Hold det rent: Håndhygienens utrolige, 130-årige historie

I dag er det for de fleste av oss opplest og vedtatt at grundig håndvask må til for å hindre smittespredning. Men slik har det ikke alltid vært. I videoen over kan du se Folkehelseinstituttets råd for håndvask.

Frem til midten av 1800-tallet gadd ikke legene å vaske hendene - de kunne gå fra å dissekere et lik til å hjelpe med barnefødsler. Så gjorde en ungarsk medisiner et gjennombrudd som reddet liv, samtidig som det ble svært motarbeidet.

Statsledere verden over har den siste tiden formanet folket om å vaske hendene sine. Disse formaningene har kommet i kjølvannet av panikkhandling av dagligvarer. Vi tenker på våre kjære og reiseplaner som har gått i vasken. Og vi har gruet oss til å måtte jobbe hjemmefra – mange av oss er bekymret for jobbene våre.

Og det statsledere verden over hadde å komme med, var at vi skulle vaske hendene våre?

– Som å være på «Titanic»

Å vaske hendene er en av de få tingene vi kan gjøre i hverdagen som effektivt vil stoppe spredningen av coronaviruset. Vi blir daglig minnet om hvorfor denne hverdagsvanen er så viktig. Og budskapet kommer i mange ulike former:

Vokalist i The Killers Brandon Flowers twitret en video av seg selv mens han vasker hender og nynner på hiten «Brightside» til sine 4 millioner følgere. Judi Dench og Gyles Brandreth har lagt ut på nettet der de resiterer «The Owl and the Pussycat» mens de vasker seg, og en tjeneste som tilbyr å lage håndvaskpreget infografikk til de sangtekstene du måtte ønske deg, har blitt en hit.

For Nancy Tomes, en fremtredende historieprofessor ved Stony Brook University i New York, har det føltes merkelig å se hvordan et så ordinært råd som å vaske hender er blitt så sentral i den offentlige folkehelseagendaen.

– Det å være historiker med denne typen pandemiske hendelser som fagfelt, og så oppleve det som skjer nå, er som å være en passasjer på «Titanic » og se på mens det hele utspiller seg , sier hun til The Guardian.

– Samtidig føles det som å gå tilbake til begynnelsen av det 20. århundre. Da var smittsomme sykdommer som tuberkulose og kopper dødsårsak nummer én, og den nye vitenskapen om bakterier hadde ført til den første massebesettelsen for håndhygiene.

Håndvaskens fader

Religiøse håndvaskritualer har eksistert i tusenvis av år i islamske, jødiske og andre kulturer. Men forestillingen om at sykdom sprer seg for hånd har vært en del av det medisinske trossystemet i bare omkring 130 år. Den første registrerte oppdagelsen av håndvaskens livreddende kraft kom imidlertid som et stort, uvelkomment sjokk 50 år tidligere i 1848.

Ignaz Semmelweis. Foto: Wikimedia
Ignaz Semmelweis. Foto: Wikimedia

– Dersom det skulle finnes en opphavsmann for håndvask, så ville det være Ignaz Semmelweis, sier Miryam Wahrman, professor i biologi ved William Paterson University i New Jersey og forfatter av «The Hand Book: Surviving in a Germ-Filled World».

Ignaz Semmelweis (1818-1865) var assistentlege ved klinikken for fødselshjelp ved hovedsykehuset i Wien, og den ungarske legen sto i spissen for en mer vitenskapelig tilnærming til medisin.

Det var en kjent sak at dødeligheten på avdelingen der leger og medisinstudenter arbeidet var betydelig høyere enn i avdelingen der jordmødre ble utdannet. Semmelweis ønsket å finne årsaken til dette og undersøkte mødrene stadig grundigere. Dermed steg dødeligheten ytterligere og snart vegret kvinner seg for å la seg innlegge.

Skalpell-kutt ga løsningen

På dette punktet i vitenskapens historie var bakterier ennå ikke oppdaget. På 1840-tallet ble det derfor fremdeles antatt at barselfeber skyldtes dårlig lukt i luften som stammet fra råtnende lik, kloakk eller vegetasjon.

Victoriatidens mennesker holdt vinduene sine ettertrykkelig stengt for denne typen ubehagelige dufter. Dermed opplevde ikke legestudentene det som et problem å først oppholde seg i likhuset der de dissekerte lik for deretter gå til fødestuen og ta imot babyer – uten først å vaske seg på hendene.

Så døde en bekjent av Semmelweis, rettsmedisineren Jakob Kolletschka, etter å ha skåret seg med en skalpell. Dermed antok Semmelweis at han hadde løst gåten bak de høye dødstallene på fødeavdelingen:

Med uvaskede hender etter å ha dissekert lik, overførte medisinstudentene infeksjoner til kvinnene de undersøkte. Jordmødrene i den andre avdelingen hadde derimot ingen kontakt med likene og de utførte heller ingen vaginale undersøkelser.

Semmelweis ba først legestudentene om å desinfisere hendene med klorkalk når de hadde jobbet med lik. Dødsraten sank fra 12,3 prosent til 2-3 prosent. Så forsto Semmelweis at smitten like gjerne kunne komme fra andre mennesker. Han implementerte derfor håndhygiene etter hver eneste form for undersøkelse, og dermed sank dødsraten for nybakte mødre til 1,3 prosent.

Døde på sinssykehus

Til tross for suksessen, ble Semmelweiss idé om viktigheten av håndhygiene møtt med stor motstand. Hans egne studenter mente instruksjonen om økt renslighet var unødvendig, og legene ville på sin side ikke gå med på at det var de selv som forårsaket barselfeberen.

I 1904 ble det reist en statue av Semmelweis foran Szent Rókus Hospital i Budapest. Foto: Wikimedia
I 1904 ble det reist en statue av Semmelweis foran Szent Rókus Hospital i Budapest. Foto: Wikimedia

Etter en intrige iscenesatt av hans egen sjef som følte seg forbigått, ble Semmelweis i 1849 tvunget til å forlate klinikken. Han ble professor i fødselshjelp og samlet sine erfaringer og resultater i bokform. Men det var få leger som støttet ham og mange kalte ham «brønnpisser».

Det hele endte tragisk med at han fikk et nervøst sammenbrudd og ble i 1865 innlagt på en psykiatrisk institusjon – en innleggelse enkelte hevder var et resultat av en intrige. Der døde Semmelweiss som en svært nedbrutt mann to uker senere, kun 47 år gammel.

– En del av problemet var at mennesker ikke klarte forestille seg selv som slags vandrende petriskål. Og legene ble fornærmet av antydningen om at de kunne forårsake infeksjoner, forklarer Nancy Tomes.

– Flertallet av legene i Wien kom fra middel- eller overklassefamilier, og de anså seg selv som svært rene mennesker sammenlignet med arbeiderklassen og fattige. Han fornærmet dem da han sa at hendene deres kunne være skitne, fortsetter hun.

Ny forståelse ga nye krav

I løpet av de neste 40 årene utviklet det seg en ny forståelse av bakterier, og holdningene til hygiene ble gradvis forskjøvet.

I 1857, mens Semmelweises mentale helse gikk raskt nedover, økte den franske kjemikeren og bakteriologen Louis Pasteur (1822-1895) bevisstheten om patogener og hvordan de kan drepes med varme. I 1876 oppdaget den tyske forskeren Robert Koch (1843-1910) miltbrannbasillen og sparket dermed i gang det nye forskningsfeltet medisinsk bakteriologi. Kolera, tuberkulose, difteri og tyfus ble senere identifisert.

(Saken fortsetter under)

Joseph Lister konstruerte et apparat som sprutet karbolsyre over operasjonssåret mens legene arbeidet. Tegning fra 1882
Joseph Lister konstruerte et apparat som sprutet karbolsyre over operasjonssåret mens legene arbeidet. Tegning fra 1882

Nå var kirurgene for alvor begynt å vaske hendene sine grundig.

– Huden er det beskyttende laget vårt. Hvis du kutter det opp så må du ta ekstraordinære forholdsregler, forklarer Tomas.

Den britiske kirurgen Joseph Lister (1827-1912) oppdaget at ved å rense sår og å legge på desinfiserte bandasjer, klarte han å unngå infeksjoner hos flere pasienter. Hans metode innebar at kirurgene skulle vaske seg med karbolsyreløsninger før og etter operasjoner. I tillegg skulle middelet sprøytes i operasjonssalen mens det pågikk operasjoner.

– I løpet av 1890-årene og inn på begynnelsen av 1900-tallet, gikk håndvask fra å være noe enkelte leger gjorde til noe alle hadde fikk streng instruks beskjed om å gjøre, forteller Tomas.

Ikke noe du arvet, men fikk, fra bestemor

Florence Nightingale var en annen som var til stor hjelp. Hun forbedret gradvis hygienen ved militære sykehus under Krim-krigen på 1850-tallet. Og etter å ha kommet tilbake til Storbritannia, begynte hun å revolusjonere sykepleien.

– Nightingale influerte ny interesse for renslighet i husholdningen til å bli et mål en hver god kone og mor måtte sørge for å innprente i familien, sier Tomes.

Ved århundreskiftet ble de første populære folkehelsekampanjene lansert rundt tuberkulose.

– Koch hadde vist at tuberkulose ikke var noe du arvet fra bestemoren din, men at bestemoren din hostet på deg og at det var grunnen til at du fikk det. Anti-tuberkulosebevegelsen var rettet mot både voksne og skolebarn. Selv små barn lærte seg reglene om å være rene og vaske hendene sine, forteller Tomes. Hun legger til:

– Da de forsto at munnen, huden og håret kunne inneholde disse bakteriene, ble folk helt fobiske bare ved tanken på å håndhilse eller kysse hverandre. Det er en av grunnene til at unge menn begynte å klippe skjegget ved århundreskiftet. Og det var som følge av frykten for bakterier og hender som berører ting, at man begynte å selge matvarene innpakket individuelt.

Latskapen kom sigende

Men denne hygienesentriske epoken skulle vise seg å bli kortvarig. Kombinasjonen folkehelsekampanjer og utviklingen av vaksiner og antibiotika på begynnelsen av 1900-tallet, sørget for å senke dødeligheten som følge av bakteriesykdommer.

– Den store oppmerksomheten mot denne typen renslighet ble mindre viktig, sier Tomes.

– Jeg tror det kom snikende en slags slapphet i både helsevesenet og i den generelle hverdagen etter andre verdenskrig, fortsetter hun.

Tomes er selv er et produkt fra den motkulturelle babyboomer-generasjonen, som gjorde opprør mot reglene som foreldrene og besteforeldrenes generasjoner hadde pålagt dem.

– Vi trodde at alt dette hygiene-pratet var bare noe borgerlig tull. Å være en hippie involverte jo å omfavne underverkene i det mikrobielle jeg-et.

På 1970-tallet begynte seksuelt overførbare sykdommer å øke igjen. Men det var da HIV kom på 1980-tallet - et nytt, dødelig virus som kom snikende – som fikk alle til igjen bli ekstremt opptatt av personlig renslighet.

– HIV overføres med blod, sæd, vaginalvæske og morsmelk. Håndhygiene er i så måte en uvesentlig faktor i forebygging av HIV. Men vi har et mer bevisst tankesett siden den gang. Nå har vi disse nye virusene som kommer ganske regelmessig, men vi ser også at bakterielle sykdommer gjenoppstår på grunn av resistens mot antibiotika.

Strammet til vaskereglen

Før coronaviruset gjorde seg gjeldende, var overholdelsen av håndvaskrutiner bekymringsfull. I 2009 kom Miryam Wahrman med en studie publisert i «American Journal of Infection Control» hvor hun hadde studert universitetsstudentenes vaskevaner.

– Etter å ha urinert, var det 69 prosent av kvinnene som vasket hendene sine. Blant de mannlige studentene var det kun 43 prosent. Og før de spiste, hvor det er særlig viktig å være ren på hendene, var det kun 10 prosent av mennene og 7 prosent av kvinnene som vasket hender, forteller Wahrman som selv mistet moren sin til en infeksjon hun pådro seg mens hun var innlagt på sykehus.

(Saken fortsetter under)

Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix
Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix

En studie utført på et undervisningssykehus ved East Tennessee State University i 2007, fant at det var kun 54 prosent av personalet ved alle intensivavdelinger som fulgte kravet om å vaske hendene sine grundig mellom hver gang de undersøkte en pasient.

De som var ansatt i intensivavdelinger fokusert på barnepasienter var langt mer pliktoppfyllende, med en etterlevelsesprosent på 90. Til sammenlikning var det bare 35 prosent som var flinke med å vaske seg i voksenavdelingen. Etter nøye oppfølging og instruksjon, ble de sistnevnte tallet hevet til 81 prosent.

Du kan vinne femten minutter

Så hvor effektivt er egentlig håndvask? Petra Klepac, assisterende professor i smittsomme sykdommer ved London School of Hygiene & Tropical Medicine, så nærmere på dette spørsmålet i 2018. Rundt samme tid så hun for seg hvordan en influensapandemi ville komme til å spre seg i Storbritannia i dokumentaren «Contagion! BBC Four Pandemic».

– Vi lette etter systematiske oversikter og metaanalyser, og vi samlet resultatene fra disse studiene. En studie som ble publisert i 2017, fant signifikante effekter som følge av håndvask, sier hun til The Guardian.

Da Klepac og kollegene dykket ned i data av høyeste kvalitet, samlet inn fra en klinisk setting med klinisk diagnose og en kontrollgruppe som ikke økte håndhygienen, oppdaget de at hvis du vasket hendene fem til ti ganger mer enn vanlig, så vil du redusere risikoen med et kvarter.

– I begynnelsen av en pandemi er dette stort sett alt du har. Du har ikke farmasøytiske inngrep. Du har ikke vaksine. Dette er grunnen til at vi ser på ikke-farmasøytiske tiltak som er enkelt å implementere, sier Klepac.

For Wahrman føles denne kunnskapen styrkende.

– Du kan si til folk: «Her er en ting du kan gjøre for å redusere risikoen. » Det er enkelt. Den er der og koster ikke noe. Vask hendene med såpe før du berører munnen, nesen eller øynene. Det er kraftfullt fordi det virkelig gjør en forskjell.

Saken er opprinnelig publisert på The Guardian, oversatt og utarbeidet av Roger Grosvold for ABC Nyheter

© Guardian News & Media Limited

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært