Kontanter i samfunnet:

Senterpartiet vil straffe de som ikke tar imot kontanter

<p>Senterpartiets finanspolitiske talsmann Sigbjørn Gjelsvik vil straffe bedrifter som ikke aksepterer kontanter. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix</p>
Senterpartiets finanspolitiske talsmann Sigbjørn Gjelsvik vil straffe bedrifter som ikke aksepterer kontanter. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Sigbjørn Gjelsvik i Senterpartiet mener regjeringen trenerer folkets rett til bruk av kontanter. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Hva tenker du om aktørene i det norske samfunnet som ikke aksepterer kontanter slik loven sier?

– Det mener jeg må få konsekvenser. Vi snakker her om en bevisst omgåelse av norsk lov som må få konsekvenser. Minst i form av bøter og i grove tilfeller fengsel, sier Senterpartiets finanspolitiske talsperson Sigbjørn Gjelsvik til ABC Nyheter og legger til at det i disse tilfellene nok vil være snakk om bøter.

Sammen med partikollegene Geir Pollestad og Per Olaf Lundteigen fremmer Sigbjørn Gjelsvik i Senterpartiet forslag for Stortinget for å sikre forbrukernes rett til å betale med kontanter. De tre er klart tydelige på at regjeringen ikke jobber fort nok.

Dette foreslår de tre endret i kontantloven:

I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) gjøres følgende endringer:

§ 38 tredje ledd skal lyde:

(3) En forbruker​ har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler​ hos betalingsmottakeren, inkludert i alle betalingsmottakerens filialer, i salgsvogner, om bord på eller helt i nærheten av påstigningsstedet til transportmidler samt på andre tilsvarende steder. Retten er ufravikelig unntatt for beløp som overstiger beløpsgrensene i hvitvaskingsloven § 5 første ledd.

§ 91 første ledd første punktum skal lyde:

Den som overtrer § 14, § 38 tredje ledd, § 55 annet ledd eller § 46, straffes med bøter eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil tre måneder.

Og at loven trer i kraft straks

For to uker siden la regjeringen fram sin finansmarkedsmelding. I denne var det ventet at finansdepartementet ville si noe om forbrukernes rettigheter til å betale med kontanter. Det gjorde den ikke, men den tok derimot tak i bankene og deres plikt til å ta imot, og å gi ut, kontanter. Kjøp av varer og tjenester med kontanter, henviser de til justisdepartementet.

Krever handling : Bankene får kniven på strupen av departementet

– Det er en trenering å legge spørsmålet inn i en større prosess med ulike tema og flere ting som skal behandles i stedet for å skjære gjennom og få på plass nå. Folk har opplevd problem år etter år, nå må de vise handlekraft, sier Gjelsvik. Han mener det også må ligge sanksjoner i loven om denne brytes.

Gjelsvik opplever at mye av det departementet kommer med i finansmarkedsmeldingen er bra. Særlig det som er knyttet til bankene.

Forventer flere gebyrer: Vil hjelpe bankene med å gjøre kontantene billigere

– Men for forbrukerne og muligheten for å betale i samfunnet er meldingen veldig tynn og uten konkrete tiltak, derfor kommer vi med dette forslaget.

Mot kontantfritt

I helgen intervjuet ABC Nyheter justisminister Jøran Kallmyr (Frp) om finansavtaleloven som regulerer om kontanter skal være tvungent betalingsmiddel. Han lover å ha på plass forslag til ny lov til høsten, men sier samtidig at: – Det er en samfunnsmessig vurdering her også. På den ene siden går samfunnet mer og mer over til å bruke elektronisk betaling, som er effektivt og lett tilgjengelig. Samtidig er det også slik at eldre damer ikke får tatt bussen fordi de ikke får betalt billetten siden kontanter ikke aksepteres. Det er to hensyn. Det er ingen tvil om at samfunnet går over til å bli mer og mer kontantløst, sier Kallmyr.

Gjelsvik opplever at Kallmyr i sin uttalelse mellom linjene sier at dette ikke er en så stor sak. Han påpeker at mange slutter å bruke kontanter nettopp fordi det gjøres vanskelig å benytte disse som betalingsmiddel.

Krav om oppgjør med kontanter

Ifølge sentralbanklovens paragraf 14 er sedler og mynter tvungent betalingsmiddel.

(Dette er regulert av Finansdepartementet)

I finansavtalelovens paragraf 38s tredje ledd står det at en forbruker: «.... har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren».

(Dette er regulert av justisdepartementet)

Kilde: Lovdata

Vil ha valgfrihet: Ja til kontanter: – Vi ønsker å ha valgmulighet

Særlig etterlyser de tre sanksjoner mot bedrifter som ikke forholder seg til loven. Gjelsvik sier at det tross alt finnes eksempler på bedrifter som bevisst planlegger å omgå loven.

Respekt for loven

Han opplever at problemet for forbrukerne har vært tiltagende over flere år, og at det likevel ikke skjer noe.

– Det er både en manglende respekt for loven, men også er det vist et behov for å spesifisere og konkretisere plikten næringsdrivende har om å akseptere kontanter. Å få på plass dette er ikke så vanskelig om man faktisk ønsker å ivareta folks interesser og spesifisere hva det skal gjelde. Det gjelder alle betalingsmottakere og alle deres filialer. Man kan ikke akseptere at kjedene sentraliserer betalingen. Det må være mulig å gjøre i alle deres filialer.

Her er noen som er kontantfrie:

* Elkjøp Phonehouse

* Skistar Hemsedal og Trysil

* Stena Line Oslo - Fredrikshavn
* Cutters

* Flere kemnerkontorer

* Statens Vegvesen (ved omregistrering av kjøretøy)

* Bussene i Nordlands fylkeskommune

Vet du om andre som ikke tar imot kontanter? Tips journalisten.

Problemet er hvem det er som skal ta tak? Er det ordinært politi? Er det økokrim? Eller er det forbrukermyndighetene? Hvem som har ansvaret er ikke definert. Som fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet sa til ABC Nyheter tidligere i år: – Det er ikke helt fritt fram om man vil følge regelverket, men sjansene for å bli sanksjonert er veldig liten. I verste fall er det snakk om at de kan vente en irettesettelse gjennom et skarpt brev.

Les også: Forbrukerrådet: – Elkjøp er ikke innenfor loven

Jensen mener Elkjøp bryter loven når de har gjort sin Phonehouse-kjede kontantfri.

Hjelper lite

Skarpt brev hindrer neppe store aktører fra ikke å ta imot kontanter. Eller som Gjelsvik sier; – Det hjelper ikke med lovverk om ingen følger opp eller kommer med sanksjoner. I dag tror jeg mange bedrifter opplever stilltiende effekt. Selv om kontanter er tvungent betalingsmiddel, er det ikke så farlig likevel.

Sentralbanken krever svar: Sentralbanksjefen ber finansministeren om lovendring for kontanter

Et lignende forslag med samme misjon er fremmet tidligere, helt i slutten av forrige stortingsperiode. For to år siden. Den gang fikk Senterpartiet støtte fra KrF og Venstre. Men mye er skjedd siden da, påpeker Gjelsvik.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden