Kontanter i samfunnet:3 av 5 vil ikke bytte ut kontanter

Et tydelig flertall ønsker å beholde kontanter som de er. I et spørsmål Norstat har stilt på vegne av ABC Nyheter, viser det seg at så mange som 60 prosent, eller tre av fem, svarer nei på spørsmålet om de mener digitale betalingsmidler som Vipps, kort, Apple Pay og lignende helt burde erstatte kontanter. I alt 1.019 personer er spurt.

Det er særlig blant kvinner det kommer et klart nei. 65 prosent av de spurte kvinnene ønsker ikke å erstatte kontantene, mens tilsvarende blant menn er 55 prosent.

Bankene får kniven på strupen av departementet

LES SAKEN

Geografiske forskjeller

Hver femte spurte, uansett kjønn, svarer at kanskje kan digitale modeller erstatte kontanter.

Minst tiltro til at kontantene kan byttes ut, har de på Østlandet uten Oslo. Her svarer 64 prosent nei på spørsmålet fra ABC Nyheter. Mens det i Nord-Norge er flest som svarer ja på spørsmålet med 23 prosent, eller nesten hver fjerde. Regner vi kanskje i positiv favør for å erstatte kontantene, er det størst oppslutning i Midt-Norge med til sammen 45 prosent for å erstatte kontantene.

ABC Nyheter har de siste månedene hatt en omfattende dekning av kontantenes rolle i samfunnet. Det har vist seg å være en forholdsvis stor motstand mot å fjerne kontantene, altså sedler og mynter, blant publikum. Dette gjelder også flere representanter på Stortinget. Finansavtaleloven sier at alle som selger varer og tjenester skal gjøre det mulig for forbruker å betale med tvungen betalingsmiddel, hvilket i Norge er kontanter. Sentralbanksjef Øystein Olsen har sågar etterlyst hos finansministeren tydelige føringer for regel- og lovverk knyttet til kontanter. Dette ble henvist til justisdepartementet.

Vil tukte: Senterpartiet vil straffe de som ikke tar imot kontanter

Knusende resultat

Senterpartiets finanspolitiske talsperson, Sigbjørn Gjelsvik, omtaler resultatet som et klart og tydelig svar til statsminister Erna Solberg. Statsministeren har tidligere gjort det klart at hun ønsker at samfunnet skal bli kontantfritt innen 2030.

Foto: Martin Huseby Jensen Foto: Foto: Martin Huseby Jensen

– Det er veldig kraftig overvekt av de som sier nei. Det viser at Erna Solberg ikke på noen måte er i takt med folket med sine ambisjoner om å fjerne lovpålagt plikt til å håndtere kontanter innen neste år, og å fjerne kontanter helt innen 2030, sier han.

Gjelsvik sier videre at samfunnet må være fleksibelt, altså om resultatet var motsatt, og 51 prosent sa de ville erstatte kontanter - så skjedde det nærmest umiddelbart.

– Vi må ha et samfunn som viser hensyn til de som bruker kontanter. Meningsmålingen er uansett knusende for dem som vil ha fjernet kontanter. Alternativene er ikke gode nok per nå, sier Gjelsvik.

Kan straffe: Justisministeren: – Mulig å følge opp de som ikke tar kontanter

Yngste positive

Til ABC Nyheter sa justisminister Jøran Kallmyr tidligere denne måneden at det er grunn til å ta innover seg at kontantenes utbredelse reduseres all den tid folk i økende grad betaler med digitale midler. Men at det likevel skal være mulig å gjøre opp for seg med nettopp kontanter.

Og justisministeren har rett i sine iakttagelser. De unge er langt mindre opptatt av kontanter enn de eldre. For mens tre av fire over i den eldste aldersgruppen på 60 år (77 prosent) svarer kontant nei på å erstatte kontantene, er tilsvarende tall for den ynge – altså de mellom 18 og 29 år 46 prosent. Altså færre enn halvparten. Igjen; legger vi sammen ja og kanskje mener 50 prosent i den yngste aldersgruppen at kontanter kan byttes ut, er tallet blant de mellom 30 og 39 år 44 prosent. Også blant de mellom 40 og 50 mener 44 prosent at ja, kanskje, kan kontanter byttes ut.

Hans Christian Færden grunnla interesseorganisasjonen Ja til kontanter. Han mener resultatet fra spørreundersøkelsen viser at folks ønske om å bruke kontanter er tydelig underkommunisert.

– Tallene gjør at det er lett å tenke at en del av den manglende bruken av kontanter har med manglende tilgjenglighet av kontanter å gjøre.