Kontanter i samfunnet:

Finanskomiteen ville ikke stramme inn om kontanter

<p>Leder av finanskomiteen Henrik Asheim (H) vil avvente justisdepartementets arbeid med finansavtaleloven. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix</p>
Leder av finanskomiteen Henrik Asheim (H) vil avvente justisdepartementets arbeid med finansavtaleloven. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Senterpartiet ville straffe bedrifter som ikke aksepterer kontanter. Det ville ikke finanskomiteen være med på.

– Det er en grunn til at Senterpartiet står alene i denne kritikken. Det skyldes at det hvert år i finansmeldingen påpekes dilemmaet om kontanter. Justis- og beredskapsdepartementet skal behandle dette. Dette er noe regjeringen holder på med. Og det krever grundig behandling, sier Høyres finanspolitisk talsperson Henrik Asheim til ABC Nyheter.

Asheim er også leder i Stortingets finanskomité. Tidligere denne uken behandlet komiteen forslaget fra Senterpartiets representanter Sigbjørn Gjelsvik, Geir Pollestad og Per Ola Lundteigen om å stramme inn på regelverket som regulerer bruken av kontanter. De tre mener forbrukernes perspektiv ivaretas for dårlig, og at regjeringen ikke tar innover seg alvoret i at stadig flere næringsaktører ikke aksepterer kontanter som betalingsmiddel, til tross for at de ifølge loven er forpliktet til dette (se faktaboks).

Krav om oppgjør med kontanter

Ifølge sentralbanklovens paragraf 14 er sedler og mynter tvungent betalingsmiddel.

(Dette er regulert av Finansdepartementet)

I finansavtalelovens paragraf 38s tredje ledd står det at en forbruker: «.... har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren».

(Dette er regulert av justisdepartementet)

Kilde: Lovdata

Da de tre fremmet sitt representantforslag i vår sa Gjelsvik til ABC Nyheter at slikt må få konsekvenser.

– Minst i form av bøter og i grove tilfeller fengsel, sa Senterpartiets finanspolitiske talsperson da.

Kan straffes: Justisministeren: – Mulig å følge opp de som ikke tar kontanter

Men forslaget gikk ikke gjennom. Sp fikk heller ingen støtte fra opposisjonskameratene i Ap, SV, MDG eller Rødt.

Les også: Senterpartiet vil straffe de som ikke tar imot kontanter

Færre kontanter, færre lommetyver

For flertallet mente at med den gjennomgangen justisdepartementet gjør med finansavtaleloven nå, er intensjonen bak hele forslaget ivaretatt. Men når dette arbeidet er klart, er uvisst. Justisminister Jøran Kallmyr har tidligere sagt til ABC Nyheter at resultatet foreligger i løpet av høsten. Vi har ved et par anledninger forsøkt å finne en mer konkret dato, men har ikke fått et konkret svar.

Kallmyr forklarte i Stortinget denne uken at mindre bruk av kontanter har ført til færre lommetyverier.

– Kontantenes stilling er viktig både fordi det handler om den enkeltes rett til personvern og et alternativ til å betale. Dilemma oppstår når folk bruker netthandel, det er vanskelig å se kan at man kan kreve å betale med kontanter da.

Flertallet i finanskomiteen mener at forbrukerne bør få betale med kontanter om situasjonen er berettiget og hensiktsmessig.

– Nei, netthandel er vanskelig å betale med sedler og mynter, men det er vel rimelig å forvente når man gjør opp fysisk?

Her er noen som er kontantfrie:

* Elkjøp Phonehouse

* Skistar Hemsedal og Trysil

* Stena Line Oslo - Fredrikshavn
* Cutters

* Flere kemnerkontorer

* Statens Vegvesen (ved omregistrering av kjøretøy)

* Bussene i Nordlands fylkeskommune

Vet du om andre som ikke tar imot kontanter? Tips ABC Nyheter

– En del av oss har vært med på dugnader eller kjøpt pølser eller lodd på frivillige arrangementer hvor betalingsløsningen er Vipps fordi de ikke vil ha store kontantbeholdninger, skal vi da stenge den boden? Vi må sette noen avgrensninger på dette, sier Asheim til ABC Nyheter.

– Netthandelargumentet er en avsporing, slår Gjelsvik fast: – Selvsagt finnes det situasjoner hvor mest hensiktsmessig å betale med kort, men problemet er at det er stadig flere virksomheter i Norge som markedsfører seg som kontantfrie, sier Gjelsvik.

Strammer inn: Bankene får kniven på strupen av departementet

Blokkjede-kontanter

Komiteens medlemmer fra Ap, SV, MDG og Rødt ønsket at regjeringen skal utrede vurdere retten til å betale med kontanter satt opp mot næringslivets ønske om å være kontantfritt. Også dette ble vraket av flertallet. Altså de fire regjeringspartiene.

sigbjørn gjelsvik Foto: Martin Huseby Jensen
sigbjørn gjelsvik Foto: Martin Huseby Jensen

SV og Rødt fremmet også forlaget om at regjeringen skulle utrede digitale konto- og betalingsløsninger levert av det offentlige, som et alternativ til kontanter. For eksempel ved hjelp av blokkjedeteknologi.

– Sentralbanksjefen orienterte i sin årstale om at de jobber med digitale kontanter, dette er et arbeid vi ber dem intensivere. Fordi digitale kontanter kan være løsningen, sier Asheim.

– Vi er sammen med komiteen i å finne digitale alternativ, men uansett finnes det per i dag ikke et fullgodt alternativ til kontanter. Vi har store grupper i samfunnet som er avhengig av å bruke kontanter for å kunne fungere i samfunnet på en likeverdig måte, sier Gjelsvik.

Etterlyser regler: Sentralbanksjefen ber finansministeren om lovendring for kontanter

Trenerer arbeidet

Som i mai gjentok Senterpartiet sin holdning til at det tar tid for regjeringen å få på plass en tydelig lovhjemmel for kontantene. Også etter at sentralbanksjef Øystein Olsen tidligere i år etterlyste tydeligere regelverk knyttet til kontantenes rolle i det norske samfunnet.

«Istedet forsøker regjeringen å trenere vedtak som kunne bidratt til å styrke kontantenes stilling. Behandlingen av dette representantforslaget er nok et eksempel på dette. Etter at forslaget har ligget til behandling i komiteen i et halvt år, konkluderer man med ytterligere utsettelse av eventuelle konkrete tiltak til etter ny finansavtalelov er vedtatt», uttaler de tre Sp-politikerne i innstillingen fra komitébehandlingen.

Han kaller utfallet i komiteen som fullstendig handlingslammelse. Det var ventet en klarere melding om kontantenes rolle da finansdepartementet presenterte finansmeldingen tidligere i år. Hvorpå det også gjorde, men da handlet det om hvordan bankene måtte forholde seg.

Hvordan kontanter skal fungere som tvunget betalingsmiddel i fremtiden ble sendt til justisdepartementet. Gjelsvik sier til ABC Nyheter mener at komiteen uavhengig av arbeidet i departementet kunne håndtert forslaget fra han og hans to kolleger. Snarere viser det, mener han, manglende vilje til å komme med tiltak.

– Jo lenger det går, dess vanskeligere blir det å bruke kontanter og da kan argumentet om at «det så få som bruker disse og derfor ikke så viktig» fort løftes. Saken er overmoden å gjøre noe med.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden