Nye Norge

Frp ber regjeringen skrote planer om ny utdanning

Hundrevis forlater norske fengsler hvert år, og regjeringen vil endre fengselsutdanningen. Det møter kraftig motstand fra Frp.

Jon Engen-Helgheim
Jon Engen-Helgheim (Frp).
Publisert Sist oppdatert

ABC Nyheter har den siste tiden skrevet en rekke saker om arbeidslivet i norske fengsler:

Sykefraværet ligger langt over gjennomsnittet, registrerte voldshendelser har skutt i været, og tidligere ansatte forteller om en svært psykisk belastende arbeidshverdag.

De siste årene har flere hundre ansatte forlatt bransjen årlig.

Samtidig skal den nåværende lønnede toårige utdanningen for fengselsbetjenter erstattes av en ubetalt treårig bachelor i straffegjennomføring.

Det får leder av justiskomiteen på Stortinget, Jon Engen-Helgheim (Frp), til å reagere.

Statssekretær Marte Ingul mener utdanningen vil gjøre fengselsbetjentene mer rustet til å stå i jobben over tid.

Dette er planen for den nye fengselsutdanningen

  • Regjeringen varslet i juni 2025 at dagens toårige fengselsbetjentutdanning skal gjøres om til en treårig bachelor i straffegjennomføring.

  • I slutten av juni 2026 presenterte regjeringen den konkrete organiseringen: Den nye utdanningen skal tilbys fra 2027 ved den nye Høgskolen for kriminalomsorg (HKO), som erstatter dagens Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS).

  • Dagens heltidsutdanning er lønnet. Med den nye bacheloren skal studentene i stedet kunne søke ordinært lån og stipend fra Lånekassen.

  • Regjeringen begrunner omleggingen blant annet med at fengselsbetjenter møter mer komplekse utfordringer, og ønsker mer kompetanse innen blant annet psykiske lidelser, rus, konflikthåndtering og juss.

  • Pengene som i dag brukes på lønn under utdanningen, skal blant annet brukes til å finansiere omleggingen og til å styrke kriminalomsorgen, blant annet gjennom økt lønn til ansatte.

Ber regjeringen snu

Engen-Helgheim mener planene bør skrinlegges.

– Regjeringen må droppe planene om treårig bachelor for å bli fengselsbetjent. Dette vil overakademisere utdanningen og gjøre rekrutteringen tyngre, sier han til ABC Nyheter.

Leder av Justiskomiteen på Stortinget, Jon Engen-Helgheim (Frp).
Leder av Justiskomiteen på Stortinget, Jon Engen-Helgheim (Frp).

Han mener det er et paradoks å gjøre utdanningen lengre i en situasjon der kriminalomsorgen allerede mangler ansatte.

– Vi har tidligere klart å skape svært gode resultater med tanke på for eksempel rehabilitering uten en slik utdanning. Det er et paradoks at man skal gjøre utdanningen tyngre og lengre når man har mangel på folk.

ABC Nyheter om arbeidslivet i norske fengsler

ABC Nyheter har i høst skrevet en rekke saker om arbeidslivet i norske fengsler.

Les sakene som er publisert hittil her:

Målet er å få flere til å bli

Ingul har fått forelagt kritikken. Hun svarer med å peke på at den nye utdanningen ikke innebærer noen endring for dem som allerede har fullført KRUS.

– Den innebærer ingen endring for dem som allerede er utdannet, men bachelorgraden og det desentraliserte utdanningstilbudet skal gi de ansatte mer av det de trenger i arbeidet sitt, og vil gjøre dem bedre rustet til å håndtere dagens sammensatte utfordringer innenfor murene, sier hun.

Statssekretær Marte Ingul.
Statssekretær Marte Ingul.

Statssekretæren mener endringene vil gjøre det lettere for ansatte å bli værende i yrket:

– Målet er at mer kompetanse samlet skal gjøre de ansatte bedre rustet til å stå i jobben over tid, noe som vil styrke bemanningen på sikt.

I stortingsmeldingen Straff som virker viser regjeringen også til at omleggingen blant annet skal frigjøre midler til økt lønn og andre tiltak i kriminalomsorgen, og bidra til å heve statusen til utdanningen og yrket.

Regjeringen har samtidig etablert en desentralisert fengselsbetjentutdanning. Der kan ansatte ta utdanningen på deltid samtidig som de jobber i fengsel. Målet er å gjøre utdanningen mer tilgjengelig i hele landet og styrke bemanningen både på kort og lang sikt.