<p>I et intervju med Dagbladet bekreftet Ari Behn hvorfor datteren heter Emma Tallulah: – Tallulah er etter skuespilleren Tallulah Bankhead, som jeg alltid har vært svak for. Hun var en veldig god venn av Tennessee Williams, og svært frittalende, forklarte Behn. Foto: AP</p>
<p>I et intervju med Dagbladet bekreftet Ari Behn hvorfor datteren heter Emma Tallulah: – Tallulah er etter skuespilleren Tallulah Bankhead, som jeg alltid har vært svak for. Hun var en veldig god venn av Tennessee Williams, og svært frittalende, forklarte Behn. Foto: AP</p>
I et intervju med Dagbladet bekreftet Ari Behn hvorfor datteren heter Emma Tallulah: – Tallulah er etter skuespilleren Tallulah Bankhead, som jeg alltid har vært svak for. Hun var en veldig god venn av Tennessee Williams, og svært frittalende, forklarte Behn. Foto: AP
I et intervju med Dagbladet bekreftet Ari Behn hvorfor datteren heter Emma Tallulah: – Tallulah er etter skuespilleren Tallulah Bankhead, som jeg alltid har vært svak for. Hun var en veldig god venn av Tennessee Williams, og svært frittalende, forklarte Behn. Foto: AP

Ikonet: Tallulah Bankhead

– Kjære, jeg har hatt en affære med din mann – du er neste

I et intervju med Dagbladet bekreftet Ari Behn hvorfor datteren heter Emma Tallulah: – Tallulah er etter skuespilleren Tallulah Bankhead, som jeg alltid har vært svak for. Hun var en veldig god venn av Tennessee Williams, og svært frittalende, forklarte Behn. Foto: AP

Tallulah Bankhead er blitt hyllet som en av det 20. århundrets største skuespillerinner. Samtidig brøt hun alt som var av datidens normer og levde livet akkurat slik hun selv ønsket. Men med årene vokste hennes indre demoner i styrke.

På 1920-tallet var London en populær lekeplass for de rike og berømte, og en av de ivrigste livsnyterne var den amerikanske skuespillerinnen Tallulah Bankhead. Fargerik og utfordrende med slagferdige replikker, en hes røst og intens forkjærlighet for skandaler festet hun ivrig med sine venner der det fløt av alkohol, marihuana og opium. Hennes foretrukne rusmiddel var kokain.

– Kokain er ikke vanedannende. Jeg vet det, kjære, for jeg har tatt det i årevis, kommenterte hun flere år senere.

Bankhead var aldri den som sparte på saftige verbale gullkorn. En av hennes faste drikkekamerater i London var Sir Guy Francis William Laking. Unge Guy var barnebarnet til dronning Victorias livlege, Sir Francis Laking, som i 2004 ble utpekt av kongebiograf Tor Bomann-Larsen som mulig far til kong Olav.

– En stakkar, så skjør at en utløsning ville blåst ham fra jordens overflate, uttalte Bankhead i et senere intervjue om Laking som døde kun 26 år gammel i 1930.

«Stemme dyppet i sex»

I dag er det stadig færre i de senere generasjoner som husker hennes mange meritter fra teaterscenen og det er få som har sett filmene hennes. Likevel er Tallulah Bankheads navn meislet inn i betong for ettertiden.

Hun omtales som en stjerne fremfor skuespillerinne, og skulle bli det vi dag ville identifisert som «kjendis» lenge før kjendisbegrepet var blitt identifisert.

Med en stemme som teaterforfatter Emlyn Williams skal ha omtalt som «så dypt dyppet i sex som en stemme kan bli uten å drukne», kunne Bankhead raskt blitt avfeid nærmest som en vits. Men det er nettopp henne fargerike personlighet utenfor teaterscenen og filmlerretet som har gjort henne til en av USAs mest populære personligheter gjennom tidene.

(Saken fortsetter under)

Menn fant Tallulah Bankhead uimotståelig, men for henne stoppet det ikke der. Her i en scene fra «The Cheat». Foto: Doctor Macro
Menn fant Tallulah Bankhead uimotståelig, men for henne stoppet det ikke der. Her i en scene fra «The Cheat». Foto: Doctor Macro

Historien om Tallulah Brockman Bankhead starter på foreldrenes to års bryllupsdag 31. januar 1903 i et av soverommene i familiens herskapelige hjem i Huntsville, Alabama. Tre uker senere døde den 21 år gamle moren av blodforgiftning og faren druknet sorgen i alkohol.

Dermed var det bestemoren som fikk oppgaven med i stor grad fostre opp Tallulah og søsteren Eugenia.

Les også: Hva skjedde med «iskremblondinen» Thelma Todd?

Talent for problemer

Brockman Bankhead var en mektig politisk klan med dype røtter i den demokratiske fløy i amerikansk politikk, og familien ble nærmest oppfattet som aristokratisk. Tallulah selv gikk i en svært liberal retning, blant annet var hun sterk støttespiller for fargedes rettigheter, og hun nølte ikke med å ta oppgjør med familien i all offentlighet.

Barnebilde av Tallulah Bankhead, tatt omkring 1904. Foto: AP
Barnebilde av Tallulah Bankhead, tatt omkring 1904. Foto: AP

Underveis i oppveksten viste den viljesterke jenta et eiendommelig talent for å havne i trøbbel, og gjennom hele barndommen ble hun sendt til den ene privatskolen etter den andre. Da hun var 15 år gammel vant hun en skjønnhetskonkurranse arrangert av filmmagasinet Picture Play.

Hun overbeviste deretter familien om å la henne reise til New York hvor hun snart landet noen mindre roller. Men de gjorde ikke nok for henne til å oppnå målet hun hadde satt seg om å erobre Broadway.

Dermed flyttet Bankhead til London hvor hun spilte i et dusin stykker de neste åtte årene, blant annet «The Dancers» og Sydney Howards «They Knew What They Wanted». Og endelig løsnet det for henne.

Les også: – Nakenhet hører til under kunst, ikke under sex

Sladrespaltistenes favoritt

Samtidig visste hun å leve et utsvevende liv i rus og dus blant kjendiser og det britiske aristokratiets «sorte får».

Tallulah Bankhead ble snart en stjerne på den engelske teaterscenen og gjorde seg umåtelig populær med sitt heftige humør. Hun var slagferdig i replikken, hadde en sensuell, hes røst og krydret det hele med en høylytt latter.

Samtidig visste hun å leve et utsvevende liv i rus og dus blant kjendiser og det britiske aristokratiets «sorte får».

Snart ble Bankhead en favoritt hos sladrespaltistene, blant annet var hun ikke fremmed for å slå kollbøtte i lystige lag – vel vitende om at hun ikke hadde undertøy på seg.

Etter åtte år i London, med en rekke teateroppsetninger og to stumfilmer på samvittigheten, vendte hun tilbake til Hollywood med solid dose stjernestatus i kofferten. Hun skrev kontrakt med Paramount og var blant skuespillerne som overlevde overgangen fra stumfilm til lydfilm.

(Saken fortsetter under)

Tallulah Bankhead fortalte at hun reiste til Hollywood for å ha sex med Gary Cooper. Det klarte hun, i tillegg til å spille mot ham i thrilleren «Devil and the Deep». Foto: Doctor Macro
Tallulah Bankhead fortalte at hun reiste til Hollywood for å ha sex med Gary Cooper. Det klarte hun, i tillegg til å spille mot ham i thrilleren «Devil and the Deep». Foto: Doctor Macro

Bankhead var selv aldri spesielt interessert i å gjøre filmroller, men muligheten til å tjene gode penger virket overtalende på henne hver gang. Selv fortalte hun at den eneste grunnen hun hadde for å reise til Hollywood, var for å ha sex med Gary Cooper.

Les også: Måtte velge mellom filmkarriere og drømmemannen

Suksess med Hitchcock

Til tross for at kjendisstatusen hennes var blitt forsterket, viste romansen med Hollywood seg som like intens som den ble kortvarig. Dermed reiste hun til New York for å oppfylle sin gamle drøm og omsider ble Broadway inntatt med storm gjennom roller i «Little Foxes» og «The Skin of Our Teeth».

I 1944 lot hun seg overtale til å spille i Hitchcocks «Livbåten». Filmen tar oss med til et passasjerskip som på veien mellom USA og England blir torpedert av nazistene. Åtte personer klarer å redde seg om bord en i en drivende livbåt, deriblant en journalist spilt av Bankhead. Så blir en mann i nød reddet om bord i livbåten, en tysk ubåtoffiser som det skal vise seg var med på å senke passasjerskipet.

(Saken fortsetter under)

I 1944 kom thrilleren «Livbåten», regissert av ingen ringere enn Alfred Hitchcock og med manus av John Steinbeck. Fra venstre: Walter Slezak, John Hodiak, Tallulah Bankhead, Henry Hull, William Bendix, Heather Angel, Mary Anderson, Canada Lee og Hume Cronyn. Foto: AP
I 1944 kom thrilleren «Livbåten», regissert av ingen ringere enn Alfred Hitchcock og med manus av John Steinbeck. Fra venstre: Walter Slezak, John Hodiak, Tallulah Bankhead, Henry Hull, William Bendix, Heather Angel, Mary Anderson, Canada Lee og Hume Cronyn. Foto: AP

For innsatsen mottok Bankhead New York Critics’ pris for beste skuespillerinne. Gjennom de neste 20 årene medvirket hun i en håndfull filmer, men det er «Livbåten» som den dag i dag står tilbake som hennes ypperste.

Les også: Hollywoodstjernen som fikk sitt eget land

Døden nær

– Ikke tro at dette har lært meg en lekse!

Til tross for at hun ble gravid en rekke ganger på 1920-tallet, fødte aldri Bankhead barn. I 1933 var hun opptatt med oppsetningen av stykket «Jezebel» da hun måtte gjennom en fire timer lang operasjon for å fjerne livmoren grunnet svært fremskreden gonoré. Selv hevdet hun at det skyldtes seksuell omgang med enten George Raft eller Gary Cooper.

Operasjonen var nær ved å ta livet av Bankhead, og da hun forlot sykehuset veide hun knappe 32 kilo. Til legen skal hun ha sagt:

– Ikke tro at dette har lært meg en lekse!

I 1937 giftet hun seg med skuespilleren John Emery, men fire år senere var det kroken på døra for ekteskapet. Mannfolka fant henne uimotståelig, men for Bankhead stoppet det ikke der.

– Faren min advarte meg mot menn og alkohol, men han nevnte aldri et ord om kvinner og kokain, sa hun en gang til en venn.

(Saken fortsetter under)

Tallulah Bankhead og Robert Montgomery i en scene fra filmen «Faithless» (1932). Foto: Doctor Macro
Tallulah Bankhead og Robert Montgomery i en scene fra filmen «Faithless» (1932). Foto: Doctor Macro

Bankhead var åpent biseksuell gjennom sitt voksne liv. Men til tross for en rekke affærer med både menn og kvinner, klarte hun det mesterstykke å styre unna skandaleoppslag i pressen. Og det manglet ikke på ryktene om hennes romanser med Hollywoods kvinner:

Greta Garbo, Marlene Dietrich, Hattie McDaniel, Mercedes de Acosta og Billie Holiday er alle blitt knyttet til Tallulah.

Da hun møtte Joan Crawford første gang, hadde hun visstnok følgende melding til henne:

– Kjære, jeg har hatt en affære med ektemannen din. Du er neste.

Les også: «Den sorte Marilyn»: – Hadde jeg vært hvit, ville jeg erobret verden

Verbal mystikk

– Jeg vet ikke kjære, han har aldri sugd kukken min.

Ingen biografi om Tallulah Bankhead er komplett uten at man begir seg inn på hennes beryktede og knivskarpe, vittige tunge. Med sin umiskjennelig dype, sensuelle stemme fyrte hun av det ene gullkornet etter det andre, både om seg selv og om andre.

Ved en anledning ble hun spurt av reporter Earl Wilson om hun noensinne var blitt feilaktig tatt for å være mann på telefonen, hvorpå hun raskt repliserte:

– Nei kjære, er du?

Tallulah Bankhead var inspirasjonskilden for Cruella De Vil i Disneys tegnefilmklassiker «101 Dalmantinere». Foto: AP
Tallulah Bankhead var inspirasjonskilden for Cruella De Vil i Disneys tegnefilmklassiker «101 Dalmantinere». Foto: AP

Bruken av ordet «Dahling», som på norsk oversettes til «kjære», er for all ettertid blitt selve kjennemerket til og sentral del av Bankheads mystikk. Hun byttet ut ordets opprinnelige r med en h, la et sensuelt trykk på uttalen og brukte det så ofte at hun kunne. Selv forklarte hun bruken av «Dahling» på denne måten:

– Hele livet mitt har jeg vært skrekkelig dårlig på å huske hva folk heter. En gang introduserte jeg en venn av meg som Martini. Hennes egentlige navn var Oliven.

Men det er én kommentar som fremfor noen andre står igjen som den mest berømte og som homofile i generasjoner har omfavnet nærmest som skeiv folklore. Tallulah oppholdt seg i Baltimore sammen med Tab Hunter i forbindelse med Tennesse Williams’ stykke «The Milk Train Doesen’t Stop Here Any More» da hun ble spurt om Hunter var homofil.

Hun snudde seg mot vedkommende, smilte lurt og svarte:

– Jeg vet ikke kjære, han har aldri sugd kukken min.

Les også: Reddet liv ved å endre hårsveisen

«Som en sjimpanse i bur»

Bankhead var kjent for å drikke hardt og røyke tungt, men da hun passerte femti virket hennes indre demoner å vokse i styrke. Nå drakk hun gjerne en liter bourbon daglig, kombinert med inntak av medikamenter og morfin. Bankhead hadde slitt med søvnproblemer hele livet, men nå ble hun stadig mer desperat etter å få sove og skyllet gjerne ned store mengder alkohol i håp om å slå seg selv ut.

(Saken fortsetter under)

Hollywood-stjernene Rock Hudson, Gloria Swanson og Tallulah Bankhead i lystig lag på fest i forbindelse med en filmpremiere i 1959. Foto: AP
Hollywood-stjernene Rock Hudson, Gloria Swanson og Tallulah Bankhead i lystig lag på fest i forbindelse med en filmpremiere i 1959. Foto: AP

Ofte lå hun med hendene teipet sammen slik at hun ikke skulle ta flere piller når hun våknet med jevne mellomrom.

I senere år drakk hun for det meste hjemme i herskapshuset sitt, omgitt av unge homofile menn som hun kalte «caddies» og som hadde i oppgave å blande drinker for henne, fikse narkotika og holde henne i hånden når hun skulle forsøke å sove.

Ofte lå hun med hendene teipet sammen slik at hun ikke skulle ta flere piller når hun våknet med jevne mellomrom.

Søvnløsheten ble verre med årene, av og til resulterte det i alvorlige ulykker og psykotiske episoder. En gang ble hun observert av en kollega mens hun virret ute i en hotellgang. Han beskrev henne som en sjimpanse i bur, med bustet hår, delvis pakket inn i en tynn kappe mens hun støttet seg mot veggen og spurte frenetisk «Hvor er jeg?».

Les også: Filmstjernen som fant opp WiFi

Den sorte enke

Trass i av å være tungt avhengig av alkohol og sovetabletter, spilte Bankhead på Broadway både på 50- og 60-tallet. Hennes skandaløse privatliv hadde begynt å overskygge hennes ry som en av de dyktigste skuespillerne i bransjen, og flere kritikere mente hun var blitt en karikatur av seg selv.

Bankhead gjorde etter hvert suksess som radiovertinne før hun gjorde seg kjent med det nye mediet - fjernsynet. Blant annet spilte Bankhead seg selv i komi-serien «The Lucille Ball - Desi Arnaz Show» i 1957, i en episode som siden er blitt en kultklassiker. Rollen som skurken Black Widow i TV-serien «Batman» på 60-tallet skulle bli hennes siste skuespilleropptreden.

(Saken fortsetter under)

VIDEO:Tallulah Bankhead hadde talent for komedie og var i sitt ess i rollen som seg seg selv i denne episoden av «The Lucille Ball - Desi Arnaz Show»

I februar 1968, noen måneder før hun døde av dobbeltsidig lungebetennelse, dukket hun opp på forsiden av magasinet The National Enquirer, I intervjuet delte hun nyheten at hun hadde kun måneder igjen å leve. Om sitt liv og karriere sa hun følgende:

– Det eneste jeg angrer på med fortiden min, er lengden på den. Om jeg skulle ha levd livet mitt en gang til, hadde jeg gjort de samme feilene. Men jeg ville gjort dem tidligere.

Kilder: Wikipedia, The New Yorker, Difford’s Guide, GQ, Nettavisen, Internet Movie Database

Mer fra ABC Nyheter