Ekspert: – På et tidspunkt kan det hende at Putin må gi seg selv om han ikke vil

Spørsmålene er mange, svarene få.

Da invasjonen startet natt til 24. februar i 2022 håpet Kreml at en lynoffensiv skulle gi en rask maktovertagelse i Kyiv. I stedet ble det startskuddet på en formidabel militær, politisk og økonomisk hengemyr.

De russiske tapene tilsvarer omtrent like mange som det bor i Trondheim, det vil si 200.000 mennesker. Dette inkluderer drepte, sårede og savnede siden krigsutbruddet.

Her kan du lese alt om krigen i Ukraina!

Men tapstallene kan fortsatt bli mye høyere. Vladimir Putin viser ingen tegn til å bøye av. Snarere tvert imot.

Etter å ha sendt mer enn hundre tusen av landets soldater over grensen fra Russland til Ukraina, mange av dem fra fjerntliggende regioner i Russland, har han overført stadig større styrker til frontavsnittene i nord, øst og sør.

Mobiliseringen fortsetter i det skjulte

I februar opplyste det ukrainske forsvarsdepartementet at om lag 320.000 russere befant seg på okkupert ukrainsk jord. Nå blir stadig nye tropper forberedt til kamp. For mange er det ensbetydende med den visse død.

I fjor høst ga Putin ordre om å mobilisere 300.000 russere. Det førte til masseflukt og kaos i flere russiske regioner. Da målet var nådd skal mobiliseringen ha fortsatt i det skjulte, selv om Putin utad sa noe annet.

Nylig kom det meldinger om at det planlegges ytterligere mobilisering av til sammen 400.000 russere. Det skjer samtidig som russiske soldater dør i stor skala og må erstattes fortløpende for å holde trykket oppe mot de ukrainske forsvarerne som fortsatt holder stand.

– Det kan hende Russland må gi seg

Sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) tror krigen kan vippe begge veier i tiden som kommer, men at de nærmeste månedene vil gi svar på hvor langvarig krigen blir.

– Mye kommer an på den ukrainske motoffensiven. Hvis den gir en vesentlig fremgang for Ukraina, kan det hende at vi er på en annen plass litt lenger fram i tid. Hvis ikke den gir resultater, kan krigen bli langvarig, sier Bukkvoll til ABC Nyheter.

Han tror imidlertid at Russlands president Vladimir Putin neppe vil legge ned våpnene før han blir tvunget til det.

– Det kan hende Russland må gi seg hvis de bare mister og mer og mer folk, og gradvis kastes ut av de ukrainske styrkene. På et tidspunkt kan det hende at Putin må gi seg selv om han ikke vil. Det er alltid vanskelig å si, men hvis Putin ser at det ikke går i lengden, og at han kommer frem til at det vil bli et russisk tap før eller senere, da kan han velge å avslutte krigen, resonnerer Bukkvoll.

– De vil selvsagt ikke si noe om hvor, når eller på hvilken måte det vil skje

I dagens situasjon ser han foreløpig ingen tegn til avklaring i kampene om Bakhmut eller ved andre frontavsnitt. Selv om russerne og leiesoldater fra Wagner-gruppen presser på fra tre kanter, står Ukraina imot de utallige angrepene som pågår natt og dag.

– Fremover vil det antagelig ikke skje så mye. Gjørmeperioden har begynt, og det vil nok ikke skje store endringer ved fronten de første ukene. Kampene vil nok fortsette, men kanskje med noe mindre styrke. Dessuten skytes det mindre fra russisk side nå enn tidligere. Det er helt naturlig ettersom det er vanskelig å bevege seg i store deler av området. Det har vært en del diskusjon om det er riktig av Ukraina å holde fast på Bakhmut, forklarer Bukkvoll, og legger til:

– Jeg tenker at det er vanskelig for utenforstående å ha en sterk mening om dette. Når Ukraina starter sin bebudede motoffensiv, vil vi få se en endring. De har sagt at det ikke er alt for lenge til, men de vil selvsagt ikke si noe om hvor, når eller på hvilken måte det vil skje. Dersom de skulle klare å overraske russerne igjen, vil det gi offensiven en ekstra effekt, mener Tor Bukkvoll.

(Artikkelen fortsetter under videoen).

Video: Dette er restene av Bakhmut – hovedsete for krigens blodigste slag

– Å miste så mange soldater er ikke veldig bra for moralen

– Hvorfor er Russland villig til å la så mange av sine egne soldater dø?

– Det er ikke sikkert at det bare militærtaktiske mål som er motivet. I denne krigen glir de militære og politiske målene over i hverandre. Å miste så mange soldater er selvfølgelig ikke veldig bra for moralen. Så lenge de russiske styrkene ikke klarer å få noen seire av betydning, så håper de kanskje på at det å ta en by vil hjelpe. Når de har ofret så mange menneskeliv, og allerede har investert så mye i dette slaget, så koster det mye å bare gi det opp.

– Men vil Bakhmut falle?

– Russerne har fremgang ved Bakhmut, og de står nå på tre sider av byen. Samtidig er det en spekulasjon om at de venter litt. Wagner-gruppen er også litt nølende med å omringe byen i håp om at ukrainerne selv velger å trekke seg ut. Da vil Russland kunne innkassere en seiere med betydelig mindre tap enn om de må utkjempe en utmattende bykrig. Hvis de derimot omringer Bakhmut, risikerer de å få et nytt Mariupol i mindre målestokk, noe som vil kreve enda større tap.

– Det er nesten utrolig når vi ser forbruket av menneskeliv

– Har Russland mer å sette inn på østfronten nå?

– Jeg tror ikke det finnes tyngre våpen som ikke er brukt til nå. Det må i så fall være fly og atomvåpen. På grunn av at Ukrainas luftvern er såpass sterkt, mye på grunn av Vestens våpenhjelp, legges det begrensninger på Russlands flyvåpen, som må holde seg mer unna for å unngå tap. Dermed er det egentlig ikke så mye mer de kan bruke. Begge sider sliter med mangel på artilleriammunisjon. Samtidig tar russerne betydelig større tap. Fra ukrainsk side er det nok en vurdering om at jo flere russiske soldater de klarer å drepe før egen motoffensiv starter, jo større er sjansen til å lykkes.

– Hva gjør det med moralen i den russiske hæren at de påføres så store tap?

– Det er vanskelig å tro at det ikke gjøre noe med moralen, men det gir seg ikke voldsomme utslag. Vi har sett noen tegn på deserteringer, men det er ikke massivt. Vi ser heller ingen protester i gatene. Det er nesten utrolig når vi ser forbruket av menneskeliv, noe som ville ha vært vanskelig å forestille seg før krigen startet.

Soldater sendes uvitende i døden

– Kan vi stole på at de russiske tapstallene er riktige?

– Alle tall vil være fryktelig usikre, men mange krigsreportere har snakker med russiske soldater som forteller den samme historien om dårlig trente soldater, om fanger og nylig mobiliserte som blir sendt rett i fronten der de blir skutt og drept. Den russiske taktikken går ut på å sende uerfarne soldater i første linje, som igjen avslører de ukrainske posisjonene. Da kan mer rutinerte og bedre trente soldater skyte på disse, forklarer Tor Bukkvoll.

Han viser blant annet til en BBC-podkast hvor uttrykket «kjøtt-storm» er blitt et begrep.

– Dette innebærer militære oppdrag hvor utrente soldater sendes i den sikre død. Da vet offiserene at mange ikke kommer levende tilbake. Dette viser en ekstrem vilje til å ofre menneskeliv. Soldatene som sendes i døden, vet det ikke selv, men flere begynner nok å fatte mistanke etter hvert. Når noen gir deg ordre om å ta geværet ditt, springe dit og skyte på det du ser foran deg, så gjør du det, selv om landskapet er flatt og åpent og det er få gjemmesteder i terrenget.

– Du dør uansett hvilket valg du tar

– Hva med offiserene, hvordan er de i stand til å gi ordre som betyr den visse død?

– Det er sikkert noen som flykter og ikke klarer å leve med dette, men de fleste utfører ordre. Det hevdes at soldater som nekter å adlyde risikerer å bli skutt av sine egne. Dette skal være spesialavdelinger som fanger opp desertører i bakre rekker. På den måten har du ingen utvei enten du går fremover eller bakover. Du dør uansett hvilket valg du tar. Det har kommet veldig mange rapporter som forteller om det samme. Dette gjør det vanskelig å desertere. Hvis du først er kommet til fronten, er du fanget i situasjonen.

– Nytten av disse soldatene er begrenset

Bukkvoll tror ikke antall soldater alene er nok til å vippe krigen i Russlands favør, men at det er andre faktorer som kan bli mer utslagsgivende i det lange løp.

– Det som er veldig viktig, og som har enorm betydning i kampene som pågår nå, er om du har trente soldater eller ikke. I Russland er dette blitt et kjempeproblem. Russerne bruker soldater i det som omtales som en «kjøttkvern», men nytten av disse soldatene er begrenset. På ukrainsk side har de en del soldater som er blitt skutt på helt siden krigen brøt ut i 2014. Disse er meget erfarne. I tillegg har de også mange soldater som har fått betydelig trening, men de har ikke nødvendigvis kamperfaring.

(Artikkelen fortsetter under videoen).

Video: Unikt innblikk: Ukrainske fallskjermjegere ved frontlinjen

– Det er ikke mangel på folk som er problemet

Han viser til at en god del av de ukrainske soldatene som sto i frontlinjen i årene etter 2014, sluttet på grunn av det de mente var for dårlige betingelser og mangel på muligheter til avansement i hæren. Dermed måtte nye og uerfarne ukrainere trå til for å unngå prorussisk fremrykking i Øst-Ukraina.

– I ettertid har dette vist seg å være en paradoksal fordel ettersom flere ukrainere dermed fikk kamperfaring, noe den ukrainske hæren drar nytte av i dag. Ukraina har fortsatt store reserver, og kan mobilisere ytterligere. Det er ikke mangel på folk som er problemet. Hadde de hatt flere våpen og offiserer tilgjengelig, spesielt på lavere nivå, kunne de ha mobilisert enda mer. Den samme utfordringen står Russland overfor, spesielt etter betydelige tap i egne rekker.

– Jeg tror offensiven kommer

– Hva med resten av den 1200 kilometer lange frontlinjen, hva vil skje der i tiden som kommer?

– Det er mye roligere enn kampene som pågår ved Bakhmut, hvor Russland har store kraftansamlinger av våpen og soldater. Situasjonen langs frontlinjene er ikke helt på stedet hvil. Russerne prøver å rykke fram noe, blant annet ved Kupjansk i nord, i Kherson i sør og ved Zaporizjzja på høyde med Melitopol.

– Ukraina har i månedsvis varslet en motoffensiv, er det tomme trusler?

– Jeg tror offensiven kommer. Det vil være et prestisjetap hvis det ikke skjer, ikke minst etter press fra Nato og vestlige partnere. Etter hvert er det et behov for å få en ny bekreftelse for å vise at våpenleveranser, våpentrening og pengestøtte har en effekt.

– Et scenario som de fleste tenker er sannsynlig

– Hvor og når tror du offensiven vil komme? Flere eksperter har antydet at ukrainske styrker vil prøve å kutte den russiske okkupasjonsstyrken i to, og på den måten isolere Krimhalvøya og de okkuperte områdene i sør fra øvrige russiske styrker i nord?

– Ja, det er et scenario som de fleste tenker er sannsynlig. Både ukrainske og vestlige eksperter snakker om det. Men ingen vet hvor eller når det vil skje. Det kan tenkes at Russland kraftsamler sine styrker i sør for å unngå det, og da kan vi få en situasjon som ligner på den som oppsto ved Kharkiv i september i fjor da Ukraina lyktes med sin lynoffensiv. Det virker logisk dersom Ukraina vil forsøke å kutte de russiske forsyningslinjene til Krimhalvøya. Det vil i så fall være en militærstrategisk og politisk propagandaseier, mener Bukkvoll, og tilføyer:

- Men Ukraina kan også finne på noe helt annet. Hvis de har mulighet til å overraske russerne vil det være mest effektivt. Derfor gjør de alt for at russerne ikke kan være helt sikre på hvor de slår til, sier sjefsforsker i FFI, Tor Bukkvoll.

Les også:Tidligere FSB-topp: – Putin er fryktelig redd og vet at han er i trøbbel