FrP-topp kraftig ut mot regjeringen etter ABC Nyheter-avsløring

Leder av justiskomiteen på Stortinget, Jon Engen-Helgheim (FrP), går hardt ut mot regjeringen etter ABC Nyheters sak om ansatte som forlater kriminalomsorgen.

– Norsk kriminalomsorg har holdt meget høy kvalitet og vært i stand til å rehabilitere. Dette er nå på vei til å bli ødelagt fordi regjeringen ikke evner å iverksette de riktige tiltakene, sier han.

Lørdag fortalte fire tidligere fengselsbetjenter til ABC Nyheter om hvorfor de valgte å forlate yrket.

Tall ABC Nyheter har fått innsyn i, viser samtidig at flere tusen ansatte har forlatt fengselsyrket de siste årene.

Engen-Helgheim kaller utviklingen «svært alvorlig». 

Han mener den politiske retningen regjeringen har tatt hittil, er skummel, og ber justisministeren ta grep.

Statssekretær Marte Ingul (Ap) kjenner seg igjen i beskrivelsen av en nedprioritert kriminalomsorg, men mener det er arven de overtok fra FrP.

Partene er også uenige om pengebruken. ABC Nyheter har gått gjennom tallene de viser til.

– Forståelig at mange slutter

Engen-Helgheim mener lav bemanning og en svekket følelse av trygghet er sentrale problemer i kriminalomsorgen.

– Når sikkerhetsfølelsen svekkes, bemanningen blir for lav og de ansatte føler de ikke strekker til for å gjøre den jobben som trengs for å rehabilitere de innsatte, er det forståelig at mange slutter.

Han viser også til utviklingen i registrerte voldshendelser. ABC Nyheter har tidligere skrevet om at antallet registrerte tilfeller av fysisk vold var 3,4 ganger så høyt i 2024 som i 2018.

– Den utviklingen er svært bekymringsfull.

Det er flere faktorer som har gjort at de innsatte i dag er mer krevende. Da burde dette vært fulgt opp med flere sikkerhetstiltak og høyere bemanning, mener Engen-Helgheim.

– I stedet har regjeringen bidratt til å gi flere rettigheter til de innsatte og å fjerne muligheter til å beskytte seg for de ansatte. Dette er en skummel politisk retning. 

Ikke lest den første saken ennå? Les den her:

Hundrevis «rømmer» fengselsyrket årlig: – Jeg var så sint at jeg grein

nyheter

Legger ansvaret på regjeringen

Sykefraværet i norske fengsler har de siste årene har ligget mellom 8,2 og 10,6 prosent.

Også det mener FrP-politikeren at er et faresignal.

– Et vedvarende høyt sykefravær er enda et tegn på at belastningen er stor. Når dette kommer i tillegg til at mange folk slutter, mer vold og beskrivelser av en presset arbeidshverdag, er det åpenbart at situasjonen må tas på alvor, sier han.

Engen-Helgheim forteller at beskrivelsene fra de tidligere fengselsbetjentene stemmer med inntrykket han selv har fått.

– Det de beskriver er alvorlig, og et tydelig signal om at forholdene ikke er gode nok. Jeg har vært på besøk i mange fengsler det siste året, og det er ganske entydig hva som er problemet i dag.

På spørsmål om hvem som har ansvaret, peker han på regjeringen og justisministeren.

– Det overordnede politiske ansvaret ligger hos regjeringen og justisministeren. Det er regjeringens ansvar å sørge for at kriminalomsorgen har rammer, kapasitet og ressurser til å løse samfunnsoppdraget sitt.

Samtidig mener han også ledelsen i kriminalomsorgen må ta ansvar for arbeidsmiljøet og hvordan ansatte blir fulgt opp.

Les også: Slo alarm – KDI erkjenner belastende arbeidssituasjoner 

– Arven vi overtok etter fem ulike justisministre fra FrP

Statssekretær Marte Ingul (Ap) sier til ABC Nyheter at hun kjenner seg igjen i beskrivelsen av en nedprioritert kriminalomsorg, men mener at det er arven de overtok etter fem ulike justisministre fra FrP på seks år «som rammet kriminalomsorgen år etter år med store, flate kutt».

– Det er derfor bemerkelsesverdig at Engen-Helgheims eget parti nå foreslår å tredoble akkurat den typen kutt i sitt alternative budsjett, sier Ingul.

Arbeiderparti-regjeringen har gjort det motsatte, fordi de prioriterer kriminalomsorgen, mener hun.

– Vi har økt bevilgningene med til sammen rundt 900 millioner kroner siden 2022, senest med om lag 180 millioner kroner i år for å bedre bemanningssituasjonen. 

Regjeringen har også satt i gang konkrete tiltak for både å rekruttere og beholde folk i jobb, mener hun, og nevner følgende:

• I flere omganger prioritert økt opptak til Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter, KRUS. I 2026 økte de opptaket med 75 plasser, hvorav om lag 50 av plassene inngår i et desentralisert studietilbud.

• Planlegger å starte opp ytterligere 50 desentraliserte plasser i 2027. Den desentraliserte fengselsbetjentutdanningen er nå et tilbud ved ni fengsler, og regjeringen planlegger å utvide til tolv fengsler til neste år.

– På grunn av FrPs nedprioritering av kriminalomsorgen vil det ta tid å snu bemanningssituasjonen, men den ferskeste rapporteringen fra Kriminalomsorgsdirektoratet viser en positiv utvikling i bemanningen, sier statssekretæren.

– Typisk Arbeiderpartiet

Engen-Helgheim har fått forelagt det Ingul sier om FrP. Han mener statssekretærens fremstilling av partiets alternative budsjett er misvisende.

Vil sende elever til gårder og bilverksteder

nyheter

FrP ønsker et generelt effektiviseringskrav i offentlig sektor for å kutte i byråkrati – ikke kutt i fengselsbetjenter.

– Samtidig foreslo vi 150 millioner kroner i en særskilt styrking av kriminalomsorgen, blant annet for å øke kapasiteten for varetekts- og soningsplasser for unge lovbrytere, sier Engen-Helgheim.

Når volden mot ansatte har økt kraftig og hundrevis fortsatt forlater etaten hvert år, holder det ikke å peke på hvem som var justisminister for mange år siden, mener han.

– Det er ganske typisk at Arbeiderpartiet forsøker å skyve ansvaret bakover i tid når de blir konfrontert med utviklingen på eget vaktskifte. Regjeringen har snart hatt fem år på seg til å gjøre noe med situasjonen i kriminalomsorgen.

Det var i perioden 2013-2020 at FrP hadde fem ordinære justisministre. Med to fungerende statsråder var tallet syv på rundt seks år.

Mener innsatte får flere rettigheter – og ansatte færre

De tidligere fengselsbetjentene ABC Nyheter har snakket med forklarte at de opplevde lavere ansattsikkerhet på jobb den siste perioden de jobbet.

Niklas Karlsmoen forklarte at det til tross for mer vold og våpen blant innsatte, var mye strengere når de fikk gjennomføre romkontroller og visitasjoner.

Alle de tidligere betjentene forklarte at de stadig var redde for egen sikkerhet på jobb.

Engen-Helgheim mener regjeringen må gå gjennom sikkerhetstiltakene og de ansattes muligheter til å beskytte seg.

– Det må også bli slutt på å gi de innsatte stadig flere rettigheter og de ansatte færre muligheter til å beskytte seg.

Han etterlyser nå dialog med dem som jobber i fengslene.

– Her må regjeringen ta en skikkelig gjennomgang og gå i dialog med de ansatte for å finne fram til de grepene som må gjøres for at de ansatte skal kunne føle seg trygge på jobb.

Slo alarm om vold og «trynefaktor» – nå svarer KDI

nyheter

Stortinget har nylig vedtatt lovendringer som skal gi et klarere regelverk for bruk av tvangsmidler. De tar sikte på å redusere isolasjon, og vil også være positivt for ansatte, mener Ingul.

– Kriminalomsorgen vil fortsatt kunne bruke mange typer tvangsmidler når vilkårene er oppfylt. Vi vet at mer fellesskap og menneskelig kontakt i fengslene kan bidra til mindre uro og mindre vold, og dermed redusere behovet for bruk av tvang, sier Ingul, og legger til:

– Det er bra, både for innsatte og ansatte. Arbeiderparti-regjeringen er opptatt av at kriminalomsorgen skal ha gode forutsetninger til å ivareta samfunnsoppdraget sitt og forebygge ny kriminalitet.

Les også: Bruker opp mot 7000 kroner i måneden på bompenger: – Latterlig

Erstatter gamle fengsler

Når det gjelder presset på soningsplasser, henger det sammen med blant annet at flere fengselsbygg er svært gamle, og at politiet nå lykkes bedre mot kriminelle nettverk, forklarer Ingul.

– Derfor prioriterer vi å erstatte gamle, uegnede fengsler. Moderne bygg gir bedre muligheter for aktivitet og fellesskap, som styrker målet om et kriminalitetsfritt liv etter løslatelse, og på sikt gjør det lettere å rekruttere og beholde ansatte.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.