Nye Norge
Store forskjeller i fengselsledelsen – forbundet ber om svar
Tallene ABC Nyheter legger fram for forbundslederen får ham til å reagere. Nå ber han om et møte med Kriminalomsorgsdirektoratet.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Tidligere i september skrev ABC Nyheter om hundrevis av ansatte som hvert år forlater norske fengsler.
Fire tidligere fengselsbetjenter fortalte om frykt, svekket sikkerhet og en arbeidshverdag som over tid ble svært belastende.
De rettet også kraftig kritikk mot lederkulturen. Flere mente «trynefaktor» kan være avgjørende for hvem som får lederstillinger.
– Hvis du utfordrer det satte systemet, er du en trussel. Det er så få stillinger som er annerledes enn betjentstillingen, og da ønsker man ikke at noen utfordrer deg i den stillingen, fortalte Inga Kartnes.
Trine Borgen mente samtidig at kravene til lederkompetanse er for lave, og at ansatte under ledelsen ofte kan sitte med mer kunnskap og erfaring enn lederne selv.
Nye tall ABC Nyheter har fått innsyn i, viser samtidig en tydelig kjønnsskjevhet blant lederne i kriminalomsorgen.
Det får Asle Aase, forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), til å reagere.
Han inviterer Kriminalomsorgsdirektoratet til en prat.
Annonse
Annonse
64 prosent menn
Kjønnsfordelingen blant alle ansatte i Kriminalomsorgen er nesten jevn: 53 prosent kvinner og 47 prosent menn.
Blant lederne i fengslene ser bildet annerledes ut.
Av totalt 630 ledere i norske fengsler er 404 menn og 226 kvinner. Det tilsvarer 64 prosent menn og 36 prosent kvinner.
Forskjellen er særlig stor i de operative og øverste lederstillingene: fengselsførstebetjenter, fengselsinspektører, driftssjefer og fengselsledere.
Blant administrasjonssjefer og avdelingsledere er det derimot noe flere kvinner.
ABC Nyheter presenterer tallene til forbundslederen i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbunds lokaler i Møllergata i Oslo.
– Jeg må være ærlig og si at vi ikke har hatt en diskusjon oppe om det er en skjevfordeling mellom menn og kvinner i lederstillingene. Men tallene du legger frem er tydelige, så det er en jobb å gjøre, sier Aase.
HR-direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, Trine Gamst, mener derimot at kvinner og menn i dag har reelt like muligheter til å gjøre lederkarriere i kriminalomsorgen. Les hele svaret hennes lenger ned i saken.
Flere mannlige søkere
Annonse
Tall ABC Nyheter har fått innsyn i viser at det også er en skjevhet i hvem som søker lederstillingene.
Blant de operative lederstillingene er det kun 31 prosent av søkerne som er kvinner. For verksmester og driftssjef er kvinneandelen blant søkerne enda lavere, med henholdsvis 18 og 19 prosent.
I administrative lederstillinger, seksjonsledelse og stabs- og fagavdelinger er bildet motsatt. Her utgjør kvinner mellom 54 og 67 prosent av søkerne.
Assisterende fengselsleder er det eneste operative nivået med jevn fordeling.
– Det er jo ingen tvil om at det er flest menn som søker. Det er en skjevfordeling. Om den er bevisst, kan jeg ikke uttale meg om, sier Aase.
Han mener KDI som øverste arbeidsgiver nå må undersøke hvorfor så få kvinner søker de operative lederstillingene.
– Motiverer vi dem? Har vi spurt hva som stopper dem fra å søke? Gis alle reelle og like muligheter?
Aase peker på at det kan være flere forklaringer, blant annet kultur og hvor godt det legges til rette for utvikling mot lederroller.
– Et eller annet sted på veien her så faller kvinnene fra, sier han.
Har fått saker om kvinner som føler seg forbigått
Annonse
Aase forteller at NFF har hatt enkelte saker der kvinnelige medlemmer mener de er blitt forbigått i forbindelse med ansettelser.
– Vi har hatt noen saker på det. Ikke mange, men vi har hatt noen saker som er knyttet til kjønn, sier han.
Forbundslederen er ikke kjent med at Likestillings- og Diskrimineringsnemnda eller Sivilombudet har gitt noen av deres medlemmer medhold i saker knyttet til kjønn siden 2017. Frem til da kunne medlemmer klage saker inn for det sentrale ansettelsesrådet.
Samtidig understreker han at forbundet ikke nødvendigvis får kjennskap til alle saker. Å ta kontakt kan være en terskel, påpeker han.
Aase etterlyser samtidig en mer systematisk satsing på lederutvikling i kriminalomsorgen.
Han sier at det er satt i gang et lederprogram, men mener utviklingen av framtidige ledere ikke har vært systematisk nok de siste årene.
Han peker også på at to planlagte lederkurs i høst skal ha blitt avlyst som følge av innsparing.
– Er det én ting vi trenger nå, så er det ledere som både får påfyll og inspirasjon, sier Aase.
Les også: Frp ber regjeringen skrote planer om ny fengselsbetjentutdanning
Inviterer til møte
Annonse
Aase vil ikke spekulere i om det, i tillegg til skjevheten i søkermassen, også er forhold ved ansettelsesprosessen eller andre faktorer som bidrar til kjønnsforskjellene.
– Men jeg forventer at man har riktige, gode rutiner for å rekruttere inn kommende ledere, sier Aase.
Han peker på at ansettelser ikke avgjøres av én leder alene. Kandidatene behandles i tilsettingsråd, der både arbeidsgiver- og ansatterepresentanter deltar. Samtidig understreker han:
– Tallene lyver jo ikke, så vi må få en større diskusjon hos direktoratet om dette.
Aase mener kjønnsbalanse er viktig både for karrieremuligheter og fordi kvinner og menn kan bidra med ulike perspektiver i ledergruppene. ABC Nyheter har tidligere omtalt hvordan mange forlater fengselsyrket, og Aase peker på manglende utviklingsmuligheter som en årsak.
På spørsmål om det er likestilling i kriminalomsorgen i dag, svarer han:
– Nei, ser du på tallene, er det ikke det. Vi er ikke i mål.
Han viser samtidig til at menn historisk har vært i flertall i flere av lederstillingene, og at mange ledere sitter lenge. Det kan være en del av forklaringen, mener han.
Han håper nå Kriminalomsorgsdirektoratet vil være med på å diskutere hvorfor skjevheten oppstår – og hva som kan gjøres med den.
– Jeg tror at direktoratet, når dere åpner saken nå, har lyst til å diskutere med oss hvordan vi går videre her, sier han.
Les også: Slo alarm – KDI erkjenner belastende arbeidssituasjoner
– God kjønnsbalanse
HR-direktør Trine Gamst i Kriminalomsorgsdirektoratet mener bildet er mer sammensatt enn tallene for de operative lederstillingene alene viser.
Gamst opplyser at 47 prosent av lederne i kriminalomsorgen samlet er kvinner og 53 prosent menn – altså når også ledere utenfor fengslene regnes med.
I ytre etat er fordelingen blant enhetsledere og assisterende enhetsledere derimot rundt 34 prosent kvinner og 66 prosent menn. Dette gjelder totalt 70 ledere.
«Kriminalomsorgen har over tid jobbet målrettet med likestilling, og vi har hatt en betydelig økning i kvinneandelen blant våre ledere de siste tiårene. På overordnet nivå har etaten i dag oppnådd god kjønnsbalanse», skriver hun i en e-post til ABC Nyheter.
Likevel erkjenner hun at det fremdeles kan være variasjoner i kjønnsfordelingen blant ledere i ytre etat. Hun antar at dette er historisk betinget.
«For noen tiår siden var kriminalomsorgen et utpreget mannsdominert felt», skriver Gamst.
Så sent som i 2016 var bare fire av 43 fengselsledere kvinner. Siden har etaten hatt et mål om minst 40 prosent kvinneandel blant ledere.
Gamst viser samtidig til at kvinneandelen blant aspirantene på fengselsbetjentutdanningen nå ligger stabilt rundt 50 prosent. Det mener hun gir et bedre grunnlag for å rekruttere flere kvinnelige ledere framover.
Les også: Slo alarm – KDI erkjenner belastende arbeidssituasjoner
– Ikke kjent med problemstillingen
– Mener KDI at kvinner og menn i dag har reelt like muligheter til å gjøre lederkarriere i kriminalomsorgen?
«Ja, det mener vi», skriver Gamst, og legger til:
«Når det gjelder den operative driften i ytre etat, ser vi at utviklingen på mellomledernivå har tatt noe lengre tid. Vi har derfor hatt fokus på dette i vårt arbeid, og vil fortsatt ha det fremover».
Alle faste lederstillinger lyses ut offentlig og besettes etter kvalifikasjonsprinsippet, og kjønnsbalanse vektlegges ved lederrekruttering og kompetanseutvikling, påpeker hun.
Direktoratet kjenner seg heller ikke igjen i kritikken om at lederutviklingen har vært for lite systematisk, men mener heller at kravene til lederkompetanse har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Siden 2023 har nær 400 ledere gjennomført et lederutviklingsprogram.
«Det er blant annet vekt på lederrollen, arbeidskultur, kommunikasjon og tilbakemeldinger, krevende samtaler og praktisk personalledelse. Målet er å styrke lederne i oppfølgingen av medarbeiderne og bidra til god og mer enhetlig ledelse i kriminalomsorgen».
Samtidig bekrefter Gamst at to planlagte lederutviklingskurs i høst er avlyst på grunn av den økonomiske situasjonen.
Når det gjelder NFFs opplysninger om kvinner som føler seg forbigått i ansettelsesprosesser, skriver Gamst at «KDI ikke er kjent med problemstillingen».
«Vi er alltid åpne for dialog med foreningene. Vårt samarbeid er viktig for den videre utviklingen av etaten. I vårt felles forum IDF settes blant annet lønnsstatistikk og ufrivillig deltid på agendaen flere ganger i året, og vi diskuterer situasjonen og tiltak».
