Vurderer sanksjoner:Justisministeren: – Mulig å følge opp de som ikke tar kontanter

Se video fra Stortingets spørretime.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Justisminister Jøran Kallmyr sier å sikre retten til å betale med kontanter er et krevende lovarbeid som tar tid, men mener at det er mulig å reagere rettslig også i dag.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Finansavtaleloven som regulerer kontanter er under arbeid. Dagens lov er 20 år gammel, siden den gang er smarttelefoner og internett blitt allemannseie. Og digitale betalingsløsninger utbredt. Likevel er det slik at kontanter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Derfor etterlyser opposisjonen på Stortinget svar på hva som tar så lang tid.

Finanspolitisktalsperson Sigbjørn Gjelsvik i Senterpartiet har stilte spørsmål til justisminister Jøran Kallmyr hvor han etterlyser juridiske grep fra regjeringen.

«Til tross for tydelige råd fra Norges Bank om å stramme inn regelverket og at Stortinget har gjort det klart at retten til å betale kontant må sikres, varsles ingen juridiske grep fra regjeringen i årets finansmarkedsmelding. Hvorfor trenerer statsråden arbeidet med å sikre kontantbrukernes interesser?»

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Justisminister Jøran Kallmyr viser først til finansmarkedsmeldingen som kom for noen uker siden, her står det at Justisdepartementet vil ta tak i forbrukernes rettigheter til å betale med kontanter når arbeidet med finansavtaleloven er klart.

Krav om oppgjør med kontanter

Ifølge sentralbanklovens paragraf 14 er sedler og mynter tvungent betalingsmiddel.

(Dette er regulert av Finansdepartementet)

I finansavtalelovens paragraf 38s tredje ledd står det at en forbruker: «.... har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren».

(Dette er regulert av justisdepartementet)

Kilde: Lovdata

– Det er ikke snakk om trenering, men å behandle viktige saker i tur og orden. Det er ikke trenering ikke å forelegge et lovforslag akkurat i det øyeblikket en stortingsrepresentant er blitt opptatt av det.

Kallmyr sier at han ønsker å ha som utgangspunkt at forbrukeren har rett til å gjøre opp for seg med kontanter. For enkelte tjenester kan det ifølge statsråden sågar være behov for å styrke disse rettighetene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Bankene får kniven på strupen av departementet

– Særlig når det er snakk om grunnleggende behov som alle er avhengig av, slik som mat og transport. Vi må holde fast ved at man skal kunne få dekket sine grunnleggende behov uten at man må benytte kontantløse betalingsløsninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gammel lov

Men justisministeren gjorde det også klart at det ikke er et lite lerret å bleke. Det er ikke så enkelt å slå fast at man alltid skal ha en slik rett, og ikke minst hvordan loven skal gjennomføres i praksis. I flere anledninger vil det være umulig å kreve kontantoppgjør, påpekte han, som når man har handlet på nett eller kjøpt en app på telefonen.

Dessuten har dagens lov svakheter, blant annet gjennom hvordan den kan tolkes. Dette har justisdepartementet tidligere også vist til her i ABC Nyheter når de har sagt at loven åpner for at for eksempel Elkjøp kan ha kontantfrie butikker, så fremt det er mulig å betale i en av kjedens forretninger.

Her er noen som er kontantfrie:

* Elkjøp Phonehouse

* Skistar Hemsedal og Trysil

* Stena Line Oslo - Fredrikshavn
* Cutters

* Flere kemnerkontorer

* Statens Vegvesen (ved omregistrering av kjøretøy)

* Bussene i Nordlands fylkeskommune

Vet du om andre som ikke tar imot kontanter? Tips journalisten.

– Eller på busstjenester; holder det med at man betaler i selskapets hovedkontor eller har man rett til å betale om bord. Det kan være fristende å lage en regel som sier at kunden har rett til å betale med kontanter der tjenesten utøves, men hva da med strømregningen?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kallmyr påpekte at dagens lov ble etablert i 1999, mye er skjedd siden – som digitalisering av betalingsløsninger. Det må håndteres riktig i den nye finansavtaleloven, understreket Kallmyr.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sklir ut

Geir Pollestad fra sin side påpekte at det ikke bare er en stortingsrepresentant som er interessert i loven, men også sentralbanksjefen.

Les også: Sentralbanksjefen ber finansministeren om lovendring for kontanter

– Realiteten i samfunnet er at det er i ferd med å skli ut, derfor viktig å få på plass et lovforslag som skjerper dette. Når kan vi vente et lovforslag, spurte Geir Pollestad.

– Vi har mekanismer innen dagens finansavtalelov også om betalingstjenestene er i åpenbar strid med dagens lov, så er det mulig å ta det videre. Du kan bruke markedsføringsloven eller ta det til forbrukerrådet, men hvordan skal man følge opp en slik type lov? Det er en privatrettslig lov, og kan ikke følge straffesporet. Og så er det sanksjoner, man kan ikke sanksjonere mot dem som ikke har brutt loven, derfor er det behov for å ha et presist lovverk som sikrer at de som må betale med kontanter får til det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva med fengsel?:Senterpartiet vil straffe de som ikke tar imot kontanter

– Mener statsråden det er greit at loven brytes? ville Pollestad vite.

– Det er en privatrettslig regel og Justisdepartementet har ikke kompetanse til å gi sanksjoner. Vi skal fremme en proposisjon i løpet av denne høsten. Der vil det bli vurdert om det blir sanksjonsmuligheter. Og på den måten sikre muligheten til å betale med kontanter.