Spurte over 800 lærere om dagens elever: – Alt var bedre før

Alle samtalene med de 812 lærerne åpnet med det samme åpne spørsmålet:

«Som erfaren lærer, hva mener du er de største forskjellene mellom elevene du underviser i dag og dem du underviste for over 20 år siden?»

– Jeg ble overrasket over at det var så mange av lærerne som vektla det samme, sier Johannes Lunde Hatfield, som ledet studien, til ABC Nyheter.

Han er professor ved fakultetet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet.

Den vanligste tilbakemeldingen gikk på grenseløs atferd, flere rapporterte om vold, og en rekke forklarte at foreldrene ofte tar barnas «parti» i dag. 

Svært få påpekte ting som har blitt bedre.

Det er flere grep som skal til for å endre utviklingen, men noen er mer prekære enn andre, mener Hatfield.

Lese- og matteferdighetene har rast

Motivasjonen bak prosjektet var todelt, forteller Hatfield.

For det første tok venner og familiemedlemmer ansatt i skolen ofte opp de samme temaene og frustrasjonene i samtaler.

Den andre delen gikk på en nysgjerrighet rundt hvorfor resultatene i skolen har stupt de siste 20 til 30 årene.

– I takt med at resultatstyring kom inn i skolen, har resultatene gått ned. Det har vært et fokus på å kvalitetssikre skolen og blitt lagt ned masse ressurser. Men vi ser på ulike satsingsområder at det ikke har lyktes i forhold til formålet, påpeker Hatfield.

Hva kommer det av?, lurte han på.

Fra 2000 til 2022 har norske elevers leseferdigheter falt med 28 poeng, i PISA-undersøkelsen. 

Fra 2003 til 2022 har elevenes ferdigheter i matematikk falt med omtrent 27 poeng. Det gjør Norge til landet med den 68. dårligste resultatet blant 71 land. 

Les også: Har du en av disse jobbene? Da får du leie billigere av Frode

Funn: Dårligere oppførsel, konsentrasjon og utholdenhet

Konklusjonen fra lærerne var tydelig: Det er stor forskjell på elevene for 20 år siden og i dag – og det meste har utviklet seg i negativ retning. 

Mange av lærerne tok opp hvordan elever i dag generelt oppfører seg dårligere og har mindre respekt for lærere.

– Det er den mest nevnte kategorien i grunnskolen, spesielt barneskolen, forteller Hatfield.

Det lærere på videregående tok opp mest, var den faglige kompetansen. Både lærere på videregående og ungdomsskolen formidlet at de er bekymret for mangelen på grunnleggende ferdigheter i matte, lesing og problemløsning.

Dagens elever sammenlignet med elevene for 20 år siden, ifølge lærerne i studien:

• Oppfører seg dårligere og har mindre respekt for læreren.
• Er mindre motiverte og nysgjerrige.
• Har dårligere konsentrasjon, faglig utholdenhet og evne til dybdelæring.
• Har behov for mer individuell oppfølging.
• Føler på mer stress og press.

I samtalene var det spesielt noen temaer som dukket mye opp, forteller forskeren. Han tar oss gjennom et utvalg av dem:

Konsentrasjon og utfordringer med dybdelæring

79 lærere tok opp at elever i dag forventer at all læring skal være gøy, kommer det frem av studien.

Oppgaver som krever langsom og bevisst tenking, unngås ofte – og mange elever sliter med tradisjonelle læringsmetoder som ikke involverer skjerm.

«Noen elever venter rett og slett på at læreren skal gi svaret i stedet for å prøve å tenke gjennom problemer selv», fortalte en av lærerne.

Ifølge Hatfield skyldes dette at mye digital læring er underholdende og gir elevene svaret raskt. Dermed er det både lite motiverende og uvant å skulle sette seg dypere inn i noe, forklarer Hatfield. 

Elevene evner for eksempel i mye mindre grad å lese langt. Mange kan slite med så lite som syv sider og deretter svare på spørsmål om det de leste, forklarer han.

– Skal jeg ikke se barna vokse opp?

nyheter

– Det er mer mentalt slitsomt å gjøre det nå, sier forskeren.

Dette har samfunnet tilpasset seg, forteller han:

– Nivået på tekst i lærebøker er forenklet i stor grad. Samme nivå på bøker som var ment som hjelpebøker før i tiden, brukes som hovedbøker i dag. Det var mye mer stoff før. Nå står det punktvis.

Blant noen av tingene lærere i undersøkelsen har sagt om dagens elevers evne til å konsentrere seg og drive med dybdelæring, er følgende:

• «Det er vanskelig å få elever til å lese en hel bok. De foretrekker kortere artikler eller blogger, og mange velger bøker som ligger betydelig under alderstrinnet.»
• «Mange elever har ikke lest en hel bok på flere år – de skummer bare sammendrag på nett.»
• «Elever som hovedsakelig bruker fritiden sin på dataspill, er ofte urolige og har problemer med konsentrasjon i faglige sammenhenger».
• «Elever blir kontinuerlig avbrutt av digitale impulser, noe som hemmer evnen til å opprettholde kontinuitet i oppgaver. Når de møter motgang, gir de opp og går videre.»
• «Sammenlignet med elever for 20 år siden er dagens elever langt mindre arbeidsomme. De tar ting lettere og kjeder seg eller gir opp raskere.»

Les også: Evy-Ann begynte å miste håret da hun var 13 år: – Jeg har sagt nei til mye jeg egentlig vil være med på

Klasseromsdisiplin og foreldre som tar barnas «side»

Grenseløs atferd har blitt en stor utfordring i grunnskolen, rapporterte usedvanlig mange lærere.

– Veldig mange vektlegger at når elever møter motstand i forhold til forventningene deres, kan de slå seg mye fortere vrang. Det gjør at det er flere elever som er urolige og rastløse, og som ikke mestrer helt det å være en del av det sosiale, rett og slett. De sliter med selvregulering, sier han.

Noen rapporterer også om mer aggressiv og voldelig atferd i grunnskolen, spesielt på barneskolen.

– Flere forteller om fysiske angrep. Og en stor undersøkelse bekrefter at det er en tendens i alle vestlige land i Europa.

En økende vekt på individuelle elevrettigheter har undergravd lærernes autoritet – og ofte skyldes det blant annet at foreldrene utfordrer lærernes autoritet, forklarer Hatfield.

– Det kan være hendelser som har skjedd over tid i et klasserom, og så blir det rapportert til rektor, men så blir ikke læreren hørt. Det er oftere at foreldre tar barna sine i forsvar og skylder på læreren – for eksempel ved å mene at det er undervisningen det skyldes.

Det gjør at mange lærere sier at de føler seg maktesløse, forklarer forskeren.

– Det er pålagt med et fokus på medvirking og elevdemokrati, men det virker som at de rollene misforstås litt. En del lærere sier at de føler at de har mindre autoritet, fordi de har mindre muligheter til å sanksjonere.

Blant andre uttalelser fra lærerne knyttet til deres opplevelse av klasseromsdisiplin er:

• «Noen elever i dag spiller et spill eller fører en kamp mot lærerens autoritet når de møter motstand, noe som i verste fall kan føre til en § 9 A-sak mot læreren – noe elevene er fullt klar over.»
• «Foreldrebekreftelse som forsvarer barnet i situasjoner der det ikke klarer å tilpasse seg klassemiljøet, bidrar til videre uønsket problematferd.»
• «Elever i dag vil bestemme selv og foretrekker å velge hva de vil gjøre, og motsetter seg ofte instrukser som ikke samsvarer med deres umiddelbare ønsker.»
• «Generasjon Z-elever forventer at skolen organiseres etter deres personlige timeplaner og preferanser. Det er nå vanlig at elever utfordrer fastsatte datoer for prøver og seminarer.»
• «Strukturen mellom lærere og elever er langt flatere i dag. Elever føler seg mer berettiget til å argumentere for personlige ønsker enn tidligere.»

Les også: Fedmeekspert: Dette vet vi om bivirkninger av vektreduserende medisin på lang sikt

Stress og press

Stress og press er ord som brukes mer på videregående og ungdomsskolen, forteller Hatfield.

– Elevene er redde for å ikke være god nok, og redd for å svare feil, sier forskeren.

Langt flere spør nå om å få slippe ulike oppgaver. Det kan blant annet innebære å få fritak fra presentasjoner.

– Man ønsker å slippe vanskelige situasjoner som egentlig kunne vært god eksponeringsterapi. Man slipper å ha det litt ubehaglig.

Lærerne føler seg ofte presset til å tilrettelegge deretter, forklarer han. Det merker han selv som professor. 

Fikk viruset på ferie i Thailand: – Ikke til å spøke med

nyheter

– De siste fem til syv årene, blant de yngste studentene, har vi sett at mange flere søker fritak. Og det er kjempemange flere studenter som søker tilrettelegging.

– Det kan være helt krise hvis man skal holde presentasjon. Vi kan få beskjed om at studenten ikke får sove og får nervesammenbrudd om en må gjøre det – og da er det vanskelig å skulle presse studenten, sier han. 

Blant andre sitater fra lærerne i undersøkelsen knyttet til elevers økte opplevelse av stress, er følgende:

• «Det er en økning i unngåelse av oppgaver og aktiviteter som oppleves som ubehagelige, som lekser, turer, svømming eller garderobesituasjoner.»
• «Elever i dag er mer sårbare og opptatt av press og stress. Mange er dypt redde for å skille seg ut og for ikke å oppføre seg i tråd med opplevde sosiale normer.»

Les også: Dette mener eksperten må til for å løse en av verdens største helsetrusler

Mangel på motivasjon, kreativitet og selvstendighet

På ungdomsskolen og videregående rapporterer lærerne at elever i mye mindre grad tør å gjøre ting uten en konkret oppskrift, kommer det frem av studien.

– Siden elevene er redd for å gjøre feil, vil de ha en konkret oppskrift til hvordan de kommer frem til svaret, forteller Hatfield.

Det henger også sammen med skjermen, mener han. 

Siden de digitale læringsfunksjonene gir deg svaret raskt og presenterer løsningen for deg – og du kan søke deg frem til svaret på nesten hva som helst – har det blitt mindre vanlig å ta feil.

ChatGPT er et eksempel på det, legger han til. Det gir deg både svaret og hvordan du kommer frem til det.

Jobber du deg ikke frem til svaret selv – og kjenner at du bruker deg selv – vil du også bli mindre motivert, mener Hatfield.

– Elevene går glipp av muligheten til å bruke seg selv og være kreativ, sier han.

Blant andre bemerkninger fra lærerne, er:

• «Elever tok tidligere ansvar for egen læring fordi det ble forventet. Nå antar mange at læreren skal skreddersy løsninger for dem.»
• «Flere elever er formålsløse og likegyldige til egen fremtid på grunn av mangel på indre verdier og mål.»

Les også: Ti år med allmenn vernplikt

Dette mener Hatfield er løsningen

Hatfield påpeker at det er viktig å erkjenne at det ikke er barn og unge som har forandret seg:

– Det er miljøet de omgås som er radikalt endret. Dette gir andre betingelser for atferd enn tidligere, sier han.

Bruker man ikke den delen av hjernen som krever litt av deg og som brukes ved dybdelæring, tror Hatfield at man bedøver evnen til å jobbe, konsentrere seg og stimulere hjernen. 

– Den effekten er bekymringsverdig, mener forskeren.

Blir løsningen å sette konsentrasjon og utholdenhet som nye satsingsområder som elevene skal måles på, frykter han at det vil gjøre det verre.

Så hva er løsningen?

– I tillegg til å se på effekter av den skolepolitiske styringen av dagens skole, er en del av løsningen å gjøre det mye enklere, svarer forskeren, og legger til:

– Det kan for eksempel være at en har en bok og en blyant, og så svarer man på spørsmål. Da har man færre kilder. Det er mer tradisjonell undervisning rett og slett, sier han.

– Kan man trekke konklusjonen at alt var bedre før?

– Jeg vil si ja faktisk, alt var bedre før, svarer forskeren.

Et veldig konkret og objektivt eksempel på det er de store forskjellene på leseferdigheter, påpeker han.

– Kanskje fremstår jeg litt enkel ved å si det. Man ville kanskje sagt det samme for 20 år siden. Men spørsmålet er om det skjedde like store forandringer i miljøet til elevene for 40 år siden og frem til 20 år siden, kontra de siste 20 årene. 

Svaret mener han er åpenbart: Det har vært veldig mye større endringer i miljøet de siste 20 årene, mye på grunn av digitaliseringen.