«Tusenlappene er skurkenes valuta»:

Til streik mot kontanter: – Bussene er ikke sikret mot ran

<p>Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB scanpix</p>
Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Bussjåfører i Østfold vil nekte å ta i mot kontanter. I én dag. Det er behov for å gjøre noe med loven, mener stortingspolitikere. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Onsdag om en uke går bussjåfører i Østfold ut i politisk streik. De har sett seg lei på å være mål for potensielle ran. Årsak: bussjåførene er blant de få som har kontanter tilgjengelig – og dermed også lett for forbryterne å velge seg ut. Det er sjåførene i Vy-selskapet (tidligere NSB) Nettbuss region Østfold som har varslet politisk streik.

– Jeg tror det er få andre yrkesgrupper hvor arbeidsgiveren ikke kan sette i gang tiltak for å sikre sine ansatte. Men hos oss gjør lovverket at arbeidsgiver er fratatt muligheten til dette, sier hovedtillitsvalgt Finn Arne Solberg i Norsk Jernbaneforbund til Frifagbevegelse.

Men i henhold til finansavtaleloven er alle som tilbyr tjenester i Norge forpliktet til å ta i mot kontanter. Denne loven er under revisjon, men sjåførene og deres arbeidsgiver ønsker å få loven endret.

– Det er en ekstra belastning med kontanthåndtering, men all den tid lovverket er som det er, at kontanter skal kunne benyttes som betalingsmiddel, og kontraktene våre rundt om i landet er utformet i henhold til lovverket, er det ikke bare å la pengeveskene stå, sier pressesjef Åge-Christoffer Lundeby i Vy til ABC Nyheter.

Les også: 3 av 5 vil ikke bytte ut kontanter

Manglende sikkerhet

Nettopp pengevesken er stikkordet. For det er denne som ifølge Lundeby bidrar til usikkerheten de ansatte i busselskapet utsettes for. Så lenge de har kontanter i vesken, vil de også være gjenstand for potensielle ran.

Samtidig sa Reitan Convenience, som eier både Narvesen og 7-Eleven at det for dem er uaktuelt å droppe kontanter. Selv om kiosker ofte har vært gjenstand for ran.

Men Lundeby mener at det i kiosk ofte er montert sikkerhetsutstyr som gjør at kontanthåndteringen er annerledes enn for 15 år siden.

– I de fleste bussvirksomheter er det veska som er stedet for oppbevaring av kontanter. Her er det snakk om et helt annet vern mot denne type kriminalitet i faste installasjoner enn på landeveien.

Han kjenner ikke til om det finnes systemer for rutebussene lignende det stadig flere kiosker, bensinstasjoner og dagligvareforretninger har. Altså innbruddsikre automater om bord, hvor passasjerene legger på kontanter.

Slike løsninger kjenner heller ikke direktør Børre Johnsen i Østfold kollektivtrafikk til. Han forteller til ABC Nyheter at også de er bekymret for ransfaren.

Kan tas: Justisministeren: – Mulig å følge opp de som ikke tar kontanter

– Vi har en forståelse for ønsket om kontantfrie busser. Vi har gjort mye for å endre folks betalingsvaner, og det er viktig at vi fortsetter med dette med de ansattes hjelp

Også konduktørene på togene til Vy (fortsatt tidligere NSB) tar i mot kontanter, men her forklarer Lundeby at her er tiltak som dyrere pris om bord har bidratt til at kontanthåndteringen er skrudd ned til et minimum.

Må finne løsninger

Finanspolitisk talsperson Sigbjørn Gjelsvik i Senterpartiet sier til ABC Nyheter at han synes argumentasjonen om at siden kontanter er presset ut andre steder, blir sjåførene mål, er underlig. Gjelsvik mener det er behov for å finne fram til løsninger i samfunnet generelt som gjør at kontantene kan håndteres på en sikker måte.

Vil ta: Senterpartiet vil straffe de som ikke tar imot kontanter

(Artikkelen fortsetter under)

Senterpartiet og finanspolitisk talsperson Sigbjørn Gjelsvik vil ta de som ikke aksepterer kontanter. Men, sier han, det bør finnes løsninger som også ivaretar de ansatte. Foto: Martin Huseby Jensen Foto: Foto: Martin Huseby Jensen
Senterpartiet og finanspolitisk talsperson Sigbjørn Gjelsvik vil ta de som ikke aksepterer kontanter. Men, sier han, det bør finnes løsninger som også ivaretar de ansatte. Foto: Martin Huseby Jensen Foto: Foto: Martin Huseby Jensen

– I andre land er ikke kontanter et alternativ, men det dominerende betalingsmiddelet. At vi ikke kan finne løsninger som ivaretar ansattes sikkerhet og samtidig sørger for folks mulighet til å betale med kontanter er spesielt. Her må også arbeidsgiver ta et ansvar, sier Gjelsvik.

– For mange grupper er offentlig kommunikasjon avgjørende for å kunne delta aktivt i samfunnet.

Vil hjelpe: Vil hjelpe bankene med å gjøre kontantene billigere

Litt pisk og litt gulrot

På andre siden av den politiske gangen befinner justispolitisk talsperson Peter Frølich i Høyre seg. Han sier at partiet og regjeringens syn er at Norge skal ha kontanter i mange år fremover. Det handler om personvernhensyn, det handler om praktiske forhold for de som benytter seg av kontanter, og det handler om beredskap.

Personlig har han sympati med de som mener at det på sikt ikke er behov for kontanter, og han opplever at både politikken og samfunnet er i glidning i den retningen. Frølich har likevel liten tro på at landet blir kontantløst over natten.

– Det vi kan åpne for er at deler av samfunnet kanskje kan lempe kontantkravet. Vi beholder kontantene i bunnen, samtidig som enkelte aktører kan fritas.

Bankene får krav: Bankene får kniven på strupen av departementet

Det gir ikke bussjåførene fullt fritak, men de er et potensielt steg. Og om et par tiår, sier han, ser man kanskje tilbake på denne tiden og tenker oss steinaldermennesker, litt som vi ser på sjekkheftet i dag.

Frølich er til syvende og sist ikke fornøyd med at loven brytes av flere.

(Artikkelen fortsetter under bildet).


Justispolitisk talsperson Peter Frølich i Høyre mener det er behov for å gjøre loven som gjør kontanter til tvungent betalingsmiddel mer fleksibelt. Foto: Martin Huseby Jensen
Justispolitisk talsperson Peter Frølich i Høyre mener det er behov for å gjøre loven som gjør kontanter til tvungent betalingsmiddel mer fleksibelt. Foto: Martin Huseby Jensen

– Lover må håndheves, eller de må avskaffes. Et lovverk som er fullt av sovende paragrafer utvanner rettsstaten. Det er bedre da å modernisere regelverkt, og kanskje løse opp noe. Litt pisk og litt gulrot, sier Frølich. Han viser til at personvernet er viktig å opprettholde. Om det digitale tar helt over, vil staten ha en enorm kontroll over folks liv. Høyre ønsker ikke at maktforholdet tipper i statens favør, sier han.

På den andre siden er den svarte økonomien. Om noen gjør opp med tusenlapper, mener Frølich at sjansene er store for at de er involvert i noe som ikke er bra.

– Tusenlappene er skurkenes valuta.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden