saken fortsetter under)
Bildet viser viser de to fangebrakkene i leiren. Det var disse som hadde blitt hentet fra Middavarre gruver. I forkant sees en torvisolert vaktbrakke for tyskerne og bak brakkene kan man skimte vaskehuset. Foto: Nord-Troms Museum
Elendige forhold
Leiren stod uferdig da fangene ankom i august 1942, men det hadde på forhånd blitt oppført brakker som var flyttet fra Middavarre gruver som ble tatt i bruk som fangebrakker.
– Dette var uisolerte og trekkfulle brakker, og det kalde klimaet nordpå, selv om høsten, var nok en utfordring for fangene, hvor mange var underernærte allerede ved ankomsten til Veiskaret, forteller Brekmoe.
Til å begynne med var også kosten svært dårlig for mennesker som skulle arbeide hardt fysisk i 11 timer om dagen. Fra fortellingene til de som satt i fangenskap her, får man imidlertid inntrykk av at det bedret seg etter hvert.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Særlig var lokalbefolkningen som bidro med fisk og mat til fangene til stor hjelp. De fikk også motta pakker fra pårørende og Røde Kors i Troms forsynte dem blant annet med mat og klær. Tatt i betraktning forholdene disse fangene hadde levd under på Grini og Falstad, og sammenlignet med forholdene for sovjetiske krigsfanger og tyske straffefanger, var nok oppholdet i fangeleiren på Veiskaret bedre.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet var ingen som mistet livet under oppholdet og det skal derfor ikke ligge døde fanger begravet under mose og lyng.
Flere tusen fanger
Veiskaret og Veidalen var ikke de eneste fangeleirene som ble opprettet i Troms i løpet av andre verdenskrig. Brekmoe er usikker på antallet, men hun understreker at det var langt flere enn hva folk kjenner til i dag.
– Bare for sovjetiske krigsfanger regner man med rundt 500 fangeleire på landsbasis, mange av disse i Nordland, Troms og Finnmark. I de seks Nord-Troms-kommunene som vi i museet jobber for, fantes det fangeleire i hver eneste kommune, i enkelte av disse flere.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Arkivbildet viser tretunnelen og i bakgrunnen snøskjermer som ble bygget av fangene. Foto: Nord-Troms Museum
I tillegg til fangeleire for sovjetiske krigsfanger, var det også leirer for tyske straffefanger blant annet i Kvænangen og nabokommunen Nordreisa, i tillegg til de to leirene på Veidalen og Veiskaret.
– Vi snakker om flere tusen mennesker i fangenskap i Nord-Troms under 2. verdenskrig, forklarer Brekmoe.
– Mye arbeid gjenstår
De siste årene har vi sett flere historier fra krigen bli fortalt på film og TV, store helteepos der modige nordmenn kjemper mot den tyske overmakten, trosser farer som truer og går seirende ut av kampen lik David mot Goliat. Men i hvilken grad gir det oss kunnskap om hvordan forholdene faktisk var i Norge under okkupasjonsårene.
Brekmoe tenker at det først og fremst at det stadig er et behov for kunnskap om krigen i Norge, og spesielt i Nord-Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dagens generasjoner vokser ikke lenger opp med fortellingene om krigen som tidligere generasjoner har gjort, og i år markerer vi at det er 75 år siden tvangsevakueringa av Nord-Troms og Finnmark – det betyr at tidsvitner faller fra. Krigsminner og fysiske spor fra krigen, som fangeleiren i Veiskaret, er viktige elementer for å kunne formidle denne historien til besøkende. Mange vet ikke at disse stedene finnes, og hvilke sterke og viktige historier som er knyttet til disse stedene.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Foto: Roger Grosvold
Brekmoe mener vi må fortelle alle historiene fra krigen, ikke bare de som omhandler motstandskamp og heltedåder. Kanskje vi har vært mindre flinke på andre historier, som for eksempel historiene om fangeleirene og krigsfangers skjebner.
– Andre verdenskrig er trolig den epoken det er skrevet mest om i norsk historieskriving, men det er fremdeles et enormt arbeide som gjenstår. Ikke minst i å nå frem til lokalbefolkning og besøkende med disse historiene.
Den brente jords taktikk
Mot slutten av andre verdenskrig – fra oktober 1944 til mai 1945 – ble Finnmark og Nord-Troms utsatt for tvangsevakuering. De tyske okkupasjonsstyrkene seg av den brente jords taktikk for å hindre at noe skulle være igjen til den sovjetiske Røde armé.
Nær 60.000 mennesker ble tvangsflyttet mens bygninger og infrastruktur stod i brann. Alle spor etter tyskerne skulle slettes, og det innbefattet ikke minst fangeleirene. På Baddereidet ble tunneler og snøskjermer rasert og brent, og i dag er det lite som ved første øyekast fanger oppmerksomheten til de som kjører eller sykler forbi.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen hvis du ser litt mer nøye på omgivelsene, kan du se spor etter fangebrakkene. Ute i marka ligger det en og annen rest av gammel piggtråd, og på motsatt siden av veien er det kun grunnmuren som står tilbake etter brøytestasjonen som tyskerne benyttet. Tause vitner fra en tid da Norge var inne i en mørk epoke.
Følg ABC Nyheter Reise på Facebook
VIDEO: I 2015 ble det funnet en unik film fra andre verdenskrig som vekket minner for de som opplevde frigjøringen av Kirkenes høsten 1944
