Forfatter: Nazi-offiserer mente brenningen av Finnmark var meningsløs

<p>Den brente jords taktikk rammet store deler av Finnmark da de nazistiske okkupantene flyktet sørover i 1944. Her fra Vadsø høsten 1944. Nå mener en forfatter at tyske offiserer mente ordren var meningsløs.</p>
Den brente jords taktikk rammet store deler av Finnmark da de nazistiske okkupantene flyktet sørover i 1944. Her fra Vadsø høsten 1944. Nå mener en forfatter at tyske offiserer mente ordren var meningsløs. Foto: Scanpix / NTB scanpix

Men de tyske offiserene turte ikke trosse Hitlers ordre, mener forfatter Per Kristian Olsen i ny bok.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Til NRK Finnmark forteller NRK-journalisten og forfatteren Per Kristian Olsen om funnene i sin nye bok, «Jevnet med jorden». Olsen skal ha gått gjennom en rekke til nå ukjente dokumenter som beskriver hva som skjedde høsten 1944.

Da nazistene innså at sovjetiske styrker ville invadere Norge østfra utførte de «Den brente jords taktikk», der innbyggerne ble tvangsevakuert og alt bebyggelse ble brent ned.

– En bløff

Ifølge forfatteren hadde derimot de sovjetiske styrkene aldri noen planer om å bevege seg vestover fra Sør-Varanger.

– Det var ingen invasjonsstyrke som kom østfra. Det var ren bløff og propaganda, forteller Olsen til NRK.

– De var ikke utstyrt for det heller, og dette visste generaloberst Lothar Rendulic, sier han. Rendulic var øverstkommanderende for de tyske styrkene i Finnmark.

Sovjetiske tropper går i land på finnmarkskysten høsten 1944, og presser de tyske okkupantene vest- og sørover. Foto: NTBs krigsarkiv/ Riksarkivet
Sovjetiske tropper går i land på finnmarkskysten høsten 1944, og presser de tyske okkupantene vest- og sørover. Foto: NTBs krigsarkiv/ Riksarkivet

Ifølge forfatteren protesterte han mot nedbrenningen, men ble ikke hørt.

– Og da ordren kom, utførte han den på brutalt vis, sier Olsen.

Terbovens idé

Forfatteren forteller at ideen om nedbrenningen kom fra rikskommissær Josef Terboven sammen med ministerpresident Vidkun Quisling. De fryktet at om tyskerne lot området stå åpnet, ville den norske London-regjeringen få mulighet til å etablere seg i Finnmark.

Olsen sier nedbrenningen derimot ikke hadde stor betydning for Adolf Hitler, men at han ble overbevist av Terboven.

– Nordfronten var ikke lenger så interessant for Hitler. Men fordi Terboven presset på, ga Hitler likevel klarsignal, sier han.

Forfatteren hevder overfor NRK Finnmark at nedbrenningen burde ha blitt etterforsket som en krigsforbrytelse, da denne nye dokumentasjonen viser at handlingen ikke var militært nødvendig.

Personvernpolicy