Sentralbanksjefen ber finansministeren om lovendring for kontanter

Sentralbanksjef Øystein Olsen ber finansministeren om å søke etter lyset og få strammet opp loven som påbyr kontanter som tvungent betalingsmiddel Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Sentralbanksjef Øystein Olsen ber finansministeren om å søke etter lyset og få strammet opp loven som påbyr kontanter som tvungent betalingsmiddel Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Banken ser med bekymring på utviklingen som svekker publikums muligheter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I løpet av de siste ukene har ABC Nyheter satt søkelyset på det kontantløse samfunnet gjennom en rekke artikler (se nederst i artikkelen). Dette er kommet i kjølvannet av Elkjøps kunngjøring om av 28 av 29 forretninger i Phone House-kjeden er blitt kontantløse, og vil være det i hvert fall i en prøveperiode fram til sommeren.

I flere av våre artikler er det vist til loven (se faktaboks) som sier at kontanter er tvungent betalingsmiddel, og at tilbyder må legge til rette for at kunden har mulighet til betale med nettopp kontanter. Å si at det er mulig å betale med kort, Vipps eller Googlepay holder ikke. Men samtidig er det slik at det å bryte disse lovene ikke synes å ha noen konsekvenser. Det finnes ingen sanksjonsmuligheter mot tilbydere som nekter å ta i mot kontanter. Som Skistar gjør i sine to skianlegg i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Krav om oppgjør med kontanter

Ifølge sentralbanklovens paragraf 14 er sedler og mynter tvungent betalingsmiddel.

I finansavtalelovens paragraf 38s tredje ledd står det at en forbruker: «.... har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren».

Kilde: Lovdata

Det er heller ingen som har tilsynsansvar med å sikre at loven følges.

Det får sentralbanksjef Øystein Olsen til å reagerer. ABC Nyheter har fått tilgang et brev sentralbanksjefen har sendt til finansdepartementet.

«Banken ser med bekymring på en utvikling som medfører at publikums muligheter til å betale med kontanter svekkes. Det er Norges Banks vurdering at en slik utvikling bidrar til å svekke effektiviteten i betalingssystemet.»

Umiddelbart og endelig oppgjør

Olsen, som har signert brevet sammen med direktør Torbjørn Hægeland, viser til at vi i samfunnet har to typer betalingsmidler, harde kontanter som sentralbanken utsteder, og kontopenger fra de private bankene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«At publikum har en reell mulighet til å velge mellom kontanter og bankkontopenger bidrar til konkurranse, og gir brukerne mulighet til å velge det som de samlet sett er best tjent med ut fra sine preferanser i den aktuelle situasjonen. Kontanter har noen egenskaper som bankkontopenger ikke har. De gir umiddelbart og endelig oppgjør uten å være avhengig av tredjepart eller elektroniske systemer, og de er enkle å bruke for alle. På denne bakgrunn er det Norges Banks vurdering at bortfall av mulighet til å velge kontanter bidrar til å svekke effektiviteten i betalingssystemet.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange vil ha: Verden vil fortsatt ha kontanter

Sentralbanken mener det er behov at finansavtalelovens tredje ledd bør klargjøres:

○ Rekkevidden av bestemmelsen bør klargjøres, slik at en forbrukers rett til å betale med kontanter ikke kan avtales bort med standardvilkår på steder der varer og tjenester tilbys til allmennheten.

○ Det bør vurderes å gi Kongen forskriftsmyndighet til å regulere rekkevidden av bestemmelsen i tvilstilfeller, og til å gjøre unntak fra bestemmelsen når særlige hensyn gjøre seg gjeldende.

○ Det bør knyttes klarere sanksjonsmuligheter til påbudet, én mulighet er at Forbrukertilsynet gis myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av bestemmelsen.

Avdelingsdirektør Jo Gjedrem i Forbrukertilsynet sier til ABC Nyheter at de hilser en klargjøring av loven velkommen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er en god idé å knytte sanksjoner til loven for å styrke forbrukernes rett. Det er noe vi støtter, sier han.

Forbrukertilsynet har tidligere tatt opp spørsmålet. Tilsynet får ifølge Gjedrem også en del klager på at det ikke er mulig å betale med kontanter.

– Det har vært en diskusjon rundt retten om å betale kontanter, det bør forbrukerne også ha mulighet til å gjøre fram til alle har kan betale digitalt. Selv om de fleste har det i dag, er det fortsatt de som ikke har det. Disse vil eventuelt falle utenfor.

Uenige om lovtolkning: Loven gjør at butikken kan nekte å ta imot kontanter

Betalingsmottaker skal ikke diktere

Sentralbanksjefen mener at denne loven også er viktig fra et forbrukerståsted.

Det vises også til at kontanter utgjør en del av landets beredskap. Dersom de elektroniske løsningene svikter, vil kontantene fortsatt være der.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Det kan ha stor betydning at betalingsmottaker ikke kan diktere betalingsmåter som er mer ugunstige for forbruker enn det ville være å betale med kontanter.»

«Forbrukeres reelle mulighet til å velge mellom kontanter og bankkontopenger svekkes når tilgjengeligheten til kontanter reduseres, og den svekkes ytterligere hvis f.eks. butikker ikke aksepterer kontanter. (...) Det er Norges Banks vurdering at hensikten med denne reguleringen undergraves hvis forbrukere ikke lenger får adgang til å betale med kontanter på steder som tilbyr varer og tjenester til allmennheten, f.eks. butikker, restauranter og hoteller.»

Sentralbanken vil ha avklart rekkevidden av finansavtalelovens paragraf 38. Den mener det er uklart i hvilken grad bestemmelsen er til hinder for at forretningsdrivende kan ha standardvilkår som hindrer bruk av kontanter. Det oppleves også uklart hva som ligger i at kunden skal kunne betale hos betalingsmottaker. Og hva som ligger i begrepet.

«Bestemmelsen bør klargjøres slik at det klart fremgår at forbrukers rett til å betale med tvungent betalingsmiddel ikke kan avtales bort med standardvilkår. Det kan likevel være behov for unntak i noen tilfeller.»