Nye Norge
Slo alarm – KDI erkjenner belastende arbeidssituasjoner
De fortalte om frykt, «trynefaktor» og manglende oppfølging. Nå svarer KDI på kritikken.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Belastende arbeidssituasjoner er en årsak til at enkelte ønsker å slutte i etaten, erkjenner Kriminalomsorgsdirektoratets HR-direktør Trine Gamst.
Lørdag publiserte ABC Nyheter en sak om fire tidligere fengselsbetjenter som har forlatt yrket.
De fortalte om mer vold, dårligere sikkerhet for ansatte, «trynefaktor» og en arbeidshverdag som over tid ble svært belastende.
– På slutten av Ullersmo tror jeg at jeg gråt nesten hver dag etter jobb, fordi jeg var så frustrert. Ting funket ikke, fortalte Trine.
De fire er en del av en større utvikling: De siste årene har mellom 300 og 444 ansatte forlatt norske fengsler årlig.
Nå svarer Kriminalomsorgsdirektoratet på den omfattende kritikken.
KDI erkjenner problemet, men viser samtidig til flere tiltak for å beholde ansatte.
Ikke lest saken ennå? Les den her:
Annonse
Annonse
– Noe vi ønsker å forebygge
Ifølge KDI er det sammensatte årsaker til at ansatte forlater kriminalomsorgen.
Gamst trekker fram lønn, karrieremuligheter, nye utfordringer og for noen høyt arbeidspress.
«Samtidig må vi erkjenne at enkelte ansatte ønsker å slutte i etaten på grunn av belastende arbeidssituasjoner. Dette er selvfølgelig både trist og noe vi ønsker å forebygge», skriver direktøren.
Samtidig starter det flere ansatte enn det slutter, påpeker hun.
Fra mars 2025 til mars 2026 sluttet 440 ansatte i ytre etat, mens 546 ble ansatt – en netto økning på 106, opplyser KDI.
Etter ABC Nyheters sak om «flukten» fra fengslene skrev forbundsleder Tor Erik Larsen et debattinnlegg. Han mener manglende politisk satsing og svak ledelse har svekket både arbeidsmiljøet og rehabiliteringen. Les innlegget her:
Svarer på kritikken etter voldshendelser
I ABC Nyheters forrige sak fortalte de tidligere fengselsbetjentene at oppfølgingen etter alvorlige hendelser ofte var mangelfull.
– Du får en liten debrif i etterkant, men du får ikke noen oppfølging etter det, fortalte Niklas Karlsmoen.
Annonse
KDI svarer at kriminalomsorgen har etablert nasjonale rutiner gjennom «Strukturert etterarbeid ved belastende hendelser» (SEB).
Formålet er å sikre god oppfølging, forebygge belastningsreaksjoner og redusere risikoen for sykefravær.
«Oppfølging etter alvorlige hendelser skal være systematisk og ivaretakende», skriver Gamst.
Niklas fortalte også at han opplevde å bli kritisert foran kolleger dagen etter en alvorlig voldshendelse.
KDI vil ikke kommentere hendelsen, men skriver at ansatte skal møtes med «respekt, støtte og god oppfølging», og at tilbakemeldinger skal gis konstruktivt.
Direktøren peker på at risikoen for vold og trusler påvirkes av innsattgruppen.
Flere innsatte har alvorlige psykiske helseutfordringer, og en større andel er dømt for mer alvorlig kriminalitet. Det gir ifølge Gamst mer komplekse behov.
«Alle kan erstattes»
Trine fortalte også at hun under en sykmelding skal ha fått beskjeden: «Du må huske at alle kan erstattes».
KDI vil ikke kommentere den konkrete hendelsen, men skriver at opplysninger om mulig arbeidsrelatert sykefravær skal tas på alvor.
Annonse
Direktoratet understreker imidlertid at sykmeldte ansatte og personer i en krevende arbeidssituasjon skal møtes med respekt, omsorg og saklig oppfølging.
«Formuleringer som kan oppleves som nedsettende eller bagatelliserende, er ikke i tråd med god personaloppfølging», skriver Gamst.
Hun mener KDI systematisk har jobbet med å få ned sykefraværet, og peker på at det de to siste årene har vært lavere.
Dette har de gjort
KDI viser til en rekke tiltak som er satt i verk for å styrke arbeidsmiljøet, redusere sykefraværet og få flere ansatte til å bli værende:
«En bra dag på jobb»: Et landsomfattende arbeidsmiljøtiltak i samarbeid med NAV Arbeidslivssenter, basert på forskning fra STAMI. Målet er å styrke dialogen mellom ledere og ansatte og jobbe mer systematisk med arbeidsmiljøutfordringer.
Ny nasjonal veiledningstjeneste: Tjenesten består av fire psykologspesialister, og ytterligere to er under rekruttering. De skal gi veiledning og råd til ansatte og ledere og bidra til å forebygge belastningsreaksjoner.
«Personalomsorgen»: En digital kurspakke med opplæring i belastningspsykologi og psykososial forebygging.
Kulturutviklingsarbeid: Kriminalomsorgen jobber med tiltak som skal styrke åpenhet, medvirkning, samarbeid og tillit mellom ansatte og ledere.
Leder- og personalhåndbok: Det er etablert en lederhåndbok og en revidert personalhåndbok for å sikre en mer enhetlig personalpraksis.
Lederutviklingsprogram: Nær 400 ledere har siden 2023 gjennomført programmet, som blant annet handler om arbeidskultur, kommunikasjon, krevende samtaler og praktisk personalledelse.
Forskningsprosjekter: Kriminalomsorgen deltar i to forskningsprosjekter som ser på årsaker til sykefravær og hvordan sykefravær følges opp.
Bekymret for å miste erfaring
De fire tidligere fengselsbetjentene uttrykte også bekymring for at fengslene mister viktig kompetanse når erfarne ansatte slutter.
– Vi venter bare på at det smeller, sa Niklas.
KDI anerkjenner at de står overfor utfordringer.
Annonse
«Høy turnover og mange kommende pensjoneringer kan utfordre kompetanse, kontinuitet og sikkerhet dersom vi ikke lykkes med rekruttering og med å beholde medarbeidere», skriver direktøren.
Samtidig peker KDI på at 77 prosent av de ansatte har mer enn ti års erfaring i etaten.
Direktoratet mener dette gir et godt grunnlag for å videreføre og utvikle kompetansen i kriminalomsorgen.
– Konkurransedyktige vilkår
Lønn var også blant årsakene de tidligere ansatte trakk fram.
KDI skriver at de er opptatt av å tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår.
I 2025 hadde fengselsbetjenter en lønnsvekst på 10,7 prosent. Gjennomsnittslønnen inkludert turnustillegg var ifølge direktoratet rundt 690.000 kroner, mens minimumsavlønningen for nyutdannede fengselsbetjenter i utlyste stillinger er 525.000 kroner.
KDI understreker samtidig at lønn bare er én av flere faktorer.
På kritikken om «trynefaktor» svarer KDI at faste lederstillinger lyses ut offentlig og besettes etter kvalifikasjonsprinsippet.
