Nye Norge
Hundrevis «rømmer» fengselsyrket årlig: – Jeg var så sint at jeg grein
De jobbet i årevis bak murene. Til slutt fikk de nok. Nå forteller fire tidligere fengselsbetjenter om vold, frykt, høyt sykefravær og en jobb som fulgte dem helt hjem.
Publisert
Annonse
– Jeg ble til slutt en person som var forferdelig å være rundt.
Niklas Karlsmoen beskriver de siste årene som fengselsbetjent som en tid der han var konstant sint og mistet mye glede.
I dag jobber han i en helt annen bransje. Og han er langt fra den eneste som har forlatt fengselet.
På en Mesta-avdeling på Kløfta har fire av seks ansatte én ting til felles: De jobbet tidligere i fengsel.
Først kom Trine Bingen. Så fulgte Inga Kartnes, Niklas Karlsmoen og Stine Fallet etter.
Igjen i fengslene sitter kollegaer de mener også ønsker å forlate yrket.
De tidligere fengselsbetjentene er en del av en dyster utvikling: De siste årene har 300-444 ansatte forlatt norske fengsler årlig.
Annonse
Annonse
Sykefraværet er også langt over snittet i Norge.
Til felles har alle fire også erfaring fra Ullersmo fengsel. Det er særlig erfaringene derfra de trekker fram når de forklarer hvorfor de ville ut av kriminalomsorgen.
Vold, trusler – og manglende oppfølging
Det er voldsepisoder relativt ofte i fengslene, forteller Niklas.
– Det kan være alt fra selvskading og slåssing til angrep på betjenter, drapstrusler og spytting.
Én hendelse husker Niklas likevel særlig godt. Den ble en stor medvirkende faktor til at han sa opp.
To innsatte skal ha gått løs på andre innsatte med blant annet betongblokker, armeringsjern og en hjemmelaget pepperbombe. Da alarmen gikk, løp Niklas til avdelingen.
Der møtte han rundt 20 innsatte i slagsmål. En kollega var allerede i kamp med en langt større innsatt.
– Da hadde jeg ikke noe valg. Jeg måtte løpe inn, samtidig som jeg prøvde å tenke på min egen sikkerhet.
Flere innsatte ble skadet. Men det er ikke volden i seg selv som gjør at Niklas fortsatt husker hendelsen så godt.
Annonse
Det var det som skjedde etterpå.
– Da jeg kom på seinvakt dagen etter, fikk jeg vite at jeg var blitt hengt ut på morgenmøtet etter at de hadde sett gjennom videoen. Vaktlederen hadde sagt at jeg bare labbet nedover gangen og ikke prioriterte sikkerheten til kollegaen min.
– Da jeg fikk vite det, var jeg så sint at jeg grein, rett og slett.
De andre har lignende historier. Inga har ligget i et basketak med en innsatt i en blodpøl, mens Niklas forteller om daglige trusler og flere rettssaker etter drapstrusler mot ham og familien.
Likevel sier de at hendelsene i seg selv ikke var hovedgrunnen til at de sluttet. Problemet, mener de, var oppfølgingen.
– Du får en liten debrif i etterkant, men du får ikke noen oppfølging etter det, sier Niklas.
Fra 2014 til 2015 var det registrert 316 avganger blant ansatte i norske fengsler. I 2023–2024 hadde tallet økt til 444, og siden har det ligget på over 400 avganger i året, viser KDI-tall ABC Nyheter har fått innsyn i.
De tidligere fengselsbetjentene understreker at det ikke først og fremst var volden som fikk dem til å forlate kriminalomsorgen. De peker på flere andre forhold.
Både Kriminalomsorgsdirektoratet og Ullersmo har fått tilsendt kritikken til de tidligere fengselsbetjentene. Ullersmo fengsel skriver at ansatte skal følges opp etter uønskede hendelser og at de «tar sterk avstand fra de holdningene som tidligere ansatte viser til i deres henvendelse». Les hele svaret deres lenger ned i saken.
KDI har foreløpig ikke svart på kritikken. Et eventuelt svar vil legges inn etter publisering.
Annonse
Les også: Vil endre Nav: – Vi har litt å lære
3,4 ganger så mye vold – mindre sikkerhet
Voldsepisoden illustrerer det de fire mener over flere år har vært en negativ trend der det er mer vold blant innsatte og lavere sikkerhet for ansatte.
Tall ABC Nyheter har fått innsyn i, bekrefter det. I 2018 registrerte KDI 181 avvik med registrert fysisk vold i året. I 2024 hadde dette tallet steget til 623, altså 3,4 ganger så høyt.
Også antall registrerte trusler var rekordhøyt i 2024, med 928 registrerte avvik, opp fra 534 i 2018.
Antall avvik sank igjen i 2025, men registrert fysisk vold ligger fremdeles langt høyere enn tidligere år.
Økningen skyldes i stor grad innsattbildet, ifølge de fire.
– Da jeg startet hadde de en slags «kode» – et hierarki. Det var alltid noen i den litt eldre garde som styrte litt som var urørlig, men de var høflige og rolige, forteller Inga, som sluttet i kriminalomsorgen i 2020.
Dette endret seg den siste perioden hun jobbet der. Nå har innsatte mindre respekt for fengselsbetjentene, og det er mer uro i fengslene, mener hun.
– Det spiller ingen rolle hvem du er. De er bare ute etter å lage faenskap. Det begynner å bli så mange gjengungdommer nå. De er livsfarlige, sier Niklas, som forlot yrket i 2021.
Annonse
– Var dere noen gang redde på jobb?
– Ja, svarer alle i kor, som om det var det mest åpenbare spørsmålet.
– For min del ble sikkerheten veldig faset ut til slutt. Sikkerheten spilte ikke noen rolle lenger, sier Niklas.
Han mener at før han sluttet i kriminalomsorgen, var det til tross for mer vold og våpen blant innsatte, mye strengere når de fikk gjennomføre romkontroller og visitasjoner.
– Da går du i et miljø hvor du vet at det kan ligge våpen hvor som helst. Og du jobber med en innsattmasse hvor noen er veldig ustabile, sier han.
Les også: Arina Aamir (20) er redd for å gå ut: – Villige til å gjøre hva som helst for å tie stemmen min
Mener «trynefaktor» avgjorde
Trine hadde nesten 18 år bak seg i kriminalomsorgen da hun sluttet i 2019. Hun hadde jobbet som blant annet fengselsbetjent, avdelingsleder og førstebetjent. Da hun sa opp, var det hun som hadde ansvar for å få alle planene til å gå opp.
– Jeg kom med forslag til hvordan vi kunne gjøre ting bedre, men ble ikke hørt. I stedet ble jeg dyttet på flere oppgaver, forteller hun.
Inga trivdes lenge i fengselet, men opplevde etter hvert at hun ikke fikk nok utfordringer eller muligheter til å utvikle seg videre.
Niklas beskriver på sin side en stadig sterkere følelse av bare å være «et navn på en liste».
– Du er stolt av deg selv fordi du føler at du har gjort en god jobb den dagen, men ingen i ledelsen ser deg. Jeg følte meg lett erstattelig.
Trine nikker og forteller:
– Ja, det fikk jeg beskjed om under min sykemelding. «Du må huske at alle kan erstattes», fikk jeg beskjed om.
De tidligere betjentene mener også at det manglende kravet til lederkompetanse har gjort at personlige relasjoner og det de kaller «trynefaktor», kunne få betydning for hvem som fikk lederstillinger.
– Hvis du utfordrer det satte systemet, er du en trussel. Det er så få stillinger som er annerledes enn betjentstillingen, og da ønsker man ikke at noen utfordrer deg i den stillingen, sier Inga.
– Når nivået under toppledelsen sitter med mer kunnskap, og så utfordrer ledelsen, får du beskjed om at du er et gnagesår, og du får ikke den stillingen du har søkt på selv, legger Trine til.
Ullersmo fengsel skriver i en e-post til ABC Nyheter at ved rekruttering gjelder kvalifikasjonsprinsippet. Les hele svaret deres lenger ned i saken.
Les også: Advarer om ulovlige Facebook-grupper – renter opp mot 100 prosent
– Gråt nesten hver dag
De tidligere fengselsbetjentene forteller at noe av det tyngste ved jobben var at belastningen ikke alltid ble igjen på jobb. For flere fulgte den med hjem.
– Når jeg kom hjem fra en helgevakt måtte det være stille. Kom det gjester klikket jeg. Det var en mørk sky, forteller Inga.
De andre kjenner seg igjen.
– På slutten av Ullersmo tror jeg at jeg gråt nesten hver dag etter jobb, fordi jeg var så frustrert. Ting funket ikke, forteller Trine.
Niklas opplevde at han ble en dårligere versjon av seg selv:
– Jeg ble til slutt en person som var forferdelig å være rundt. Både på jobb og hjemme. Det gikk utover alle rundt meg. Jeg var konstant sur, sier han.
Trine forteller at hun på et tidspunkt ble sykmeldt.
– Jeg husker jo at jeg ble sykmeldt fordi jeg hadde litt for stor arbeidsbelastning. Jeg fikk lammelser i armen og dro til legen. Jeg tenkte ikke at jeg skulle bli sykmeldt, men han sa: «Du får ikke lov til å jobbe.»
Da hun kom tilbake på jobb, opplevde hun at arbeidsgiveren avviste at plagene kunne skyldes jobben.
– Når man blir møtt med sånt ...
Trine stopper opp, trekker pusten, og fortsetter:
– Det er gjentakende. Det er ikke bare én hendelse. Jeg ble ikke hørt.
Trine er langt fra den eneste fengselsbetjenten som har blitt sykmeldt. Siden 2018 har totalt sykefravær blant ansatte i norske fengsler ligget på mellom 8,2 og 10,6 prosent i året, viser tall ABC Nyheter har fått innsyn i.
Til sammenligning var det gjennomsnittlige totale sykefraværet i Norge 6,57 prosent i 2025, ifølge Nav.
De fire beskriver også en kultur hvor belastende opplevelser i stor grad ble sett på som noe man måtte tåle som fengselsbetjent.
De forklarer at de siden KRUS har vært forberedt på hvordan alvorlige hendelser er en del av arbeidshverdagen, men mener at det ikke har vært nok oppmerksomhet rundt hvordan vold, trusler og andre belastende hendelser faktisk påvirker de ansatte over tid.
Les også: Turister kommer med olabukse og snø til knærne: – Må tåle litt voksenkjeft
Lav lønn og lite fleksibilitet
Jobben som fengselsbetjent er risikofylt og belastende, samtidig som arbeidstiden er ubekvem og lite flebsibel. Det gjenspeiles ikke i lønnen, mener de tidligere fengselsbetjentene.
De mener også at turnusen er vanskelig å kombinere med familieliv.
– Lønn og fleksibilitet er store årsaker til hvorfor folk slutter, sier Stine.
Niklas forteller at han det siste året i jobben som førstebetjent jobbet påske, pinse, mange røde dager og nattevakter.
– Da hadde jeg en total inntekt på 517.000 kroner, sier han, og legger til:
– Nå tjener jeg ganske mange hundre tusen mer.
Arbeidstimene er ikke færre – heller tvert imot. Forskjellen, mener de, er friheten til å styre arbeidshverdagen selv. Har de syke barn eller trenger å flytte på en oppgave, kan noe gjøres senere på kvelden eller i helgen.
ABC Nyheter har ikke sett lønnsslippen til Niklas. Median årslønn for fengselsbetjenter i Norge er 670.800 kroner i 2026, ifølge Utdanning.no. I august 2025 ble det forhandlet frem en ekstraordinær pott til lønn med formål å rekruttere flere fengselsbetjenter. Resultatet ble 30.000 kroner i tillegg til alle fengselsbetjenter, samt noen minstelønnsnivåer.
Les også: Alexandra Tangens «Kabin» inn på toppliste: – Måtte sparke fem stykker på én uke
– Venter bare på at det smeller
I dag sitter alle fire på samme Mesta-kontor på Kløfta. Forskjellen på hvordan de har det, er stor.
– Jeg har fått tilbakemeldinger på at jeg er en helt annen fyr. De hjemme merker det veldig godt. Jeg er ikke irritert hele tiden. Mitt eget vesen er noe helt annet, sier Niklas.
Trine gråter ikke etter jobb lenger, hun har fått en helt annen selvtillit i jobben, og opplever nå at jobben hun gjør er viktig og blir verdsatt.
– Jeg også føler at jeg har vokst ekstremt mye. Det sier de hjemme også. Jeg har ikke den tunge skyen der lenger, sier Inga.
Men selv om de selv er ute, bekymrer de seg for dem som er igjen. Når erfarne ansatte forsvinner, mener de at fengslene mister både kompetanse og trygghet.
– Vi venter bare på at det smeller, sier Niklas.
De mener også at høy turnover og mangel på folk truer det de en gang likte best ved jobben: muligheten til å gjøre noe mer enn å passe på at innsatte blir værende bak låste dører.
– Du sitter igjen med en kriminalomsorg som bare er oppbevaring av innsatte. Da blir det ikke noen god rehabilitering, sier Niklas.
Les også: De bor i Norge, men har null norske venner: – Norge er ikke for alle
Romerike fengsel: – Tar sterk avstand
Ullersmo ligger under Romerike fengsel. Fengselsleder Ole Jonny Rydland opplyser til ABC Nyheter at de av hensyn til taushetsplikten ikke kommenterer personalsaker eller konkrete forhold knyttet til innsatte og sikkerhet.
«Vi tar sterk avstand fra de holdningene som tidligere ansatte viser til i deres henvendelse», skriver han.
På generelt grunnlag opplyser Rydland at ansatte som utsettes for belastende hendelser, skal følges opp med avlastings- og oppfølgingssamtaler og tilbud om bedriftshelsetjeneste. Eventuelle avvik skal meldes i arbeidsgivers avvikssystem.
Han skriver også at arbeidsrelatert sykefravær følges særskilt opp, og at Romerike fengsel de siste tre årene har hatt en jevn nedgang i sykefraværet. Nå ligger det i gjennomsnitt på mellom sju og ni prosent.
«Oppfølging av sykefravær er et satsingsområde for hele Kriminalomsorgen».
Rydland legger til grunn «at det kan være ulike oppfattelser av arbeidsmiljøet», men viser til medarbeiderundersøkelsen fra 2025. Den mener han at viser «klare indikasjoner på godt samarbeidsklima, engasjement og utvikling».
Ved ansettelser følges kvalifikasjonsprinsippet, og ansattrepresentanter er med både i intervjuene og i ansettelsesrådet, opplyser han.
Rydland erkjenner at turnusarbeid kan være belastende og lite fleksibelt, men påpeker at turnusene vurderes sammen med tillitsvalgte og vernetjenesten, og at fengselet tilbyr en egen livsfaseturnus for ansatte som trenger mer fleksibilitet.
Alle som slutter, får også tilbud om en sluttsamtale.
«Det å beholde ansatte er et satsingsområde i hele Kriminalomsorgen. Og på lokalt nivå er Romerike fengsel opptatt av å jobbe for et godt arbeidsmiljø».
