<p>Solhov tilbyr overnatting i Nord-Norges største trebygning, et hus med mye historie. Foto: Roger Grosvold</p>
<p>Solhov tilbyr overnatting i Nord-Norges største trebygning, et hus med mye historie. Foto: Roger Grosvold</p>
Solhov tilbyr overnatting i Nord Norges største trebygning, et hus med mye historie. Foto: Roger Grosvold
Solhov tilbyr overnatting i Nord Norges største trebygning, et hus med mye historie. Foto: Roger Grosvold

To på strømmen

Solhov – slottet i nord som skulle forsterke det norske

Solhov tilbyr overnatting i Nord-Norges største trebygning, et hus med mye historie. Foto: Roger Grosvold

Da skolebestyreren skulle fortelle elevene om høydepunktene i norgeshistorien, begynte han å gråte. Hundre år senere er Solhov omgjort til overnattingssted for tilreisende fra hele verden.

Av 1. september 2019

LYNGSEIDET, TROMS (ABC Nyheter): To kilometers sykkeltur sør for Lyngseidet sentrum, oppe på en liten høyde med strålende utsikt til Lyngenfjorden, ligger Nord-Norges største trebygning. Med sine strålende gule vegger og mektige fremtoning minner det mest av alt om et staselig slott som hentet ut fra eventyrbøkene. I sin tid var dette en av de første skolene i landet som ga elevene mulighet til å ta høyere utdanning.

– Bygget sto ferdig i 1924, så om fem år kan dere komme hit og bli med på hundreårsjubileum, forteller Ingunn Irene Rivertz Vatne smilende når hun ønsker oss velkommen. Sammen med franskmannen Mathieu står hun for den daglige driften av Solhov.

– Vi har hatt åpent hele året, det er bare av og til vi må stenge hvis vi må til byen begge to. Jeg jobber jo i tillegg som lege, det er såpass mye utgifter at i alle fall foreløpig så må jeg ha en vanlig jobb ved siden av. Dette blir jo som en livsstil, spesielt når man har både Solhov og gårdsdrift i tillegg.

Drømmen om Solhov

I 2012 vakte Rivertz Vatne oppsikt da hun kunne dokumentere at hun eide store deler av Lyngsalpene, i tillegg til at hun hadde forkjøpsrett til eiendommene som Solhov lå på. Så, for fem år siden, kjøpte hun Solhov for 2.533 millioner kroner av Troms fylkeskommune.

I et intervju med avisen BHL sa Vatne at hun planla å få på plass polikliniske klinikker. Hun ønsket å skape et helsesenter med en rekke aktiviteter i bygningen og bruke området rundt til blant annet dyrking av grønnsaker. Men den første tiden skulle hun begynne med reiselivstjenester som overnatting, matservering og andre aktiviteter.

(Saken fortsetter under)

For fem år siden kjøpte Rivertz Vatne Solhov som i dag hovedsaklig er gjort til et overnattingssted. Her kan du leie rom hele uken, med ankomst etter kl 18. Foto: Roger Grosvold
For fem år siden kjøpte Rivertz Vatne Solhov som i dag hovedsaklig er gjort til et overnattingssted. Her kan du leie rom hele uken, med ankomst etter kl 18. Foto: Roger Grosvold

Fem år senere er det fremdeles overnatting som er i fokus.

– Jeg vokste opp på gården ved siden av her. Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre noe på Solhov og da fylket ikke lenger ønsket å bruke det, grep jeg anledningen til å kjøpe det. Det er utrolig mye jobb, men jeg synes det er fint å kunne ta vare på gamle, ærverdige hus. I tillegg er jo naturen utrolig flott her og da kan jeg få tatt vare på den også.

– Prøver du å holde bygget slik det var i størst mulig grad?

– Ja, helt klart. Det er selvfølgelig noen ting som må endres, blant annet kommer vi jo ikke utenom at vi må sørge for en ny nødutgang samt ny inngang og heis for funksjonshemmede. Vi har tett dialog med kulturminneetaten i Troms fylke som følger opp at vi ikke gjør noe vi ikke skal gjøre. De er svært samarbeidsvillige og sier til oss at det viktigste er at Solhov får ha liv og at det komme mennesker hit.

Norsk kulturarv i fokus

Jeg går i sokkelesten over grønt linoleumsgulv gjennom lange ganger som tydelig sier at dette opprinnelig er et gammelt skolebygg. Her har elever gjennom flere generasjoner løpt for å rekke undervisningen og lærere vandret med sine kaffekopper forbi tavler som en gang har vært fylt av tegninger, beskjeder og plakater.

Selv om de gamle klasserommene i dag er tømt for pulter og stoler, kateter, store kart og undervisningsplansjer, er det fremdeles en bygning som kan by på mye historie:

Sentrale aktører i både fylkes- og statsadministrasjonen mente på starten av 1920-tallet at det var påkrevet med en ekstra innsats for å styrke folkeopplysningen i Nord-Troms. Så da hovedbygningen der jeg befinner meg sto ferdig i 1924, kunne elevene flytte inn i nye lokaler til nærmere en halv million kroner.

(Saken fortsetter under)

I dag er det lite av selve inventaret fra de gamle dagers skoletid som er tilbake. Da Solhov sto ferdig i 1924, oppfattet mange den som borgerskapets skole og ikke en skole for arbeiderungdommen. Fotio: Roger Grosvold
I dag er det lite av selve inventaret fra de gamle dagers skoletid som er tilbake. Da Solhov sto ferdig i 1924, oppfattet mange den som borgerskapets skole og ikke en skole for arbeiderungdommen. Fotio: Roger Grosvold

Men det var ikke bare de teoretiske fagene som ble gjennomsyret av nasjonsbyggingen i epoken etter 1905.

Skolen ble bygget i folkeopplysningens tegn og hadde en særlig viktig funksjon som fornorskningsbastion. Den praktiske undervisningen ble brukt til å forsterke norsk kulturarv og levemåte på bekostning av samisk og kvensk.

Blant annet brukte skolebestyrer Johan Hveding historietimene til å vekke nasjonalbevisstheten hos elevene. Ifølge pedagog og forfatter Eivind Bråstad Jensen kunne Hveding la seg rive så sterkt med i framstillingen av bestemte begivenheter i Norges fortid at han brast i gråt.

Men det var ikke bare de teoretiske fagene som ble gjennomsyret av nasjonsbyggingen i epoken etter 1905.

Jentene lærte å sy sine klær etter gamle norske mønstre, mens det var de tradisjonsrike, norske oppskriftene som sto på menyen på skolekjøkkenet. Da det ble opprettet en egen treskjærerlinje ved skolen i 1926, var det dragestilen - inspirert av vikingenes tredekorasjoner – som ble det foretrukne idealet.

Okkupert av tyskerne

Da andre verdenskrig kom til Lyngseidet, tok det ikke lang tid før Solhov ble beslaglagt av tyskerne og under det meste av krigen holdt okkupasjonsmakten til der. Av den grunn var det ikke mulig å drive skole. Det var derfor ikke før i januar 1946 at driften var i gang igjen som normalt.

(Saken fortsetter under)

Elevene ved Solhov fikk i ettertid høy status. Flere ordførere og personer i administrasjonen i kommunene hadde gått på Solhov. Foto: Roger Grosvold
Elevene ved Solhov fikk i ettertid høy status. Flere ordførere og personer i administrasjonen i kommunene hadde gått på Solhov. Foto: Roger Grosvold

Hvis du synes det er noe kjent med synet av Solhov, så er det ikke umulig at det skyldes NRKs første forsøk på å begi seg inn i realitysderienes verden.

1965 fikk skolen navnet Solhov folkehøgskole frem til den ble nedlagt i 1987. Etter nedleggelsen av folkehøgskolen, ble Solhov filial under Nordkjosbotn videregående skole. På det meste var det opp mot 70 elever der inntil filialen ble nedlagt i 1998.

Hvis du synes det er noe kjent med synet av Solhov, så er det ikke umulig at det skyldes NRKs første forsøk på å begi seg inn i realitysderienes verden.

Høsten 2002 ble «Eldrebølgen» spilt inn på Solhov, der en gruppe bestående av eldre mennesker over 62 år skulle sette opp en revy i løpet av ti uker. Noen av dem hadde skuespillerblod i årene, andre hadde aldri stått på en scene i sitt mangeårige liv. Serien høstet i sin tid høye seertall da den ble vist vinteren 2003.

Skoleårene 2009/10 og 2010/11 brukte mellom- og ungdomstrinnet på Eidebakken skole Solhov som midlertidige lokaler. Tre år senere ble Solhov, som i mellomtiden hadde stått der tom og forlatt, kjøpt av Ingunn Irene Rivertz Vatne.

Gutterom og jenterom

Husfruen tar meg med på en liten omvisning i det mer enn 3000 kvadratmeter store bygget. I dag er det rom for mellom 40 og 50 personer oppe i andre etasje, og med tiden skal det bli plass til flere oppe på loftet når det er ferdig utbygget. I første etasje ligger storsalen, klasserom og lesesal, og i kjelleren finner du aktivitets- og utstyrsrom, storkjøkken og spisesal.

Soverommene var i sin tid fordelt på to ulike fløyer, én for gutter og den andre for jenter. Fremdeles er fløyene merket med skilt som sier deg hvilken side du befinner deg i, men i dag kan du heldigvis sjekke inn på hvilket som helst rom uavhengig av om du er kvinne eller mann.

– Rommene som befinner seg i gutteavdelingen er de mest opprinnelige, her er det gjort få endringer gjennom årenes løp. Blant annet er det fellesbad tilgjengelig ute via gangen, forteller Rivertz Vatne.

(Saken fortsetter under)

På Solhov kan du velge mellom dobbeltrom, firemannsrom, suite og leilighet. Foto: Roger Grosvold
På Solhov kan du velge mellom dobbeltrom, firemannsrom, suite og leilighet. Foto: Roger Grosvold

I dameavdelingen er situasjonen en annen.

– Her er det flyttet på en del vegger. Vi prøver å få flere av rommene tilbake til opprinnelig stand, samtidig som en del rom skal utstyres med bad og toalett. Skiturister bryr seg ikke om det er bad på gangen. Men det er alltid noen som helst vil ha det på rommet og det skjønner man jo.

Etterlyser sauna

I tillegg til det mektige hovedbygget tilhører det et lite bolighus til gården, et lite uthus som skal være det eldste på hele tomten samt en egen sløydsal i et lite bygg som opprinnelig var en Røde kors-brakke i etterkrigstiden. Et gammelt fjøs tjener som lager, fylt opp med gamle symaskiner og annet fra skolebyggets fortid.

Et lite, tilhørende gult hus har navnet Lille Solhov. For tiden tjener det som lager, men flere planer er på blokka. Blant annet vurderes det å bygge en badstu, noe særlig de finske turistene er ivrige etter å etterlyse når de kommer på besøk.

(Saken fortsetter under)

Ingunn Irene Rivertz Vatne driver Solhov sammen med franske Mathieu. Her i lobbyen. Foto: Roger Grosvold
Ingunn Irene Rivertz Vatne driver Solhov sammen med franske Mathieu. Her i lobbyen. Foto: Roger Grosvold

Rivertz Vatne forteller at hun opplever stadig økende interesse fra tilreisende som ønsker å overnatte på Solhov.

– Foreløpig er det skisesongen som er den travleste tiden på året her i Lyngseidet, men jeg tror det vil komme flere sommerturister hit i årene fremover fordi stadig flere oppdager det. Skituristene sier de vil komme tilbake om sommeren og sammenliknet med i fjor så har vi flere sommerturister som kommer for å overnatte.

Samtidig mener hun det er viktig for innbyggerne i Lyngseidet å være forberedt på at det vil kunne komme stadig flere på besøk i årene fremover slik at det ikke går ut over de vakre omgivelsene.

– Man ser jo så mange andre steder at naturen blir skadelidende. Det handler om generell tilrettelegging av for eksempel parkeringsplasser og toalettmuligheter på utfartsstedene, hvis ikke får vi store utfordringer etter hvert. Jeg ser svært lite søppel, men det er viktig å holde det der for det kan fort bli smitteeffekt hvis folk ser det ligger søppel rundt omkring.

Samleside: Les alle artiklene fra prosjektet «To på strømmen»

Populært
Mer fra ABC Nyheter